Jeg har vært litt fraværende de siste dagene, for jeg har vært både sliten og i dårlig form. Feber, betennelser og ganske drenert for energi. Mange er flinke til å skrive av seg slike perioder på bloggen, men jeg blir litt tiltaksløs å får ikke til å skrive et ord.
Nå har jeg ikke bare ligget rett ut å syntes synd på meg selv, nei da jeg har vært litt på farten også. Selv om formen ikke er helt på topp, kan man ikke bare ligge i sofaen å se på tv.
Fredag for en uke siden traff jeg jo barne- og ungdomsvenninne Marit, som jeg ikke hadde sett på veldig mange år. Da vi skiltes snakket vi litt løst om å møtes i denne uken også, innen hun skulle reise hjem igjen. Onsdagen var den dagen som passet best for oss alle sammen, og ettermiddagen ble låst i kalenderen.
Marit kom hit til meg og sammen kjørte vi opp til bestis Anne, hvor vi hadde avtalt å møtes. Det ble en kjempekoselig kveld med mye god mat, og gode samtaler om ungdomstiden og hva som har skjedd i årene som har gått etterpå. Vi hadde det så koselig å ble enig om at vi måtte møtes igjen neste gang hun var nedover 😊
Har du god kontakt med barne- og ungdomsvennene dine?
På torsdag kveld fikk jeg en melding fra Marit en barn/ungdomsvenninne, som lurte på om jeg hadde noe på timeplanen, fredag formiddag. Hun var kommet ned fra Steinkjer for å besøke broren og svigerinnen, som hun pleier å gjøre fra tid til annen. Jeg hadde bestemt å møte Anne for å dra på Tveita denne fredagen, så da ble det raskt bestemt at vi alle tre skulle møtes over en kopp kaffe der nede.
Etter en stor bamseklem ramlet damene inn på Jordbærpikene, hvor det ble lunch. Jeg hadde ikke fått spist noe enda, så jeg var skrubbsulten. Valget falt på et rundstykke med egg og reker. Ikke det letteste å spise når rundstykket var litt seigt, men det gikk da ned. Etterpå skeiet jeg ut med et deilig stykke ostekake til kaffen min 🍰☕
Det var over 20 år siden vi så hverandre sist, ettersom Marit flyttet med mann og barn til Steinkjer for mange år siden. Litt kontakt på Facebook og på Snap har det blitt i det siste, men det blir jo ikke helt det samme. Praten gikk i et sett og vi hadde det så koselig. Mye å fortelle om og oppdatere hverandre om. På 20 år har det jo skjedd ganske mye på både godt og vondt, sånn er det jo for alle det.
Når man sitter sånn å skravler så glemmer man tid å sted, og tiden bare flyr av sted. Jeg så ikke så nøye på klokken da vi satt os ned, men jeg tror vi satt der i litt over 3 timer. Når vi bestemte at nå måtte vi se å komme oss videre, begynte de som pleier å spise middag på Jordbærpikene å komme 😉
Marit skal være her en uke, så vi snakket litt løst om å møtes igjen midt ut i neste uke. Jeg håper virkelig at vi får det til, for det var så hyggelig å treffes.
Det å ha gode venner å være sammen med betyr så mye, og det føles også veldig trygt og godt 💖 Jeg har ikke en haug med venner, men de jeg har betyr mye for meg og jeg liker å være sammen med dem 💕
I går hadde bestis Anne, Terje og jeg bestemt at vi skulle tilbringe dagen sammen. Felix, katten til bestisen, hadde time hos dyrlegen til den årlige sjekken og vaksineringen. Vi ble derfor enig om at Terje og jeg skulle bli med henne dit først….
Felix var ikke overbegeistret da vi hentet ham og bestisen, og han mjauet dypt å klagende for å informere alle om at han ikke var helt fornøyd. Om det var bare for at han måtte sitte i buret sitt, eller om han skjønte at han skulle til dyrlegen, se det vet jeg ikke helt. Nå ligger dyrlegen bare 2 – 3 minutter med bil unna, så det gikk fort å kjøre dit. Felix er en snill pusegutt han, så besøket inne hos dyrlegen tok ikke lange stunden. Før han viste ordet av det, var han hjemme hos seg selv igjen 😻
Anne, Terje og jeg dro bort på Metrosenteret, som ligger på Lørenskog, for å rusle litt rundt i butikker. Vi skulle også innom Coop Mega for å kjøpe inn til lunchen våres.
