For mange er det vel midt pÄ dagen nÄ, men for meg som har klart Ä forsove meg er det morgen. Det har vÊrt en natt med mye smerte og lite sÞvn, sÄ da jeg endelig sovnet sÄ sovnet jeg virkelig. Alarmen har nok uuuult iltert lenge og vel, Ä som til slutt ga opp.
NĂ„ stĂ„r jeg og henger pĂ„ t-banen ned til byen og jesper intenst, og hĂ„per at dagen kan bli bedre đ Sola skinner nĂ„ i alle fall.
Det Ă„ ta t-banen kan mange ganger vĂŠre litt deprimerende, i alle fall om morningen hvor man selv er ganske trĂžtt Ă„ uopplagt sĂ„ det holder. NĂ„r man stĂ„r eller sitter pĂ„ banen og observerer sine medpassasjerer sĂ„ er det ikke mange som smiler eller ler. De aller fleste sitter helt alvorlig Ă„ glor ned pĂ„ mobilen sin, eller har lukket Ăžynene Ă„ hĂžrer pĂ„ musikk.Â
NÄ skal jeg ikke skryte pÄ meg at jeg noen humÞrbombe, men jeg er ikke noen dysterkvist heller. Som de aller fleste sÄ stÄr jeg litt i min egen verden Ä lytter til min musikk Ä hÄper at reisen snart skal vÊre over. Jeg har prÞvd Ä hÞre pÄ lydbok, men det er sÄ mye rundt meg som distraherer meg at det ga jeg fort opp.
I dag sto jeg helt fÞrst i den ene vognen Ä kikket innover i den foran, og observerte alle de som satt der. Alle var gravalvorlige, bortsett fra en fyr⊠Han satt helt alene med Þrepropper i Þrene, og var den eneste pÄ hele vogna som smilte. Det var som han lyste av godt humÞr, og det var virkelig sÄ smittende. Jeg kjente at jeg ble i godt humÞr, og plutselig merket jeg at det rykket pÄ hver av munnen Ä plutselig sto jeg der Ä smilte selv ogsÄ. Da jeg kom til Jernbanetorget var jeg i veldig godt humÞr, og var veldig klar til Ä starte arbeidsdagen.
Konklusjonen er at vi burde lÞfte blikket i blant, og smile til vÄre medmennesker :o))
For en stund siden kjÞpte jeg de fire fÞrste bÞkene i Outlander-serien pÄ engelsk, og med frisk mot begynte jeg Ä lese⊠Det gikk litt tregt i begynnelsen, men sÄ tok det seg opp. Etter et par dager dabbet det av med lesingen, og det har vÊrt vanskelig Ä komme i gang igjen.
Bestis Anne fortalte i gÄr at hun hadde lastet ned en app pÄ telefonen som heter Storytel. Der kan man laste ned bÞker og hÞre dem pÄ telefonen, nettbrettet eller pc. Det hÞrtes veldig fristende ut, sÄ jeg lastet ned appen i gÄr kveld for Ä bruke den i dag.
Til min store glede lĂ„ alle Outlander-bĂžkene pĂ„ engelsk der, og jeg passet pĂ„ Ă„ legge dem i bibloteket med en gang. Siden det ikke akkurat har vĂŠrt nydelig vĂŠr i dag, har jeg sittet det meste av dagen foran skrivebordet med hodetelefonene pĂ„ Ă„ hĂžrt pĂ„ Outlander. Mens jeg hĂžrte pĂ„ satt jeg Ă„ fargela i fargeboken min, og timene bare flĂžy avgĂ„rde. Til slutt verket det i Ăžrene pga hodetelefonene, og jeg var stĂžl av Ă„ sitte for lenge stille. Til slutt mĂ„tte jeg bare legge bort âbokaâ og komme meg opp pĂ„ bena og rĂžre litt pĂ„ meg. Jeg kom meg igjennom 9 kapitler, og det hadde tatt noen timer Ă„ komme meg igjennom.Â
Det kan nok hende at hĂžrer et kapittel til innen jeg tar kvelden i dagâŠ., vi fĂ„r se!!
