Da jeg kikket ut tidlig på formiddagen, lå tåken nesten helt nede på bakken. Nå har den heldigvis lettet, men det er fortsatt grått ute. Temperaturen ligger på +9C.
I går var jeg i Lørenskog kino og så på Downton Abby filmen i en fullsatt sal. Vel og merke er det en liten sal med bare 6 rader, men alle setene var fylt.
Jeg klarte å ikke ha så store forventninger, for da ville jeg ikke bli skuffet om filmen ikke var bra. Vel, jeg ble ikke det, for filmen var morsom, dramatisk og alt det den burde være. Savnet selvsagt Maggie Smiths små gullkorn, som alltid var spot on. Litt vemodig var det når rulleteksten begynte, for nå er det definitivt slutt.
Noen av oss satt oss ned hos Veiviseren og kjøpte oss litt å spise før vi dro hvert til vårt.
Image by Ryan McGuire from Pixabay
På veg hjem fra kino var jeg innom Normal på Oppsal, og kjøpte hårfarge. Ikke noen dramatisk forskjell fra mitt naturlige ganske hvite år. Som sist valgte jeg fargen lys blond som er litt mer gyllen og ikke får meg til å se så blek ut. Jeg er akkurat ferdig med å skylle ut fargen og vaske håret nå, og skal la det få tørke av seg selv i mens jeg gjør andre ting.
Den 7 september bestilte jeg to bøker fra ARK, i The thursday murder club mystery serien. Det var bok no 3 The bullet that missed og den siste boken, no 5, som ble utgitt nå i september The impossible fortune. Bok no 3 kom ganske kjapt, men den siste har glimret med sitt fravær. Så i dag ringte jeg like godt til ARK for å høre. Det viste seg at siste boken var en forhåndsbestilling, noe jeg mener det ikke sto noe om på hjemmesiden til ARK. Jeg kan selvsagt ha oversett det. Uansett, så fikk jeg beskjed i dag at boken ble pakket og sendt fra England i går og er forventet i postkassen min til uken. Da slipper jeg å tenke mer på det denne uken 😉
På tide å få i seg litt mat, for nå rumler det i magen 🥪
I mars – april leste jeg inne på Instagram kontoen til Nanne Grönvall, at hun hadde vært å sett dokumentar filmen “Den sista resan” på kino. Hun skrev varmt om hvor berørt hun hadde blitt av den, og at hun hadde den med seg noen dager etter.
Jeg ble veldig nysgjerrig og googlet for å lese om den, og bestemte meg for at den ville jeg se når den kom på kino her i Norge.
Det varte og rakk uten at den dukket opp, så jeg spurte kinosjefen på Lørenskog hus om det var noen sjans for at han kunne skaffe den. På tidspunktet var det ikke det. Litt senere på våren nevnte jeg det for Elin som er koordinator på Lørenskog hus, og et ønske om å få den satt opp. Å så i juni/juli mnd kom hun strålende glad å fortalte at hun hadde fått tak i den, og at den ville bli satt opp under 60+ konseptet den 4 oktober 2024.
På fredag var så endelig dagen her, og jeg gledet meg noe helt vanvittig. Forventningene var høye, og jeg ble ikke skuffet. Den får en til å tenke på det å bli gammel selv, det å ha eldre foreldre og ikke minst når de mister helt livsgnisten å viljen til å gjøre noe mer enn å sitte godstolen i stua.
Jeg satt med en klump i halsen, og flere ganger ble øynene veldig fuktige å helt på slutten var demningen full å det ble flom… Å jeg var ikke den eneste som tørket tårer.
