Som jeg nevnte i innlegget om helgen i Haugesund, skulle jeg lage et eget innleg om den deilige middagen vi fikk servert på lørdagen. Selve bursdagsmiddagen, for M og Terje. M hadde kjøpt inn en stor fin tynnribbe, som han pleiet med kjærlighet til den vokste i ovnen å ga oss en deilig sprø svor over det hele.
Til denne hærligheten laget M potetstappe og surkål fra bunnen av, sammen med en ekstremt god saus. Jeg har aldri vært spesielt begeistret for saus til ribbe, og her i heimen har vi alltid brukt ribbefett til ribben. Etter lørdagens middag, må jeg jo bare innrømme at jeg har blitt omvendt :o)) Til dessert ble det sjokoladekake, kjøpt inn for anledningen, men som på ingen måte smakte noe dårlig av den grunn!
Det er bare å bøye seg i dypt for Chef M, og hans ekselente kokkekunst :o))
Da har jeg hatt noen dagers pause fra bloggingen, siden jeg har vært bortreist i helgen. Det i seg selv er en sensasjon, for jeg pleier jo aldri å være borte mer enn en dagstur. Det har seg sånn at en M har flyttet til Haugesundsområdet, og for et par måneder siden bestemte bestis Anne, Terje og jeg at vi skulle dra ned å besøke ham.
Jeg hadde fått Annes niese Kine til å stikke innom kattene mine, for å mate og kose med dem mens jeg var borte. Hun har katter selv og er flink med dyr, så jentene var i de beste hender. Allikevel syntes jeg det var hardt å reise fra dem, for dette var første gangen siden de flyttet inn for 7 år siden. Ja da, jeg vet at det høres helt dust ut, men sånn er det.
Vi fløy ned til Haugesund på fredag ettermiddagen med et stappfult fly… Jeg har aldri vært glad i å fly, men denne gangen gruet jeg meg ikke i det hele tatt. Dessuten nok flyreisen bare 45 minutter, og det føltes nesten som om jeg akkurat hadde satt meg i setet å så var det allerede klar for landing.
M kom å hentet oss, og kjørte hjem til seg i Aksdal… Det var jo helt mørkt ute så det var ikke så enkelt å få noe inntrykk landskapet da. Chef M disket opp med en fantastisk god lasagne til middag.. Han laget alt fra bunnen av, og det var noe annet enn den jeg pleier å slenge sammen fra Toro. Resten av kvelden satt vi å koste oss i sofakroken og skravlet til langt ut i de små timer.
Neste morgen våknet vi til litt blandet vær ute. Først grått og overskyet så sprakk det opp å solen kom fram, men det var ikke spesielt varmt ute. Jeg hadde kjøpt meg en ny boblejakke et par dager innen vi dro, og jeg var glad jeg hadde valgt å ta den på meg i stedet for vindjakken min.
Jeg var litt blek om nebbet, trøtt og sliten da jeg sto opp på lørdags morgenen. Årsaken var at det ble veldig sent, litt mye vin og så sov jeg veldig dårlig. Det blir ofte sånn for meg, at jeg sover dårlig første natten i en ukjent seng. Det rettet seg litt etter noen varme kopper med kaffe, og en god frokost. Plan for dagen ble en tur inn til Haugesund for å kikke litt i butikker.
(Amanda og meg)
Sola var fortsatt opp og skinte uten at den varmet noe serlig da vi kom til Haugesund. Vi ruslet litt rundt, og første stopp ble Amanda statuen og festivalhuset. Deretter ruslet vi videre og kikket oss litt omkring, innen vi stakk inn for å ta oss litt å spise og en kopp kaffe. Veldig hyggelig kafé, som jeg selvfølgelig har glemt navnet på. Bestis Anne og jeg er noen ordentlig frysepinner så vi var stivfrosne da vi satte oss ned, men det var godt å varmt der så varmen kom fort inn i kroppen igjen.
Da vi hadde drukket kaffe og kom ut på gaten igjen, ville vi gå litt i gågaten. Det ble ikke så veldig mye gåing, for da kom regnet og det bare bøttet ned. Vi bestemte oss for å gå tilbake mot bilen igjen. På veg hjem dro vi innom Amanda-senteret for å handle inn litte granne. Jeg var veldig sliten da vi gikk inn på senteret, og hadde mest av alt lyst til å legge meg rett ned…, sånn går det når man sover for lite.
Når vi kom hjem gikk Chef M i gang med å lage bursdagsmiddag, eget innlegg. Det hadde seg nemlig sånn at at M hadde bursdag for noen uker siden, og Terje på søndagen, sånn at det var bestemt at dagene skulle feires. Det ble en veldig hyggelig kveld med masse deilig mat, mmmmm :o)) Vi var ganske trøtte og slitne alle sammen, så vi kom oss i seng ganske tidlig.