Denne tegningen jobbet jeg med i gÄr nÄr jeg var hos Anne, og jeg ble ferdig med den ogsÄ :o))
Dette er tegningen jeg har jobbet med i dag, men den er ikke ferdig enda. Jeg har igjen litt midt i tegningen, men det er for mye jobb til at jeg blir ferdig med den i dag. Akkurat nÄ orker ikke Þynene og hodet mitt noe mer. NÄ som tegningen er forstÞrret ser jeg jo at fargeleggingen ikke er helt jevn, men det fÄr bare vÊre sÄnn . Til morran i dag dro jeg fram husmorgenet, og fikk skiftet sengetÞy og satt i gang en maskin med klÊr⊠Etter det var husmorgenet slitent Ä mÄtte hvile seg resten av dagen gitt :o))
NĂ„ ja, det er vel ikke uka som er trĂžtt men jeg som er detâŠ. Hver eneste kveld tenker jeg at jeg skal ta fram nettbrettet eller PCân og blogge litt, og lese bloggvennenes innlegg. Noe som ikke skjer!! Hver kveld blir jeg bare sĂ„ vanvittig trĂžtt og uopplagt etter middagen, at det er til og med slitsomt Ă„ bare sitte rett opp og ned Ă„ se pĂ„ TV.
I gÄr var jeg ogsÄ hos fysioterapeuten for fÞrste gang pÄ noen uker, og det hun drev med da gjorde meg helt slÄtt ut. Hun konsentrerte seg om muskelfestene oppe i hode mitt, og det resulterer at jeg kan fÞle meg litt svimmel og Þr i hode etterpÄ. Det skjedde ogsÄ i gÄr, sÄ nÄr jeg var innom Rema etter behandlingen fÞlte jeg nesten som om jeg hadde tatt et glass vin for mye.
Akkurat nÄ fÞler jeg meg ganske vÄken og opplagt, men hvordan det blir nÄr jeg kommer hjem fra jobb og har spist middagen blir spennende Ä se. Man kan jo alltid hÄpe at formen holder seg oppe frem til det er pÄ tide Ä ta kvelden.
Om vÊret utenfor har noen pÄvirkning, er ikke godt Ä si. Det er hÞy luftfuktighet, klamt og varmt, noe som gjÞr at man fÞler at alt man har pÄ seg klistrer seg til kroppen. Skal jeg vÊre Êrlig sÄ hadde det vÊrt greit at det kom et ordentlig tordenvÊr, som ofte gjÞr at trykket letter Ä luften blir lettere.
Aaaaa, det var godtâŠ..!! Jeg mĂ„tte bare sutre og beklage meg litt, og det var godt Ă„ fĂ„ det ut :o))
Jeg kom over denne hos "Vanskeligere Liv" Facebook side, og syntes den var litt morsom⊠Jeg har nok sett den tidligere ogsĂ„ đ Leger kan fĂ„ seg til Ă„ skrive de festligste ting, pĂ„ medisinsesker. Skal jeg vĂŠre ĂŠrlig sĂ„ har jeg vel fĂ„tt noen "humorbokser" jeg ogsĂ„ đ
Om jeg syntes det var vanskelig Ä stÄ opp i gÄr, sÄ var det ikke noe enklere i dag kan jeg informere om. I gÄr trengte jeg ikke gjÞre noe annet enn Ä hoppe i dusjen, og rett inn i joggebuksa. Det kunne jeg jo ikke i dag siden jeg skulle pÄ jobb, for fÞrste gang pÄ 4 uker. Med ny telefon og ny ringelyd pÄ alarmen var jeg ganske bekymret for at jeg ikke skulle hÞre den, men det gikk greit.
Heldigvis sÄ hadde jeg gjort klart det meste i gÄr kveld innen jeg gikk Ä la meg, sÄnn at jeg slapp Ä stresse rund som en galning. Allikevel ble det nok litt armer Ä ben, fÞr jeg kom meg ut av dÞra.
Tenkte fĂžrst at jeg skulle kjĂžre til jobb og begynne pent, men da jeg kom ned til ĂstensjĂž Skole sĂ„ sto det bom stille langs hele ĂstensjĂžveien. Jeg forsĂžkte Ă„ stĂ„ litt i kĂž for Ă„ se om det lĂžsnet, men da det ikke gjorde det snudde jeg Ă„ kjĂžrte opp til t-banestasjonen Ă„ tok fĂžrste og beste bane til byen. Det hadde nettopp gĂ„tt en bane som tok med seg de fleste pĂ„ perrongen, og da var det nesten ingen med neste bane. Jeg fikk dermed sitteplass ned til byen, og da ble i grunnen starten pĂ„ uken ikke sĂ„ ille allikevel :o))
Den fÞrste dagen blir det meste av tiden brukt til Ä lese seg igjennom alle mailene som har kommet. Selv om de fleste gÄr til en fellesmail, er det alltid noen som havner direkte ogsÄ. Jeg hadde en pen liste som jeg mÄ gÄ igjennom, og det kan se ut til at det er der jeg mÄ bruke tiden min i dag.
