Først må jeg bare si at jeg ikke er den mest romantiske personen som finnes, og stort sett så liker jeg best å se på krim og action filmer. Allikevel er det noe med filmen Letters to Juliet som fenget meg, og når den sendes bare må jeg se den. Akkurat nå går den på TV2 Livsstil, vel den er snart slutt. Hvor mange ganger jeg har sett aner jeg ikke, og jeg kommer sikkert til å se den igjen neste gang den sendes ;o))
Handlingen foregår til dels i Italia, hvor Sophie er på førbryllupsreise med forloveden Victor. Sophie ender opp å tilbringe dagene mye alene, da forloveden er mer opptatt av å kjøpe inn vin og ost til restauranten han skal åpne i New York. En dag kommer hun til Juliet’s mur i Verona, hvor forelskede mennesker skriver små lapper og brev til akkurat Juliet. Der blir hun vitne til at en kvinne kommer å plukker ned alle brev og lapper å tar de med seg. Sophie følger etter og finner en gruppe kvinner som svarer på alle brev å lapper. Sophie blir med neste dag og henter lapper, og finner et brev som har blitt gjemt mellom noen stener i 50 år. Der Claire skriver om at hun måtte forlate sin elskede Lorenzo, og trenger råd. Sophie får skrive til Claire, og ballen begynner å rulle… Claire kommer til Verona sammen med barnebarnet Charlie, og sammen med Sophie begynner de å lete etter Lorenzo 💖
Disse er med: Sophie – Amanda Seyfried, Victor – Gael Garcia Bernal, Charlie – Christopher Egan, Claire – Vanessa Redgrave og Lorenzo – Franco Nero og mange flere.
Vi avsluttet litt tidligere enn vi pleier, Bestisen og jeg, når vi har hobbykveld.. Det var ene og alene for at det var ting som må være klar til i morgen, og de gjør seg ikke selv ;o))
Jeg hadde jo helt nye fargeblyanter som jeg skulle teste ut, og jeg er så fornøyd med dem. De var er litt hardere enn de jeg har brukt før, men ikke så harde at de ikke farger jevnt. Fargeutvalget er utrolig og man kan virkelig jobbe med skygger for å få fine effekter, hvis man ønsker.
Jeg syntes at jeg var veldig nøye, og farget inn veldig jevnt… Ser jo nå når det blir forstørret at det ikke var så jevnt allikevel, men det er ikke noe stress for jeg har en liten sak som jeg kan bruke å jevne ut fargene med.
Vi satt å jobbet i ca 5 timer jevnt med et lite avbrekk hvor vi spiste middag, men det er allikevel ganske mye jobb igjen på tegningen. Jeg liker godt når en tegning er detaljert, og det er mye å gjøre med dem. Nå er ikke så flink som mange andre til å sette sammen fargene, men jeg er stort sett fornøyd med mine resultatet. Selvsagt skjer det jo at jeg velger feil farge et sted, og alt blir bare tull…
Som jeg har fortalt før så liker Bestisen og jeg å drive med fargelegging, og vi pleier å bytte på å være hos hverandre på lørdagene med fargelegging. I dag kommer hun til meg, så nå er kjøkkenbordet ryddet og et ekstra bord satt opp ved siden av. Vi må jo ha plass til alle fargene våre, og kanskje noe digg å putte i munnen for å holde kroppen i gang, hihi!!
Noen uker før jul bestilte jeg meg disse fargeblyantene fra Wish. De er oljebasert og det er hele 160 av dem i mange flotte farger. Bestis hadde bestilt de tidligere i høst, og har allerede testet de ut å er så fornøyd med resultatet. I kveld skal jeg prøve dem for første gangen, og gleder meg til det. Vi har jo bestilt fargeblyanter før, og har betalt et svimlende beløp for dem. Disse fra Wish betalte jeg kr. 312,- med sendingen. Det er ikke ille ;o))
Akkurat nå holder vi begge på med den siste fargeboken til Johanna Basford, som er litt annerledes enn de andre bøkene hennes. Her er det i tillegg til tegningene også en fortelling til dem. Det er gøy å prøve noe nytt.
