Jepp, snøen laver ned over Oslo på vårmåneden mai’s første dag. Det syntes kanskje ikke så godt på bilde men det snør en del. Heldigvis ser det ikke ut til at det legger seg noe særlig på bakken. Temperaturen ligger på kun 3,9C i skrivende stund.
Jeg var ikke blant de første som hang ut flagget i dag, men hengt det ut har jeg gjort som jeg alltid gjør 1 mai. Som vanlig er vi ikke mange som lar flagget vaie fra balkongen denne dagen. Av 22 leiligheter er det kun 5 stk av oss.
Trodde jeg hadde drømt at Vinja kastet opp, men dessverre var det ingen drøm. Da jeg sto opp for å dra opp rullegardinen, holdt jeg på å trå rett opp i en dam rett nedenfor vinduet. Godt jeg klarte å styre foten unna i siste liten, for det hadde ikke vært en god start på dagen…
Veldig kontraster i været mellom i går og i dag, for i går var Vinja og jeg ute på balkongen i flere timer. Det var rene sommertemperaturen der ute. Da jeg satte meg ned hoppet Vinja opp i fanget mitt og krøllet seg sammen å sovnet. Jeg lukket øynene og gjorde noen pusteøvelser for å senke pulsen. For første gang på veldig lenge klarte jeg å tømme hode helt for tanker, og roe kroppen helt ned. Jeg merket ikke en gang at Vinja hoppet ned å la seg på gulvet. Der var så godt å sitte der å nærmest meditere uten noe som forstyrret meg.
Jeg skulle ha vasket ned balkongen for sesongen, men det er en stor jobb som jeg ikke har orket. Før jeg satte meg ned i går bestemte jeg å begynne på jobben, og tok jeg med meg skurebøtte og vasket av møblene og rekkverket mellom vinduene og selve veggen. Så får jeg ta resten en annen dag.
Hvordan gikk det med genser prosjektet mitt i går? Vel, jeg ble nå i alle fall ferdig med armen ut på kvelden. Så nå gjenstår det å felle til hals på bakstykket (noe jeg hadde glemt), montere og strikke halskanten. Å det skal jeg prøve å få gjort i løpet av dagen i dag.
Det er mange ting å glede seg over nå som våren er her, snøen smelter, det spirer i bedene, fuglene kvitrer sine vakre vårsanger osv. En av de tingene jeg gleder meg til er når musikkorpsene begynner å marsjere i gatene, noe som er et sikkert vårtegn.
I dag satt jeg ute med kaffekoppen å slappet av da jeg hørte svak tromming, som ble sterkere og sterkere… Et av bydelens musikkorps var ute og luftet instrumentene sine.
Denne gangen var det Oppsal Janitsjar som var ute i gatene… Folk hang over balkongrekkverkene, og ut av vinduene å smilte mens de gynget i takt med musikken. Jeg sto nermest å tok noen små dansetrinn til de fengende latinske rytmene ;o))
Har korpsene begynt å marsjere hos deg enda?
For bare noen få dager siden var hele plenen ovenfor blokken min fylt, med den største snøhaugen du kan tenke deg. Etter en uke med høye temperaturer og mye sol, er de nærmest smeltet helt bort… I bedet mitt under soveromsvinduene er det fortsatt mye snø, men i går tok jeg en feiekosten å dro unna litt sånn at det skulle begynne å smelte der også ;o))
Hver eneste morgen holder småfuglene konsert med de vakreste tonene, og om ettermiddag og kvelden sitter svarttrosten å øver på sine vårtoner… Det er så vakkert at man blir rent rørt av det ;o))
Da er både bloggen og jeg tilbake etter en fin påskeferie… Været har jo vært strålende, og sola har stått høyt på himmelen hver eneste dag. Dette har gjort at snøen virkelig har minket rundt i området der jeg bor. Det har sildret jevnt og trutt i takrennene og i slukene, og for en herlig lyd det er å høre på.
