Margrethe som har bloggen Utifriluft, har kommet med en helgeutfordring. Den har tittelen Gammel og god. Har du lyst til Ä vÊre med kan du trykke pÄ tittelen, og se hennes eget bidrag.
Mitt bidrag er mammas gamle og gode innfÞringsbok i matte, eller regning som de kalte det den gangen. Boken er fra 6 eller 7 klasse pÄ barneskolen, som hun gikk pÄ fra 1928 til 1935.
Hun var et geni i regning, og fikk S (som var best) da hun gikk ut av skolen. Hun var sÄ god at hun hadde regnet ut 7 klasse boken allerede i 5 klasse.
Selv kunne jeg aldri skryte av det, for som ord og tallblind sÄ var jeg nok helst i andre enden av skalaen.
Bloggvenninne Margrethe som har bloggen utifriluft.blogg.no har kommet med en helgeutfordring. Den gÄr ut pÄ Ä legge ut et bilde pÄ et tema, denne gangen har vi valget mellom tre alternativer.
Alternativ 1: Strand eller fjell Alternativ 2: Morgen eller kveld Alternativ 3: Bil eller bÄt
Har du lyst til Ä vÊre med, sÄ kan du trykke pÄ linken over her for Ä lese om utfordringen.
Jeg valgte alternativ 3 og gikk for bilen min, som er sÄ viktig for meg. Den tar meg dit jeg mÄ og vil, sÄnn at jeg kan vÊre med pÄ de tingene som gjÞr hverdagen interessant og givende.
Da har Frodith kommet med en ny utfordring, denne gangen heter den Frodithâs Fargerike Catwalk og vi skal ta et bilde av oss selv med klĂŠr i forskjellige farger. Jeg er ikke sĂ„ komfortabel med Ă„ ta bilde av meg selv i helpositur, sĂ„ her hos meg blir det en lett blanding av hele meg, litt annet og portretter. Den syvende dagen er det lilla som er fargen.
Den siste dagen i fargeutfordringen, og det er fra en tidligere utfordring som Frodith hadde for noen Ă„r siden. Jeg mĂ„tte tenke litt annerledes her đ.
Nedenfor er oversikten over fargene, og jeg kommer til Ä fÞlge dem i den rekkefÞlgen de stÄr.
Da har Frodith kommet med en ny utfordring, denne gangen heter den Frodithâs Fargerike Catwalk og vi skal ta et bilde av oss selv med klĂŠr i forskjellige farger. Jeg er ikke sĂ„ komfortabel med Ă„ ta bilde av meg selv i helpositur, sĂ„ her hos meg blir det en lett blanding av hele meg, litt annet og portretter. Den femte dagen er det turkis/blĂ„ som er fargen.
Du har sikkert fÄtt med deg at flere av bildene mine er av eldre dato, ettersom jeg ikke klarte Ä finne noen nyere med fargene. Eller sÄ har jeg ikke klÊr nÄ i de forskjellige fargene. Dagens bilde er nok et portrett tatt pÄ t-banen i London en gang pÄ 80/90 tallet.
Nedenfor er oversikten over fargene, og jeg kommer til Ä fÞlge dem i den rekkefÞlgen de stÄr.
Da har Frodith kommet med en ny utfordring, denne gangen heter den Frodithâs Fargerike Catwalk og vi skal ta et bilde av oss selv med klĂŠr i forskjellige farger. Jeg er ikke sĂ„ komfortabel med Ă„ ta bilde av meg selv i helpositur, sĂ„ her hos meg blir det en lett blanding av hele meg, litt annet og portretter. Den fjerde dagen er det oransje som er fargen.
Det var ikke lett Ä finne et bilde av meg selv, hvor jeg har pÄ meg noe oransje. MÄtte tilbake til en julaften pÄ 80 eller 90 tallet for Ä finne det.
Nedenfor er oversikten over fargene, og jeg kommer til Ä fÞlge dem i den rekkefÞlgen de stÄr.
Da har Frodith kommet med en ny utfordring, denne gangen heter den Frodithâs Fargerike Catwalk og vi skal ta et bilde av oss selv med klĂŠr i forskjellige farger. Jeg er ikke sĂ„ komfortabel med Ă„ ta bilde av meg selv i helpositur, sĂ„ her hos meg blir det en lett blanding av hele meg, litt annet og portretter. De tredje dagen er det grĂžnn som er fargen.
Det blir nok et portrett fra meg ogsÄ i dag, hvor jeg har pÄ meg grÞnn genser, skjerf og sÄ stÄr jeg foran grÞnne skapdÞrer. Bilde ble tatt i 2022.