Nå kom Bestisen så da får jeg avslutt… Jeg skal legge ut noe av det jeg har gjort i et innlegg senere i kveld eller i morgen.
I går var jeg på middag hos Bestisen sammen med kusinen hennes Brit. Vi fikk servert en deilig skinkestek, som ble innkjøpt siste gangen vi var i Sverige rett før jul. Steken var på rundt 3 kg så det var rikelig med mat til oss tre, pluss at Bestis og jeg delte det som var igjen sånn at det blir til flere middager.
Steken ble saftig og god med en del fett her å der, men det er jo sånt som setter god smak på den. Som tilbehør hadde vi surkål til potetene. Bestisen hadde laget en utrolig god saus, som var kraftig med ikke for kraftig. Vi satt lenge ved bordet å koste oss med maten, og skravlet om alt som er ;o)) Ble kanskje litt vel mett, men sånn skal det være når man får god mat.
Til kaffen litt senere ble det is og julekaker som var hjemmelaget.. Jeg laget jo en Delfia-kake før jul, som det kun ble spist av på bursdagen min. Vurderte å ta den med, men droppet det. Litt dumt sånn i ettertid, for da hadde jeg kanskje blitt kvitt litt av den. Jeg er veldig glad i Delfia-kake til vanlig, men i år så har den bydd meg litt i mot. Har tatt den ut av kjøleskapet et par ganger, men endt opp med å sette den inn igjen…
Det ble en hyggelig kveld, og jeg var heller ikke så veldig sent hjemme igjen… Hadde jeg vært smart hadde jeg gått å lagt meg, men jeg ble sittende en god stund oppe i stua å se på tv og kose med pusene. Når jeg har vært borte fra dem noen timer, er de alltid veldig kosete ;o))
Før jul fikk jeg en hvit amaryllis av borettslaget, som nå har vokst seg stor og fin. Den har tre stilker og det ser ut til at jeg skal få blomster på alle 🤓
Sist gang jeg hadde en amaryllis, så gikk det ikke så bra. Den vokste seg stor og fin da også, og kom med fine blomster. Så glemte jeg å snu den en dag, og da jeg kom hjem fra jobb lå den på gulvet i flere deler 😔
For å slippe en gjentagelse av dette uhellet, ville jeg gå til anskaffelse av en bøyle amaryllisen kunne støtte seg til. Akkurat det skulle vise seg å ikke være så enkelt.
Jeg vet ikke hvor mange blomsterbutikker jeg var innom uten hell. Enten så de på meg som om jeg ikke var normal, eller så informerte de om at nei noe sånt hadde de dessverre ikke.
Til slutt fikk jeg tak i en på Plantasjen, som ligger i nærheten av der jeg bor. Er jeg glad for at jeg kjøpte den, helt klart for jeg glemmer hele tiden å snu og vende på amaryllisen.
I går ble jeg nok sittende oppe litt lenger enn jeg burde, så øynene var ekstra trange da alarmen uuuuulte på nattbordet kl 6 i dag. Det var ekstremt vannskelig å få kroppen ut av senga, og opp i stående stilling men jeg fikk det til. Hvordan, se det vet jeg ikke!! Det straffer seg å ikke komme seg i seng i normal tid. Kanskje guleroten til å komme seg opp var at det er den siste arbeidsdagen i dette året for meg.
Da jeg krabbet under dyna i går kveld snødde det store putevar, men til morran i dag var tåka kjukk som grøt oppe på de Stormfulle Høyder. Det var nesten to varmegrader ute, så snøen på bakken var ganske våt. Nede i Oslo sentrum var det helt klart, og ikke tegn til tåke.