I dag var det kun is rett utenfor inngangsdørene til blokka, ellers var det helt bart… Så selv om det er meldt snø en gang seinere i dag, tok jeg sjansen og tok på meg joggesko da jeg gikk til jobb. Vinterstøvlene føltes som blylodd den siste tiden, og det var virkelig deilig å få noe lett på bena igjen. Da jeg kom ned på T-banestasjonen var det flere enn meg som hadde satt igjen støvlene hjemme ;o))
Nå krysser jeg bare fingrene for at snøfallet som er meldt ikke blir fult så kraftig som de sier. Hørte på NRK Østlandssendingen til morgenen i dag at det kunne komme opptil 15 cm enkelte steder. Håper ikke det blir her jeg bor…
Da jeg sto nede på t-banestasjonen og ventet på banen til morran i dag, var tåka tjukk som grøt over Manglerud og Oslo sentrum. Oppover åsen mot der jeg bor, der begynte himmelen å bli blå og sola tittet så vidt igjennom. Det så ikke mye innbydende ut å dra ned i tåkehavet, men bare en time etter at jeg kom på jobb var himmelen helt blå og sola skinte… Noe den har fortsatt å gjøre ;o))
Parkeringsplassen derimot var ikke den morsomste å forsere akkurat. Det var flere ledige plasser, men det var også der det mer så ut som en skøytebane enn noe annet. Jeg måtte virkelig være forsiktig når jeg gikk ut av bilen, for jeg kunne kjenne at benet mitt begynte å skli. Da det var så og si bart over alt på asfalten, bortsett fra akkurat der jeg parkerte så tok jeg ikke på noen brodder, men det gikk fint allikevel.
Ute ligger termperaturen på plussiden her i Oslo, også i skyggen, og smeltevannet renner i strie strømmer nedover veiene. Man merker at de høye snøbrøytene og haugene allere har begynt å minke. Fortsetter det sånn kan jeg snart parkere vinterstøvlene, og finne fram joggeskoene igjen ;o)) Det skal bli deilig å slippe å stampe rundt med tykke vinterstøvler, i alle fall når jeg skal på jobb. Ut på tur, ja da blir det en helt annen historie ;o))
I går hadde vi et nydelig være her i Oslo, sola skinte og snøen smeltet så det dryppet hyppig på vannbrettet… Ute på balkongen var det varmt og behagelig sånn at kattene og jeg kunne nyte en times tid med ettermiddagssol.
Ronja var kjapp med å hoppe opp på klatrestativet og innta vilestilling for så å dorme å drømme seg bort… Vinja kunne nok ha tenkt seg å ligge der hun også, men tok til takke med fanget mitt i stedet. Akkurat det syntes jeg var helt greit, for selv om sola varmet godt igjennom vinduene ble det litt kaldt lengre nedover. Vi kan jo bare håpe på at det fortsetter med sånne deilige dager utover, for da vil det fort minke på snøen…. Selv med mange varme soldager, vil det nok bli en stund til vi er helt kvitt den.
Da jeg gikk til morran i dag kunne jeg høre at kvittringen til fuglene oppe i skogen og i buskene, hadde forandret seg. De skvattret og sang akkurat som de gjør når våren er her. Det er ingen dårlig måte å starte dagen på det ;o))
Det spiller ingen rolle om det snør eller regner, for når musikkorpsene begynner å marsjere i gatene for å øve på å gå riktig og spille, ja da er det vår. Å, som jeg har lengtet etter lyden av dem, og i dag kom det første korpset opp gaten her jeg bor.
I dag var det Oppsal Janitsjar som var ute å marsjerte… Jeg hørte trommene lenge før jeg så dem komme, og ga meg tid til å nappe med meg mobilen å stikke ut på balkongen. Jeg var langt fra alene om det, for jeg kunne se flere gå ut for å høre. På andre siden av gaten hang folk ut av soveromsvinduene sine. Er ikke dette et vårtegn så vet ikke jeg :o))
Ronja pleier å løpe etter meg ut på balkongen når det er noe som skjer, men i dag nøyde hun seg med å sitte på sofaryggen. Hun fulgte med, og når korpset hadde kommet litt lengere opp i gaten kom hun ut. Da satt hun på klatrestativet å kikket etter dem :o))
Utenfor begynner skydekket å åpne seg, og sola holder på å leke gjemsel bak skyene. Plutselig er den der, og så forsvinner den igjen. Småfuglene sitter nede i buskene nedenfor, og de kvittrer sine vakreste vårtoner. For en herlig tid vi har kommet til :o))