Nedenfor er oversikten over fargene, og jeg kommer til Ä fÞlge dem i den rekkefÞlgen de stÄr.
Da har Frodith kommet med en ny utfordring, denne gangen heter den Frodithâs Fargerike Catwalk og vi skal ta et bilde av oss selv med klĂŠr i forskjellige farger. Jeg er ikke sĂ„ komfortabel med Ă„ ta bilde av meg selv i helpositur, sĂ„ her hos meg blir det en lett blanding av hele meg, litt annet og portretter. Den andre dagen er det gul som er fargen.
Â
Dagens bilde i gult blir et portrett hvor jeg har pĂ„Â gul sommergenser, og ble tatt for 3 â 4 Ă„r siden.
Nedenfor er oversikten over fargene, og jeg kommer til Ă„ fĂžlge dem i den rekkefĂžlgen de stĂ„r.Â
Da har Frodith kommet med en ny utfordring, denne gangen heter den Frodithâs Fargerike Catwalk og vi skal ta et bilde av oss selv med klĂŠr i forskjellige farger. Jeg er ikke sĂ„ komfortabel med Ă„ ta bilde av meg selv i helpositur, sĂ„ her hos meg blir det en lett blanding av hele meg, litt annet og portretter. Den fĂžrste dagen er det rosa som er fargen.
For Ă„ finne et bilde hvor jeg har pĂ„ meg noe rosa, mĂ„tte jeg virkelig gĂ„ tilbake til det glade 80-tallet. Her sitter jeg Ă„ slapper av pĂ„ en benk i London Zoo sammen med mammaân til Bestisen, og jeg er virkelig rosa fra topp til tĂ„.
Utfordringer er gĂžy, og nĂ„ har âStrikkekjerringâ kommet med en interessant utfordring. Hvor hun oppfordrer oss til Ă„ skrive et innlegg Ă„ fortelle om oss selv, for at vi skal bli bedre kjent. Du finner utfordringen og hennes livsreiseHER. Bare for Ă„ si det med en gang, dette blir et langt innlegg sĂ„ ha kaffekoppen eller te klarâŠ.
Min historie startet da mine biologiske foreldre Halvor og Aslaug Liv mÞttes pÄ en bygdedans i mars 1960, og 9 mÄneder senere kl 18:50 den 25.12.60 ble jeg fÞdt pÄ Kvinneklinikken i Oslo. Jeg var da 56 cm lang og veide 3,450 kg. Min biologiske mor, Aslaug Liv, var knapt 17 Är da jeg ble fÞdt og hadde ikke mulighet til Ä beholde meg. Jeg ble derfor sendt til Frelsesarmeens barnehjem Solgry i DrÞbak, hvor mamma Anne og pappa Gunnar hentet meg hjem til seg 6 uker senere.
Her har jeg akkurat kommet hjem til mamma og pappa â€ïž
Hjemmet vĂ„rt var en 4 roms leilighet i fĂžrste etg i en 4 manns bolig pĂ„ LĂžrenskog. Et trygt og godt sted Ă„ vokse opp. Hvor alle kjente alle, og var en fin gjeng med gode venner.Â
Mamma og pappa kunne ikke fÄ barn, og hadde forsÞkt i mange Är uten at det gikk. SÄ til slutt falt valget pÄ adopsjon, og da de fikk beskjed om at de kunne fÄ meg var mamma 39 Är gammel. Grensen for Ä adoptere den gangen var 40 Är, sÄ det var i siste liten. Jeg har sagt det fÞr, og sier det igjen⊠NÄr jeg fÞrst ble adoptert, kunne jeg ikke ha kommet til to mennesker som viste meg kjÊrlighet hver dag, og som laget en trygg og god barndom.
Pappajente, som krabbet pÄ sin egen mÄte
Mine fÞrste 5,5 Är bodde vi pÄ LÞrenskog, men i 1966 flyttet vi til Oslo. Grunnen var sÄ enkel at pappa jobbet vakter i Oslo Sporveier, og den gangen gikk ikke bussen like ofte som den gjÞr i dag. PÄ den mÄten havnet vi pÄ Oppsal i en 3 roms leilighet i 1 etg med gode naboer og bort i mot 40 unger fra de forskjellige blokkene.
Jeg begynte pĂ„ skolen det Ă„ret jeg fylt 7 Ă„r, som alle gjorde den gangen, pĂ„ ĂstensjĂž Skole. Var ikke helt fornĂžyd med det, ettersom Oppsal Skole lĂ„ mye nĂŠrmere. Problemet var at det var sĂ„ mange 1 klassinger at det var ikke plass til oss der, selv om vi skrev oss inn pĂ„ den skolen. Jeg gledet meg til Ă„ begynne pĂ„ skolen, og var nok mer kreativ enn akademisk. Dessverre var jeg ord- og tall blind (dyslektisk), noe min frĂžken hadde liten eller ingen forstĂ„else for, sĂ„ skolen ble etter hvert et mareritt for meg. Resten av mine 8 Ă„r pĂ„ skolen kom og gikk uten at det skjedde noe mer nevneverdig.