I ettermiddag skal jeg til Bestisen på middag, og som tradisjonen er så blir det skinkestek med deilig og kraftig saus til. Det er mulig at kusinen også kommer, og det er bare hyggelig. Hun er en person som det er veldig lett å like ;o))
Denne listen med skikk og bruk, var lagt ut på alle bordene våre når jeg var på julebord med jobben for noen uker siden. Nå var ikke vårt julebord så utagerende, men man har jo hørt et og annet fra andre feiringer… Det er ikke mange dager igjen til Nyttårsaften, og da syntes jeg at disse punktene kan være relevante å greie å ha i bakhodet for enkelte.
Del gjerne med noen som du føler kan ha behov for å lese og lære litt skikk og bruk før festlighetene begynner…
For en stund siden bestilte jeg et smykke fra Wish, men av en eller annen grunn fant det aldri veien til min postkasse. Hvor det har havnet er ikke godt å si, men pakkene er jo så små at de lett kan gå i stykker eller bare bli borte. Jeg hadde betalt for smykket, og fikk beløpet godskrevet… Jeg ville jo fortsatt ha smykket, så et par uker før jul bestilte jeg det på nytt sammen med matchende øredobber.
Disse smykkene er inspirert av tv-serien Outlander, hvor også en av bøkene heter Dragonfly in amber. Det betyr Øyenstikker i rav på norsk.
I går kom øredobbene, og i dag kom endelig anhenget og jeg jublet. Nå er ikke stenene ekte rav, men det gjør ingenting for jeg syntes de er fine allikevel jeg ;o)) Jeg er også veldig begeistret i keltiske smykker med knutene som gjør dem så unike.
Jeg har en stor kurv i stua full av garn, og mye av det er restegarn etter andre prosjekter.
I tillegg har jeg også noe garn, som jeg har kjøpt for å strikke pulsvarmere av. Det er bare det at dette garnet er så oppstykket, at jeg ikke kommer mer enn noen runder før det er stopp. Derfor har det blitt liggende i kurven å ta opp plass.
Så fant jeg ut at det kunne jo bli pulsvarmere av dette garnet allikevel, men i stedet for å bruke strikkepinner så bruker jeg Easy knit loomen min.
Man kan strikke det meste på disse lommene, men det er kanskje litt mer innviklet. I alle fall hvis man skal prøve seg på noe annet enn lue, skjerf og pulsvarmere. Jeg har sett det bli gjort på YouTube, og det kan nok hende jeg tester det ut på et tidspunkt.
På disse pulsvarmerne har jeg valgt å gjøre de ekstra lange, og de rekker fra albuen og ned over fingrene mine. Jeg brukte to tråder fra forskjellige farger for å live dem opp litt.
De fleste jeg har laget er ikke så lange, og det er heller ikke nødvendig. Jeg har jo alltid en jakke eller en genser som dekker armene mine.
Det har minket betraktelig med garn i kurven, og det var jo også det som var hensikten 🤓
Da jeg kikket ut med morratrøtte øyne tidlig i dag, dalte snøen ned tett og jevnt. Nede i gaten var det ingen som hadde vært ute å brøytet, så det lå ganske mye snø i kjørebanen. Det var så idyllisk, at jeg hadde mest lyst til å plante meg ved kjøkkenbordet med kaffekoppen å se ut. Ettersom jeg skulle på jobb, så er det ikke lagt inn i timeplanen at jeg skal kunne ta slike pauser. Nei, her er det bare å komme seg opp, løpe i dusjen og hive i seg en kopp kaffe mens ansiktet blir kledd på.
Jeg valgte å kjøre til jobb i dag også, og det var ganske lurvete og veldig sleipt å kjøre før jeg kom ned til hovedveien. Der er det litt mer trafikk, så det blir raskt oppkjørt. I tillegg var det også litt varmere der, slik at snøen hadde begynte å smelte.
Nede i Oslo sentrum finnes det ikke snø, og det som kom var/er mer regn enn snø… Det pleier ofte å være sånne kontraster mellom de Stormfulle høyder hvor jeg bor, og nede i sentrum.
