
Heisann og god ettermiddag!
I går satt jeg og så igjennom noen gamle fotoalbum, som jeg av og til gjør for å mimre litt. Kom over dette bilde, som er tatt på midten av 80-tallet en gang. Den gangen jeg fortsatt røyket rullings, hadde permanent i håret som var mørkt, ikke trengte å nappe grisebust på haken og overleppen og ikke minst veide en god del kilo mindre enn jeg gjør i dag.
Det er også før jeg måtte bruke briller/linser daglig for å se hva jeg holdt på med et stykke utenfor nesetippen.
Som barn hadde jeg lyst hår, og rundt konfirmasjonstiden hadde det blitt til en pen brunfarge. Da jeg nærmet meg 20 år så ble det komunegrått, og det syntes jeg lite om. Så jeg bestemte meg for å farge håret, først blåsvart og deretter til en farge som het sort tulipan, som jeg brukte til den ble fjernet fra hyllene. Sikkert for at den ikke var helt bra for verken hår eller hodebunn. På bilde over her har jeg gått litt lysere, og valgt mørke brunt.
Bilde er over 30 år gammelt, og jeg ser jo at jeg har forandret meg en god del siden den gangen. Ansiktet har fått noen flere rynker, som jeg har det helt fint med, og så har jeg igjen blitt helt lys i håret. Hårfargen gjør mye med et ansikt det er det ingen tvil om. Kommer jeg til å farge håret mørkt igjen? Nei, det vil jeg ikke gjøre, for det å hele tiden farge etterveksten er for mye jobb i tillegg til at det koster…
Vil jeg gjerne se så ung ut igjen i dag? Nei, det hadde bare sett merkelig ut syntes jeg. Om jeg noen gang skulle foreta noen inngrep i huden, så måtte det være å løfte øyelokkene om de begynte å henge så mye at de skjermer for synet. Å der er jeg ikke ennå 😉














