Heisann!
Ja da kommer et tilbakeblikk på et innlegg fra 9 år siden, 12 august 2015, hvor jeg besøkte Bogstad gård sammen med Bestisen og 2 venner. Innlegget består av bare bilder.
Tilbakeblikk: På tur til Gaustatoppen 2015
Heisann!
Ute er det litt blandet vær i dag. I det ene øyeblikket skinner solen, og i den neste så er det overskyet. Det blåser også ganske mye. Temperaturen ligger på 14,5C.
Fikk lyst til å komme med et lite tilbakeblitt. Denne gangen er det den flotte turen Bestisen Anne, vennene Terje og Matthew og jeg tok til Gaustatoppen i Telemark august 2015. Været var fantastisk med sol, så vi fikk sett den fine utsikten.
🚗🚗🚗🚗🚗🚗🚗🌞🌞🌞🌞🌞🌞🌞🌞🚗🚗🚗🚗🚗🚗🚗
Det har lenge vært et ønske å komme opp på Gaustatoppen, og på lørdagen lyktes det endelig. Sammen med Anne, Terje og Matthew dro jeg av gårde mot Telemark og toppen. Vi tok en aldri så liten lunchpause på Tuven senter i Notodden, og siden jeg nesten ikke hadde fått i meg noe mat før jeg dro passet det perfekt.
Da vi kom opp mot taubanen som skulle føre oss opp til toppen var det smekkfult med biler på den lille parkeringsplassen. Vi hadde ikke noe annet valg enn å få snudd bilen å parkert lenger ned i veien. Da vi kom opp og kjøpte billetter fikk vi vite at at det var ca 1,5 times ventetid. Det var kaldt å sitte der å vente, men vi hadde heldigvis tatt på oss godt med klær. Mange valgte å gå opp til toppen, men det var ikke et alternativ for oss.
Vi fikk etter hvert plass på en krakk, hvor vi satt med ørene på stilker hver gang mannen som kjørte toget inne i tunellen kom å ropte opp neste gruppe. Tiden sneglet seg fram, men endelig ble det vår tur.
Etter å ha blitt fraktet 800 meter inn i fjellet i et lite tog, var det ut for å gå over til taubanen som skulle ta oss de neste 1000 opp til toppen. Det var to rom som tilsammen tok 10 personer. Jeg er ikke glad i små rom, tunneller og mørke rom. Her var det alt på en gang, men utrolig nok gikk det veldig greit.
Utsikten fra toppen av Gaustatoppen var helt fantastisk, og med det knallværet var det en opplevelse å være der oppe. De andre tre trasket opp de siste meterne opp til fjellstua, men jeg hadde vondt i leddene mine så jeg valgte å ble igjen nede på platået. Jeg fikk tatt en god del bra bilder derfra. Vi ble der oppe en god stund å tok opp inn utsikten, og så på alle folkene som kom opp og som gikk ned.
Da vi skulle ned igjen var vi ikke forberedt på at vi måtte vente en evighet for å komme ned. For å gjøre en laaaaang historie kort, så endte vi opp med å vente i ca 3 timer inne i en mørk, kald og klam tunnell og tilslutt inne i rommet hvor taubanen gikk. Det var helt ulidelig siden jeg måtte et vist sted, men siden det ikke var noe toalett der vi var hadde jeg ikke noe annet å gjøre enn å holde meg. Akkurat når vi sto der i kø å ventet, syntes jeg at hele turen var bortkastet. Jeg kunne ikke glede meg over den flotte utsikten, men heldigvis så har minnene om ventetiden falmet og nesten blitt glemt.
Når vi kom ned i Rjukan dro vi bort til Rjukan Hytteby for å spise en sen, men velfortjent middag. Det var først da jeg kjente hvor sliten jeg egentlig var, og jeg var glad det ikke var jeg som skulle kjøre oss hjem igjen.
Det ble en lang dag, og klokka var nesten midnatt innen jeg var hjemme hos meg selv.
Flere minne kommer nok utover høsten tenker jeg.
Håper du får en fantastisk lørdag 🥰
Roadtrip til Atrå i Telemark
Hei og god morgen!