Dette var en sterk og vellaget dokumentar om en aktiv og livsglad mann, Lars Hammar, som hadde store planer for pensjonisttilværelsen. Hvor han skulle reise tilbake til sitt elskede Frankrike og stedet hvor han og familien hadde feriert mange år tidligere. Så ble det ikke sånn, men en tilværelse i godstolen i stua hvor han ikke evnet å gjøre noen av de tingene han hadde planer om. Til slutt hadde sønnen Filip fått nok, og bestemte seg for at sammen med vennen Fredrik ta med seg faren tilbake. Han leide en gammel bil, og sammen la de ut på reisen… Noe mer om handlingen vil jeg ikke si, for du har kanskje lyst til å se den du også? Noe jeg syntes du burde om du får muligheten 🥰
Etter filmen gikk vi ned på Veiviseren og tok en kopp kaffe og satt å snakket litt. Vi var 4 stk fra Strikkekaféen, og så kom 2 andre damer å satt sammen med oss som vi ikke kjente fra før. Filmen hadde jeg med meg i tankene resten av dagen, og kjente at jeg var så glad for at jeg hadde ønsket den og fikk sett den.
Jeg må jo si at da jeg våknet om fredagen var det med sår hals og feber i kroppen, etter å ha stått ute å frosset i 1 time dagen i forveien. Proppet i meg febernedsettende å gjorde meg klar, for jeg ville ikke at det stoppe meg fra å se dokumentaren.
Dette var den siste oppdateringen for denne gangen.
Både i går og i dag har det vært knallvær her i Oslo, med blå himmel og sol fra morgen til kveld. Temperaturen har vært oppe mot +27C.
I går dro Bestisen og jeg til Lørenskog kino for å se filmen Twisters, som jeg har ventet på skulle komme. Jeg var jo veldig spent på om dette var en film, som var en nyinnspilling av den gamle med Bill Paxton og Helen Hunt. Til min store glede så var det en ny storyline, men selvsagt med bakgrunn i en gjeng som jaktet på tornadoer.
Det var mye action og spesial effects og veldig spennende. Noen ganger satt jeg tilbakelent i stolen, og andre ganger foroverlent når spenningen steg til nye høyder. Liker du denne type filmer, så er kanskje dette noe for deg.
Det som var veldig synd var at på 11 rader, som salen består av, var vi kun 3 stykker som så filmen. Det var Bestisen og jeg som satt bakerst, og så en fyr som satt litt lengre ned.
Litt dumt kanskje å sette opp en sånn film midt i fellesferien. I tillegg var det veldig varmt og fint vær, så de som kanskje ville ha gått satt hjemme og grillet og koste seg i sommervarmen.
I natt snødde det ganske bra her i Oslo, men ut på formiddagen kan man ikke se noen spor etter det. Sola kikket fram tidligere i dag, men nå har det skyet over igjen. Temperaturen ligger på +6C.
Formiddagen har gått med til å betale bunken med regninger som hadde fylt seg opp i nettbanken og hos Klarna. Så nå er jeg ajour på begge steder 🥰
Etterpå hadde jeg litt Styrearbeide som jeg ville ha gjort så fort som mulig. Hittil har Bestisen og jeg sittet sammen å jobbet med oppgavene, men akkurat denne tok jeg ansvaret for alene. Så nå er det ikke noen oppgaver som venter på en stund, og det kjennes godt å ha kontroll på tingene.
I går var Bestisen og jeg på kino sammen med en del andre fra Revmatikerforeningen. Vi så på “Døde menn går på ski” etter en bok av Knut Nærum, som også hadde en liten rolle i filmen.
Jeg hadde hørt at filmen var morsom i tillegg til bloddryppende, og det stemte helt. Litt spesiell var nok filmen, men jeg syntes den var fin og koste meg. Noe det hørtes ut som de andre også gjorde.
Da filmen var ferdig og vi skulle gå ut, var det en eldre dame som snublet eller mistet balansen og gikk over ende. Det var smalt mellom setene så det var ikke så lett å komme opp igjen, men det gikk til slutt. Hun klaget over smerter i siden og litt vondt for å puste. Jeg og flere med meg tenkte at hun kunne ha brukket et ribben, og syntes hun burde dra å få sjekket det ut. Det ville ikke damen, så G kjørte henne hjem ettersom hun bodde i nærheten. Har vært i kontakt med G i dag, som fortalte at hun hadde ringt damen, og hun hadde fortsatt vondt men tok smertestillende og skulle hvile igjennom helgen.