I dag skulle jeg normalt ha begynt pÄ jobb igjen etter ferien, men siden borettslaget hadde bestilt spyling av alle rÞr og sluk mÄtte jeg ta en ekstra dag. De har holdt pÄ en stund med dette arbeidet, men i dag var det altsÄ min blokk sin tur. Derfor mÄtte jeg opp grytidlig for Ä bli ferdig med morgenstellet. Vi fikk nemlig ikke lov til Ä bruke toalett eller vann, fÞr de hadde vÊrt Inne i leiligheten.
I gÄr ryddet jeg ut av kjÞkkenskapet under vasken sÄnn at de skulle komme til. Det var en god anledning til Ä fÄ ryddet og kastet litt skrot som hadde samlet seg der. Syntes det har lett for Ä samle seg i alle skapene mine jeg, veldig irriterende skal jeg vÊre Êrlig.
Da de var pĂ„ befaring tidlig pĂ„ morningen, spurte jeg nĂ„r de kom til meg sĂ„nn cirka. Det var ikke fĂžr litt utpĂ„ formiddagen, sĂ„ da behĂžvde jeg ikke stresse med Ă„ stenge kattene inne pĂ„ soverommet med en gang. De skjĂžnte at noe var i gjĂŠre for de gikk rundt Ă„ skjulte pĂ„ meg hele tiden, og forventet nok at jeg skulle finne pĂ„ noen fantestreker.Â
Jeg fant fram fargeboken og alle tusjene mine, og satt med det⊠Da ble jeg sÄ engasjert at jeg glemte at jeg mÄtte pÄ toalettet, eller Ä se pÄ klokken hele tiden. Tiden gikk ganske fort, og plutselig ringte de pÄ dÞren. De brukte ikke sÄ lang tid inne hos meg, og det var to av dem. En tok badet, mens den andre tok seg av kjÞkkenet. Jeg nevnte for kjÞkken mannen at jeg ikke hadde en vanlig pakning i lÄsen, men en syltestrikk. Det var en lÞsning jeg kom pÄ da jeg hadde lekkasje, og det viste seg at pakningen var helt oppskalerer. Jeg kikket pÄ syltestrikken etter at han hadde fjernet den, og den var fortsatt i ganske god skikk.
Litt synd at min blokk ble tatt sÄ sent, for da mÄtte jeg ta en ekstra feriedag⊠Hadde passet bedre om de hadde kommet i forrige uke!!
PÄ fredagskvelden var bestis Anne og jeg pÄ konsert nede pÄ Rockefeller her i Oslo. Vi skulle se og hÞre pÄ Jack Vreeswijk, noe jeg hadde gledet meg til siden jeg bestilte billettene. Jack er sÞnn av den legendariske Cornelis Vreeswijk, og under denne konserten spilte han sanger av sin far og noen han selv hadde skrevet.
De Äpnet dÞrene kl 19, og vi dro hjemmefra sÄnn at vi var ute i god tid. Jeg hadde fÄtt en mail tidligere pÄ dagenom at forventet konsertstart skulle vÊre kl 20, og at det var sitteplasser. Jeg kjente at det var en av de beste nyhetene, for jeg hadde hatt store problemer med Ä stÄ oppreist i over 2 timer.
(Ikke det beste bilde av Jack, men jeg fikk det ikke bedre)
Jeg vet ikke hva jeg hadde forventet av konserten, men det var iallefall ikke det vi fikk. En lun og fin opplevelse, hvor Jack sang lĂ„tene og fortalte bakgrunnen til hvordan de kom til. Bare det var en opplevelse i seg selv, og det var mange fine historier om Cornelis og om han selv. Jeg koste meg igjennom hele konserten, og tiden gikk sĂ„ altfor fort. Hadde det vĂŠrt opp til meg, kunne han gjerne ha holdt pĂ„ enda lenger đ
Etter konserten ruslet vi ut iaugustnatten, og tok henholdsvis buss og t-banen hjem hvert til vĂ„rt. Jeg var litt susete i hode etter vinen jeg drakk, som egentlig ikke var sĂ„ mye. Problemet var bare det at jeg ikke hadde spist sĂ„ mye i lĂžpet av dagen, og da gikk det lille jeg drakk rett i toppen. Bare for Ă„ ha sagt det, sĂ„ kom jeg meg helskinnet hjem Ă„ jeg gikk for egen maskin uten Ă„ bruke hele fortauet, hihihi đ
PÄ fredag formiddag pakket jeg med meg Ronja og Vinja i bilen, og drÞm til den Ärlige kontrollen og vaksineringen. Vinja lagde ikke noe ballade da jeg jeg skulle ha henne inn i buret, men Ronja bestemte seg for at hun skulle ikke inn. Hun stakk av fra meg flere ganger, fÞr hun gjemte seg oppe i klatrestativets hus oppunder taket. Der satt hun smÄsur og stirret pÄ meg, og fÞlte at der var hun sikker.