Ute er det en nydelig høstdag med sol, og helt vindstille etter noen dager med mye vind. Temperaturen ligger på +1,4C i skrivende stund.
Det har ikke blitt noe blogging på meg de siste to dagene, men nå er jeg tilbake igjen.
På fredagen ringte alarmen før dagslyset hadde kommet, og jeg mer eller mindre ramlet ut av sengen med øyne som var som blyantstreker. Årsaken til at jeg måtte opp så tidlig var at jeg og Bestisen skulle opp til Atrå i Telemark, og besøke min tante som jeg ikke hadde sett på ca 2 år. Hun er min biologiske mors søster. Det å kjøre i 2,5 – 3 timer hver vei alene syntes jeg er veldig slitsomt, så derfor spurte jeg om Bestisen ville være med. Det sa hun ja til, og jeg er så takknemlig for det 🥰
Vi hadde i forveien bestemt at vi skulle handle inn til en gryterett med tilbehør som vi skulle ha til middag. Så vi stoppet på Tuven senter i Notodden og kjøpte inn det vi trengte.
Det var en perfekt dag for en roadtrip, for solen skinte men oj som det blåste. Jeg ble helt utslitt i armene av å holde bilen igjen mot vindkastene på enkelte strekninger. Jeg hadde sagt til tante at vi ville være oppe rundt kl 11:30 og det klarte akkurat 😊 Bakeren hadde vært innom tante med noen stykker deilig Ostekake og Mor Monsen kake, som hun serverte oss til kaffe. Jeg hadde ikke drukket noe kaffe enda, så bare det alene var godt.
Praten gikk livlig om alt og ingenting, og tiden gikk veldig fort. Nesten litt for fort syntes jeg. Jeg hadde spurt tante i forveien om hun hadde noen bilder av min mor, som jeg enten kunne får eller kopiere og hun kom med flere poser som vi gikk igjennom. Noen av dem kunne jeg bare ta, mens andre brukte jeg Office Lens på mobilen til å kopiere. Jeg har hatt så veldig lite bilder av moren min, og ville gjerne ha noen flere både fra hun var ung og de som var nyere. Jeg spurte tante om hun hadde noen fra hun var barn, men nei det hadde hun ikke. Moren min lever jo ikke lenger så jeg kan jo ikke spørre henne om å få bilder. Det blir alt 9 år i februar siden hun døde.
Tante hadde nettopp fått seg et nettbrett, og hun hadde nevnt for meg i forveien at hun ville ha hjelp til å finne noen app’er sånn at hun kunne se noen gamle filmer og tv-serier. Det hjalp vi henne med, så håper jeg hun fikser å finne det hun vil se på.
Til slutt måtte vi begynne med maten, og jeg laget gryteretten mens tante og Bestisen ordnet med salaten. Vi skravlet oss igjennom matlagingen og mens vi spiste å kunne sikkert ha holdt på ennå, for det var ikke mangel på samtaleemner, hihi.
Når klokken ble 16 måtte vi bryte opp, og kjøre tilbake igjen til først Lørenskog og senere Oslo. Jeg hadde jo to puser som skulle ha medisin ved 20 tiden, og ville være hjemme i god tid så det ikke ble noe stress. Det gikk ganske radig helt til vi nærmet oss Drammen, da begynte trafikken å tetne og det gikk ikke så fort lenger. Egentlig ganske greit for jeg begynte å bli sliten i både hode og armene.
Jeg hadde tenkt til å ta mange bilder på turen, men endte opp med å ikke ta et eneste et. Langs Tinnsjøen er det jo så vakkert, men det finnes ingen steder å stopp for å ta bilder. Når vi kom til tante så var jeg mer opptatt av å snakke med henne og mobilen ble liggende urørt mesteparten av tiden jeg var der. Prøvde å finne et bilde av Atrå på nettet jeg kunne låne, men jeg fant ingen….
Dette ble et langt innlegg, og jeg håper du hang med til slutten 😉
Ønsker deg en riktig god søndag 🥰
#roadtrip #biltur #familiebesøk #atrå #tinn #telemark