Jeg var ekstremt kaffetørst etter filmen, så jeg foreslo at vi kunne stikke innom Veiviseren en tur. Det ble bare Bestisen, K og meg til slutt, og vi ble sittende der en stund å skravle før vi brøyt opp.
Bestisen og jeg dro videre til OBS i Lillestrøm for å storhandle, og begge to hadde tatt med seg hver sin “Lille Trille”. Min ble veldig full innen jeg var ferdig og handle, men så har jeg mat til både Vinja og meg selv for en god stund.
Resten av dagen i dag har jeg ingen planer, men mulig jeg drar ned å bestiller en time til å fikse neglene mine som har blitt alt for lange…
Jammen har ikke denne dama vært på kino i dag også. Denne gangen var det Seniorkino på Lørenskog som gikk kl 12:30. Føler meg ikke akkurat som en senior selv om alderen sier noe annet 🤷♀️
Filmen som de hadde satt opp i dag var The Color Purple, som er en musical versjon av den samme filmen som gikk for mange år siden. Den med bl.a Oprah Winfrey og Whoopi Goldberg. Som jeg aldri fikk somla meg til å se.
Først må jeg si at filmen var nesten 3 timer lang, og jeg var litt bekymret for at jeg ikke skulle orke å sitte stille så lenge. Det ble ikke noe problem, for minutter og timer bare fløy avgårde.
Filmen var veldig bra laget med sterke karakterer og fantastiske skuespillere. Den hadde alt fra drama, vold, kjærlighet, savn, glede og ikke minst fantastisk sang og heftig musikk. Å på slutten av filmen var jeg ikke alene om å felle noen tårer, for det ble så rørende. Så denne gangen var jeg ikke i nærheten av å sovne 😉
Kan jeg anbefale denne filmen? Ja det kan jeg, og mener at det er noe for alle her. De som jeg var sammen med og som hadde sett den første mente denne var like bra 😊
Torsdag i forrige uke var jeg sammen med en flott gjeng medlemmer av Lørenskog Revmatikerforening på kino. Vi så på filmen “Priscilla”, som er bygget på en biografi av bla Priscilla Presley.
Jeg vet ikke hvilke forventninger jeg hadde til filmen, men helt ærlig så ble jeg skuffet. Hadde vel håpet at det skulle være litt mer stormfullt, men det ble tamt uten de store konfrontasjonene. For meg ble den rett og slett kjedelig og jeg holdt på å sovne i alle fall ved to tilfeller. Til tider skjedde det ingenting, og spesielt når hovedkarakteren bare sto rett opp og ned uten at det ble sagt noe. Det skulle sikkert forestille å vise hennes sinnsstemning i det øyeblikket, for at Priscilla Presley ikke hadde det så lett var alt for tydelig. Å akkurat det hadde jeg nok fått med meg tidligere.
Har du sett filmen? I så fall hva syntes du om den?
Da traileren for den nye julefilmen “Den første julen i Skomakergata” kom for et par måneder siden, var jeg bestemt på at jeg den skulle jeg se om jeg så var den eneste i salen uten barn.
Nå torsdag som var satte Lørenskog kino opp seniorkino kl 12:30, og da var det nettopp denne filmen de valgte. Å vi var alle sammen +60 i salen og ingen barn. Jeg skal være så ærlig at jeg gledet meg som et lite barn, og var veldig spent på hvordan filmen skulle være.
Jeg ble ikke skuffet, for filmen var akkurat så fin som jeg hadde håpet den ville være. Skal ikke røpe noe av handlingen, men kan jo si det sånn at den var lagt til førjulsdagene 1945. Alle karakterene fra NRK sin julekalender Jul i Skomakergata er med, og vi får følge dem de siste dagene før den første julen i gata etter at det har blitt fred i Norge.
Det er en sånn koselig julefilm, som var morsom, spennende, rørende og helt enkelt bare så fin. Håper den snart kan streames, for jeg kan godt tenke meg å se den igjen.