Det hun ikke hadde regnet med var at mamsen fant fram trappen, og klatret opp. Med litt besvĂŠr klarte jeg Ă„ fĂ„ henne ned, til store protesterâŠ. Etter det roet hun seg ned og det gikk veldig greit Ă„ kjĂžre opp de 15 minuttene de tok Ă„ komme til dyrlegen pĂ„ LĂžrenskog. Bestis Anne ble med for Ă„ hjelpe meg, og sĂ„ ble hun med hjem til meg etterpĂ„ siden vi skulle ut pĂ„ byen senere đ
(Vinja, ligger i armkroken til mamsen)
Begge kattene var friske, men Ronja mÄ pÄ slankekur⊠Jeg viste i forveien at dyrlegen kom til Ä si det, sÄ nÄ blir det Ä redusere maten sÄnn at frÞkna gradvis kommer seg ned i vekt. Siden mamsen ogsÄ mÄ ned sÄ fÄr vi gjÞre dette sammen, og det skal nok gÄ bra.
NĂ„r vi kom hjem ruslet kattene igjennom hele leilighet for Ă„ sjekke om alt var som de hadde forlatt det. De var trĂžtte og slitne etter Ă„ bli mast litt med av meg og dyrlegen, sĂ„ de krĂžllet seg snart sammen og sovnet đœđœđ» Â
Det Ă„ret jeg fylte 13 Ă„r, var det fortsatt vanlig Ă„ ha brevvennerâŠ. Jeg fikk min fĂžrste igjennom et underholdningsprogram som het âHylands hĂžrnaâ, som var en samproduksjon mellom NRK og SVT i Sverige. AC og jeg var like gamle, mens jeg var barnslig Ă„ ikke sĂ„ opptatt av festing enda, var AC stikk motsatt. Allikevel ble vi gode venner, og skrev brev til hverandre i mange Ă„r.
AC hadde en annen brevvenn som var 2 Ă„r eldre enn oss, som hun nok syntes var litt kjedeligâŠ., tror jeg da! For Ă„ gjĂžre en lang historie kortere, sĂ„ arvet jeg henne. Hun het Birgitta og bodde den gangen i Lund i SkĂ„ne. Vi fant tone veldig fort, og startet et vennskap som varte i mange Ă„r. Birgitta giftet seg etterhvert med sin Sadee og sammen fikk de 4 flotte barn, 3 gutter og 1 jente. Birgitta slet med anorexia og andre psykiske plager, og til slutt hadde hun mer enn nok med seg selv. VĂ„rt vennskap ble satt pĂ„ hold noen Ă„r, til vi igjen gjenopptok det pĂ„ Facebook for et par Ă„r siden. Dessverre skulle vi ikke fĂ„ vĂŠre venner sĂ„ lenge.
Birgitta hadde fortsatt problemer, og plutselig en dag fikk jeg en melding fra datteren om at Birgitta ikke hadde orket mer. Hun hadde tatt beslutningen Ă„ avslutte livet sitt đą Jeg ble sĂ„ trist og lei meg for at hun fĂžlte at det var den eneste lĂžsningen for henneâŠ. R.I.P.
Â
NÄr jeg ryddet og kastet i skapene mine her om dagen fant jeg igjen bokmerket jeg fikk av Birgitta for mange Är siden. Jeg kjente at jeg ble sÄ vemodig da jeg sÄ det.  Siden jeg nÄ har gitt meg i kast med Outlander-bÞkene, sÄ ville jeg gjerne bruke bokmerket i stedet for en papirlapp eller noe annet jeg hadde for hÄnden.
Birgitta var alltid sĂ„ flink til Ă„ gi flotte gaver til jul og bursdager, med det mener jeg ikke dyre gaver men den typen man gir fra hjerte. Mange ganger hadde hun ogsĂ„ laget dem selv. Jeg har spart pĂ„ dem allesammen đ