På søndag våknet jeg utvilt, og i relativt god form… Vel skuldren og nakken min var ikke spesielt i god form, men etter en Ibux og en nydelig frokost roet smertene seg litt. Det ble bestemt at vi skulle ta en biltur for å se oss litt omkring. Været var ikke akkurat perfekt, men ingen grunn til å sitte inne for det.
(Åkrasanden)
(Åkrasanden)
Var veldig glad for den nye boblejakken der jeg gikk rundt å “fotet” havet og stranden. Havet er fasinerende, og jeg kunne se hvordan det slo over holmene lenger ut. Kameraet og mobilkamera mitt klarte ikke å zoome det inn, så det var ikke noe vits å forsøke å ta noe bilde av det. Vi ble ikke så lenge i Åkrasanden, bare lenge nok til å ta noen få bilder.
(Skudesneshavn)
(Skudesneshavn)
Neste stopp ble Skudesneshavn, hvor vi begynte å vandre bland den gamle bebyggelsen og de smale gatene. Det var oppholdsvær da vi begynte å gå, men det begynte ganske snart å regne ganske mye. Vi dukket da inn på “Verdens minste kafé”, for den het nemlig det, for å ta en varm kopp kaffe og en vaffel. Det var et lite sted med noen få bord, og jenta bak disken var søt og hyggelig, så det ble en trivelig opplevelse. Dessuten var det godt å komme inn i varmen å tine opp kroppen litt :o))
Etter besøket i Skudesneshavn, dro vi tilbake til Aksdal for å slappe av innen det var på tide å dra til flyplassen. Flyet vårt skulle gå 20:15, og vi liker alle tre å være ute i god tid så vi dro ut til flyplassen 18:45. Jeg må jo nesten flire litt, for jeg ble plukket ut for av narkotiske stoffer i bagasjen. Det måtte jo være meg som ble det, men det var jo ikke noe problem for noe sånt fantes ikke i min bagasje. Jeg har en tendens til å bli valgt ut til sånne tilfeldige sjekker, så overrasket ble jeg jo ikke!
Flyturen tok bare 40 minutter, men det ble litt forsinkelser pga av bemanningsproblemer på Gardermoen. Hvis jeg ikke tar feil, så landet vi sånn ca 21:30. Jeg var allikevel ikke hjemme før midnatt. Kine hadde vært snill å hente oss, men hun skulle opp grytidlig i dag så vi dro først hjem med henne. Så hjem til Anne for å hente bilen min, så hjem med Terje og så hjem til meg selv.
Jeg var spent på hvordan kattene ville reagere når jeg kom hjem, siden det var første gangen jeg hadde vært borte fra dem så lenge. Først satt de bare å stirret på meg inne i stua, men så kom Ronja bort for å hilse å få kos. Vinja derimot hadde ikke lyst til å komme, og satt bare å så på meg. Tilslutt måtte jeg gå bort til henne å stryke henne over pelsen, og godsnakke med henne. Da tinet hun opp litt etter litt, og da det var på tide å legge seg var hun ikke sen om å legge seg i armkroken min som hun pleier :o))
Det har vært en begivenhetsrik helg, så jeg var ganske trøtt og sliten da jeg kom hjem. Det tok ikke lang tid innen jeg var i drømmeland, zzzzz
Jeg skrev tidligere om at vi ikke hadde fått tømt søppelkontainerne våres på en stund, til stor frustarasjon og irritasjon. Nå i kveld, etter at det ble mørk så jeg masse blinkende lys, og der var de vettu… Det var på tide, for når jeg skulle kaste en pose tidligere i ettermiddag måtte jeg sette den på gulvet foran kontaineren. Det var så fult at det ikke gikk å legge noe på toppen!!
Denne dagen begynte med verdens kjukkeste tåke, så ille at jeg knapt kunne se over til andre siden av gaten. I går ville denne grøten ha passet veldig godt på humøret mitt, men i dag var jeg mye lysere til sinns heldigvis. Dessuten så fikk vi besøk av sola på ettermiddagen, og da skal man ikke klage vel?
Jeg hadde noen få ærend som måtte gjøres i dag, så jeg kunne ikke sitte inne å late meg halve dagen.
Det begynte å bli lite med kattemat og kattsand her hjemme, så jeg var nødt til å dra bort på Alna-senteret for å handle inn. Både kattesanden og tørrfór posen er tung, og jeg hadde ikke sjangs til å bære det opp i bilen. Men i bagasjerommet på bilen har jeg alltid en bagasjetralle liggende, sånn at jeg skal slippe å bære tungt. Det kan være tungt nok å dra tralla også, men det gikk ganske greit med venstrearmen. Like greit var det ikke få det inn når jeg kom hjem, men jeg klarte det da når jeg tok tiden til hjelp.