Har du lyst til å se en koselig og gammeldags julefilm, så er denne filmen for deg 📽️
Kom hjem for ikke så lenge siden fra Lillestrøm, hvor Bestisen og jeg har vært på kino å sett på Indiana Jones and the Dial of Destiny. Sukk, Harrison Ford er fortsatt en kjekk mann, selv om han drar på årene. Ble litt mo i knea jeg altså 🥰.
Vi valgte dagkino som startet kl 13:45, for da ble det litt igjen av dagen/kvelden etterpå. Filmen varte i litt over 2 timer.
Jeg var veldig spent på hvordan denne siste filmen ville være. Ofte er det jo sånn at de blir slappere på innhold etter hver film som blir laget. Kan si med en gang at jeg ikke ble skuffet, for filmen er full av action hele veien igjennom. Harrison Ford er ingen ung mann lenger, men filmen er laget sånn at man tror på at han gjorde mange av stuntene sine denne gangen også.
Vi satt i sal 4 som bare har 7 rader, og ettersom vi satt bakerst i ekstremt gode stoler var det som å sitte hjemme i stua med en stor flatskjerm.
Nok en nydelig dag utenfor stuevinduene mine, og sola har akkurat kommet inn på balkongen. Temperaturen ligger på +8C.
Jeg valgte å ikke ha på noen alarm i dag heller, og sov helt til klokka nærmet seg 10:30. Jeg klarte ikke å lande og senke skuldrene i går kveld etter at jeg kom hjem. Derfor endte jeg opp med å sitte oppe å se på Tik Tok videoer i noen timer. Til slutt kjente jeg at det var på tide å legge seg, og da hadde klokka passert midnatt med god margin…..
A man called OTTO
I går kveld var Bestisen, kusinen og jeg på strikkekino i Lillestrøm, og så på “A man called OTTO”. Det var ikke fult i salen, noe som sikkert kom av at filmen ikke lenger var ny. Mange hadde nok allerede vært å sett den. Jeg var veldig spent på hvordan filmen var, ettersom jeg hørt mye om den både fra media men også Tom Hanks under diverse intervjuer. Vi lo en god del, men undertoner i filmen var egentlig ganske trist. OTTO var en sur og ensom mann som irriterte seg over det meste, og i løpet av filmen får vi vite hvorfor det har blitt sånn. Tapet av kona Sonja som betydde alt for ham, var nok hovedfaktoren. Gikk det bra til slutt? Se det må du finne ut av selv, om du ikke alt har sett filmen 🤔
Bak oss satt to staute karer, som ikke hadde fått med seg at det var strikkekino. Vi fleipet litt med dem om det før filmen. Kusinen overhørte at en av dem sa i det filmen var slutt, at han hadde blitt blank i øynene. Ikke så ofte man ser eller hører at menn viser og forteller om hvordan de føler det. Han var ikke den eneste som tørket vekk tårer i løpet av filmen.
Før jeg dro på kino strikket jeg ferdig de 4 cm som var igjen før bolen skulle deles. Jeg ville ikke sitte med det på kino, for da hadde det blitt bare tull. Jeg fikk satt forstykket på en hjelpelisse, og strikket et par omganger for å komme i gang. I løpet av filmen klarte jeg å strikke 7 cm på bakstykket.
I dag er venstre skulder i dårlig humør, så jeg lar strikketøyet ligge til i morgen. Da er det Strikkekafé igjen, og den vil jeg jo være med på. Jeg har presset skulderen litt mye med å sitte for lenge å strikke i 2 dager i strekk, og sånt straffer seg alltid. Det er bedre å bruke litt lenger tid på genseren, enn å ende opp med en ubrukelig skulder i flere uker og kanskje lenger også.
Ute er himmelen igjen blå og om ikke lenge bader balkongen min i sol. Temperaturen er ikke så høy, og ligger på +0,8C.