Da jeg var 16,5 Är i 1977 begynte jeg Ä jobbe som utebud i Samvirke Forsikring, en jobb jeg elsket selv om den slet pÄ kroppen. For jeg var ute det meste av dagen, og ble kjent med mange flotte mennesker, alt fra sekretÊrer til hÞyesterettsadvokater. Etter hvert begynte jeg som bud inne i et par Är fÞr jeg ble saksbehandler i avdelingen for personskader. Der var jeg i noen Är fÞr jeg skiftet jobb og begynte som kundekonsulent pÄ kollektive livs- og ufÞreforsikringer. En jobb jeg fortsatt har noen mÄneder til. Selskapet har skiftet navn 3 ganger og blitt kjÞpt opp 1 gang pÄ alle disse Ärene.
Jeg har vÊrt forelsket mange ganger, men har ikke vÊrt i noe seriÞst forhold. Det har bare aldri blitt sÄnn. Har jeg savnet det? Noen ganger har jeg nok det, men det er ikke noe jeg fortviler over. Jeg har heller ikke barn, noe jeg selv har valgt Ä ikke fÄ. Da jeg var yngre hadde jeg et farlig temperament, og tanken pÄ Ä ha ansvaret for et lite barn fÞltes helt utenkelig for meg.
Opel Ascona J 1981 modell
Da jeg kom opp i tenÄrene var det to ting jeg Þnsket meg mer enn noen annet, og det var lappen (fÞrerkort) og bil. Lappen tok jeg sommeren 1979, og min fÞrste bil kjÞpte jeg i desember samme Är. En VW Boble som jeg ble veldig glad i, og som brekte som en sau nÄr jeg brukte hornet, hihi. Den fÞrste helt nye bilen kjÞpte jeg i 1981, og det var en Opel Ascona J med svarte striper pÄ siden og persienner i bakruta. Etter det har det blitt noen biler til: Opel Kadett, Opel Vectra, Opel Astra, og 3 Ford Focus.
Jeg liker Ä reise, og har vÊrt veldig mange ganger i London og i Danmark. FÞrste gang jeg dro til London var i 1980 for Ä besÞke en venninne som jobbet der. SÄ ble det sammen med Bestisen og noen andre venninner, fÞr bare jeg og Bestisen dro. Fra tidlig pÄ 80 tallet ble ogsÄ Danmark et yndet reisemÄl sammen med Bestisen. Vi leide de to fÞrste gangene leilighet i et feriesenter, men det var ikke noe for to Nattugler som oss. Folk likte dÄrlig at vi satt lenge oppe, og banket i veggen mer enn en gang. SÄ da ble det hus resten, og de aller fleste gangene pÄ Nord SjÊlland. Jeg har som Þnske Ä komme til Cuba, men jeg tror ikke det blir mulig ettersom jeg har flyskrekk Ä bare tanken pÄ Ä sitte sÄ mange timer i et stÄlrÞr gir meg angst. Da er det nok mest realistisk Ä tenke at jeg kan komme meg over til Scotland, som ogsÄ stÄr Þverst pÄ Þnskelisten.
Bilde er fra en utfordring Frodith hadde for noen Ă„r siden.
Hva slags interesser har jeg? Vel jeg liker Ä strikke og hekle, kanskje mest det siste. FÞr tegnet jeg mye, men nÄ i de senere Ärene har jeg ikke klart Ä finne roen i hode til det. Jeg holder pÄ med fargelegging i fargebÞker for voksne, og da for det meste Johanna Basford sine bÞker. Fotografering er ogsÄ noe jeg har gjort mye av med Nikon og Olympus kamera, men etter at mobilkamera har blitt sÄ bra har jeg nok tatt flest bilder med det. Bestemt meg for at det skal det bli en liten forandring pÄ.