Veldig slitsomt å ikke være i slaget og ha smerter hele tiden, for alt man skal gjøre blir jo så vanskelig!!
Nå har jeg vært hjemme fra jobb i 14 dager, og bedringen har ikke kommet som jeg håpet den ville gjøre. Derfor satte jeg klokka på tidlig i dag, sånn at jeg fikk ringt legekontoret med en gang telefontiden åpnet. Jeg håpet at jeg skulle få en time tidlig, men den tidligste de hadde var kl 11:45 så jeg tok den. Siden man aldri vet når man får time når man ringer, er det alltid best å få unna morgenstellet først. For det kan hende man er så heldig at man får time med det samme, og da er det bare å svinge seg rundt å komme seg avgårde.
Det er ekstremt vanskelig å få parkert utenfor Samfundshuset, hvor legekontroet ligger, på grunn av byggeprosjektet på Oppsal senter. Allikevel tok jeg sjangsen å kjøre bort. Jeg fikk selvsagt ikke parkert, og måtte kjøre ned et par gater. Det var så vidt jeg klarte å kjøre opp på parkeringsplassen og snu pga alle bilene som sto parkert nær oppkjøringen.
Legen sykemeldte meg videre til og med 30.11., hvor jeg skal tilbake til ham igjen. Han sendte også henvisning til en kiropraktor/manuell terapeut for videre utredning. Jeg er med på alt jeg hvis det kan gjøre at jeg blir fortere bedre, og kan komme tilbake til en normal hverdag igjen. Det er ikke noe morsomt å gå hjemme sånn. Smertene i skulderen, for det meste høyre, gjør at jeg blir veldig trøtt å sliten så jeg orker ikke så mye..
Utenfor vinduene mine er det mørkt og grått, og regnet høljer ned i bøtter i spann… På morran var det bare tåke, men etterhvert begynte det å blåse og så kom regnet. Hihihi, jeg får som moren min pleide å si, “Det er godt vær ute og være inne i”
Nå skal PC’n klappes sammen, for det var dette skulderen min tålte i denne omgangen.
Fra jeg var barn har jeg vært veldig glad i å tegne og fargelegge… Tegningen ble mer og mer lagt på hylla, men dette med fargelegging har jeg fortsatt med. De siste årene har jo dette blitt veldig populært, og flotte Johanna Basford fra England lager noen fine bøker som gjør at det klør i fingrene etter å sette i gang. Jeg har en god venninne som er like interessert i fargelegging som meg, og vi pleier å møtes jevnlig med tusjer i alle regnbuens farger og fargebøker.
I år har hun vært veldig kreativ og har kommet ut med tre bøker… Tegningene som jeg har fargelagt og viser fram i dette innlegget er fra boken, Lost Oceans.
Til min kjære pappa, Gunnar Gylstrøm, på farsdagen! (18.04.24 – 10.11.00)
Du var alltid der for meg, uansett hvilke valg jeg tok. Gode som dårlige. Du trøstet meg når jeg var trist og lei. Kunne finne på de utroligste ting for å erte og irritere, men det gikk ikke å bli sint på deg. Lot meg leve mitt eget liv, men du passet på å trodde ikke at jeg merket det Sammen med mamma ga du meg en trygg og god barndom Det er ikke noen større kjærlighet enn det.
Du vil alltid ha en spesiell plass i hjerte mitt, og jeg minnes deg med kjærlige tanker og et smil på leppene.
Den siste tiden har både søppelkontainerne og papirkontainerne våre ikke blitt tømt når de skal… Inne i sjakten har vi to store dunker å kaste i, men de er nå så fulle at det er en stor topp på begge to. Prøver man å legge opp på noe mere, så ramler det bare ned. Papirkontainerne er like fulle, og står å spriker. Jeg var ute en tur i går, og klarte heldigvis å få plass til mitt i borteste kontaineren.
Dette er jo håpløst, og skulle det komme sterk vind vil vi snart ha papir og papp utover gården…
Enkelte naboer kan tydligvis ikke se forskjell på plast og papp!! Ikke første gangen det har skjedd, og da har jeg sett at de som tømmer bare tar vekk posen(ene) og setter dem ved siden av. De tømmer ikke innholdet, nei de lar hele posen(ene) bli stående igjen.
Hvordan er det hos deg, blir avfall tømt når det skal?
Jeg prøvde å ta bilder av noen isroser som hadde dannet seg på balkongvinduene mine, men det var kun et av dem som ble såpass at jeg kunne vise det frem. Alle de andre ble utydelige dessverre.
Jeg har flere kaktuser, som enten er påske, pinse, november eller julekaktuser… To av dem er nå full av små og store knopper, som snart springer ut. Den ene er laksefarget mens den andre er hvit. Resten av gjengen med kaktuser har aldri blomstret så jeg aner ikke hvilken farge de er. Uansett så er det hyggelig at noen av dem blomstrer :o))