I går kveld da jeg var på vei hjem snødde det tett, men det var såpass mildt at hovedveiene var relativt bare. På sideveiene hadde det lagt seg, men det var ikke så mye at det var noe problem å kjøre. Når jeg kikket ut på morgenen i dag, så hadde det faktisk kommet noen cm. Glad for at isen hadde smeltet unna inne i gården, så slipper man å engste seg for å skli å ramle…
I går kveld møtte jeg Bestisen og en av de jeg strikker sammen med, for å gå på strikkekino på Lørenskog. Filmen de hadde satt opp var Magic Mike med Channing Tatum og Salma Hayek Pinault i hovedrollene. Vi hadde valgt å sitte helt bakerst hvor det er to-seters sofaer. Jeg hadde jo egentlig tenkt å se de to første filmene om Magic Mike på Viaplay i forveien, men kom aldri så langt. Det hadde heldigvis ingen betydning. Det var vel kanskje ikke den mest spennende filmen jeg har sett, og er nok ikke en film jeg normalt ville ha kjøpt billett til. Var det steamy dans og sexy menn med sixpack, helt klart å det var ikke vondt å se på, skikkelig øyegodis 🥵
To rader nedenfor oss satt en familie på 3, mor og far og en jentunge på ca 9-10 år. Jeg tror ikke at far hadde skjønt hva slags film de hadde kjøpt billetter til, for når det ble steamy og sexy dans helt i begynnelsen ble jentungen flau og far begynte å sjekke mobilen. Ungen fikk morens mobil, og satt å så på noe på den under resten av filmen. Det var flere av oss som la merke til dette, og syntes det var litt festlig.
Da vi kom inn i kinosalen fikk alle et nett fra Garnpikene, som inneholdt et informasjonshefte, 1 nøste Fnugg garn (til venstre), 1 nøste med Rauma garn og 1 med Petunia garn. Fikk veldig lyst til å strikke en genser eller kanskje mer en jakke i Fnugg garn. Så nemlig at noen strikket av garnet på Strikkekaféen tidligere på dagen, og brukte dobbel trå og tjukke pinner. Noe som ble så fluffy og fint. Det blir i så fall etter at jeg er ferdig med den grønne Vela genseren min. Tenk det, jeg klarte å strikke meg igjennom filmen uten å gjøre feil en eneste gang, noe som jeg anser som en bragd 😊
Før Bestisen og jeg dro fra Strikkekaféen tidligere på dagen var vi innom informasjonen og kjøpte billetter til to lokale teaterforestillinger. Den første er Jubiladorevyen “Resirkulert moro” som skal spilles over 2 dager 29.03. og 30.03., og vi valgte torsdag 30.03. kl 12 på dagen. Den andre forestillingen er Vasshjulet brenner, som foregår ute ved nettopp Vasshjulet som ligger nedenfor Losby gods. I programmet står det at det er en musikalsk røverhistorie av Finn Evensen (Bjelleklang) og Ola Beskow, med Espen Beranek Holm i teten for et ensemble med 16 sangere og 4 musikere. Forestillingen spilles over 3 dager, fra 31.08. – 02.09.23, og vi har valgt å gå fredag 01.09. Det tar ca 20 min å gå fra parkeringsplassen, så det er greit med gode sko, og siden det er ute varme klær å sitteplate så man ikke blir kald i endan om 😉 Vi snakket med Eva som sitter i informasjonen mens vi fortsatt satt å strikket, og hun fortalte at billettene til Vasshjulet brenner ble revet vekk så fort. Derfor bestemte vi at det var greit å ordne med billettene med en gang. Ellers hadde vi mest sannsynlig ikke fått noen.
Naboen hadde bursdag i går, ble 89 år ung, og på veg hjem var jeg innom blomsterbutikken på Bryn og kjøpte 2 buketter med tulipaner (hvite og røde). Som jeg fikk dem til å sette pent sammen for meg. Jeg vet nemlig at hun er veldig glad i tulipaner, og pleier å kjøpe en bukett med det på dagen hennes.
Nå er kaffen drukket opp og jeg skal komme meg ut kjøkkenet å rydde i kjøleskapet, vaske opp og gå ut med en del søppel.