Jeg har i mange Ă„r slitt med smerter og ubehag i kroppen. Allerede tidlig i 20 Ă„rene var nakken Ăždelagt, dels pĂ„ grunn av en tung jobb men ogsĂ„ pĂ„ grunn av en bilulykke hvor bilen jeg kjĂžrte ble pĂ„kjĂžrt bakfra. NĂ„ skal jeg ikke ramse opp alle plagene mine og lage den rene sykejournalen, men kan vel si at kroppen er utslitt. Jeg har fĂ„tt pĂ„vist Artrose i alle leddene fra livet og ned, Fibromyalgi, kronisk betennelse som kommer og gĂ„r mm. SĂ„ noen ganger er hverdagen utfordrendeâŠÂ
Mange har nok fÄtt med seg at jeg har snakket en del om at jeg skal gÄ av med AFP i slutten av Äret. Dette var noe jeg hadde bestemt meg for Ä gjÞre for flere Är siden, men kanskje ikke tenkt sÄ veldig mye pÄ. SÄ hadde vi en omorganisering pÄ jobben i mai 2021, og jeg var av de som ikke fikk noen jobb. De kunne ikke si meg opp, og jeg fikk da en avtale som gjorde at jeg var garantert jobb ut dette Äret og at jeg da sÞkte om AFP. Det passet meg perfekt.
Ronja foran og Vinja bak
NÄr jeg skal fortelle om meg selv, mÄ jeg jo ogsÄ fortelle om to som har vÊrt noe av det viktigste i livet mitt siden juli 2009. Da reiste jeg til SkÄnevik i Hordaland, hvor min biologiske niese bodde og hentet kattungene som fikk navnet Ronja og Vinja hjem. Disse to pelsdottene har og er barna mine og betyr alt for meg. I august 2020 fikk Vinja pÄvist en fortykket hjertemuskel og for hÞyt stoffskifte, og jeg trodde jeg skulle miste henne. Heldigvis har det gÄtt bra sÄ langt, men hun fikk tidligere i Är pÄvist hÞye verdier pÄ nyre og lever. SÄ nÄ tar vi en dag av gangen, og nÄr jeg ser hun ikke har det bra skal hun fÄ slippe. Ronja fikk pÄvist diabetes i august i fjor, noe hun mest sannsynlig har hatt en god stund. Jeg ble god pÄ Ä sette insulinsprÞyter, og det gikk bra helt til desember 2021 hvor hun ble veldig dÄrlig. Den 02.12.22 fikk hun lov Ä sovne inn for siste gangen.
Mine adoptivforeldre er begge dÞde, pappa i november 2000 og mamma i 2006. Det er vel ikke en dag jeg ikke tenker pÄ dem og savner dem.
Du lurer kanskje pÄ dette med mine biologiske foreldre? Vel i oktober/november 2000 bestemte jeg meg for Ä finne dem, og skrev til Fylkesmannen. Der fikk jeg vite navnet pÄ begge foreldrene mine og at de kom fra Tinn i Telemark. Det jeg ikke var klar over var at Fylkesmannen kontaktet foreldrene mine, og fortalte at jeg forsÞkte Ä finne dem. De fikk da valget om de ville ta kontakt med meg. Min far var pÄ telefonen samme dag han fikk brevet, og vi snakket i et par timer. Jeg fikk vite at han hadde 4 sÞstre og 1 bror, at jeg var midterste barnet i en sÞskenflokk pÄ 5. Vi fikk god kontakt, og jeg har mÞtt bÄde han, sÞsken og de fleste i familien. Min mor derimot var litt tvilende, og det tok litt tid innen hun tok kontakt. Jeg husker at noe av det fÞrste hun spurte meg om, var om jeg var bitter pÄ henne for at hun hadde gitt meg fra seg. Det kunne jeg berolige henne med at jeg ikke var. Vi mÞttes aldri fysisk, hadde bare kontakt via telefon. Hun fikk aldri noen flere barn enn meg. Via henne hadde jeg 5 tanter og onkler. Begge mine biologiske foreldre er ogsÄ dÞde nÄ, og jeg har ikke lenger like god kontakt med store deler av familien.
Jeg kunne sikkert ha gĂ„tt enda mer i detaljer, men da hadde dette bare blitt en bok⊠Om det er noe du lurer pĂ„, sĂ„ er det bare Ă„ spĂžrre đ
Oppdatert: Fjernet et bilde som ikke skulle ha vĂŠrt med..
Â
God kveld!
Da har Bunny kommet med en utfordring igjen, som du kan lese om HER og som gĂ„r ut pĂ„ Ă„ ta bilde av forsiden av foten? Jeg gĂ„r ut fra at han mente undersiden, sett ut i fra det bilde han selv har lagt ut đ
Det var sĂžren meg ikke enkelt, for armene var ikke lange nok Ă„ jeg mĂ„tte grave ut selfie-stangen som jeg ikke har brukt pĂ„ en stund. Jeg fikk det til, og her kommer mitt bidrag đ
Hihi, en annerledes men morsom utfordring. Bli med du ogsĂ„ da vel đ