Det var vel ikke supervarmt da vi satt oss på balkongen hos Anne for å spise lunch, men allikevel ganske deilig med litt luft. Vi hadde kjøpt inn noen rundstykker, og masse godt pålegg som vi koste oss med. Som alltid når vi er sammen har vi det veldig koselig, og praten og latteren sitter løst.
Etter hvert var vi klare for å røre på oss igjen, og bestemte oss for å dra bort på Hageland for å kikke litt. Terje og Anne skulle ha noen planter til balkongen, og selv trengte jeg noen nye plastpotter. Noen av plantene jeg har i i stuevinduet mitt har vokst, og trenger å pottes om. Dessverre hadde jeg ikke de pottene jeg trengte her hjemme. Jeg fikk heldigvis det jeg var ute etter i tillegg til at jeg kjøpte meg en Lavendel, som jeg i utgangspunktet hadde tenkt å ha inne pga av varmen på balkongen. Den havnet nå på balkongen allikevel, og så får jeg heller ta den inn når varmen er som sterkest.
Jeg må skryte av utvalget hos Hageland på Lørenskog…. Det er ikke så stort, men jammen har de mye flotte blomster (planter), og et variert utvalgt. Jeg handlet jo inn til balkongkassene mine hos Hageland på vårparten, og da bugnet det over av planter i alle regnbuens farger :o))
Når vi var ferdig hos Hageland, var vi klare for middag og Anne og jeg hadde i forveien bestemt at vi skulle besøke Chopstix Metro. Asiatisk mat er jo så godt!
Det var første besøket hos Chopstix for oss alle tre, og vi fikk veldig god service i lyse og innbydende lokaler :o))
Jeg bestilte Klassiske vårruller til forrett, som består av biffkjøtt, sjampinjong, kål, gulrot, purreløk, hvitløk, anis og kardemumme. Mmmm, så utrolig godt :o)) Til hovedrett bestilte jeg Kylling i Sataysaus, som er WOK med kyllingfilé og grønnsaker med en saus som er basert på peanøtter, kokos, chilli, sukker og tamarind. Risen ble servert i en stor fellesbolle til oss alle. Vi storkoste oss med maten og skravlet i vei :o))
Til dessert tok vi alle sammen Creme Brûlée + at jeg også tok en kopp kaffe… Jeg fungerer ikke uten x-antall kopper kaffe om dagen, og i går ble det litt lite. Akkurat desserten var en skuffelse, for den var varm og fin på toppen men kald i bunnen. Nå har jeg ikke spist dette så mye, men jeg og bestisene var skjønt enig om at varmen skulle nå ned til bunnen av desserten også.
Da vi gikk fra Chopstix var klokken blitt 19, og vi var ganske slite alle sammen. Derfor bestemte vi at det var på tide å dra hjem hvert til vårt å slappe av resten av kvelden. Etter å ha kjørt Anne hjem, kjørte jeg også Terje hjem. Han hadde handlet en del ting, og da er det godt å slippe å slepe det med seg på t-banen. Det var bare hyggelig å gjøre det for ham :o))
Når jeg kom hjem ble jeg møtt av 2 pusekatter som ventet, og de nermest klatret opp over bena mine. Jo da, de var glad for at jeg hadde kommet hjem, men det var nok mest for at det var tomt i matkoppen deres, hihi :o))
Etter jobb i dag møtte jeg bestisene Anne og Terje, for å gå ut for å spise en tidlig middag. Det var en stund siden vi var sammen alle tre, ettersom det ikke alltid er så lett å få timeplanene våre til å passe sammen. Denne måneden er det mye som skjer, i tillegg til at noen av oss begynner ferie å da kan det fort bli enda mer vanskelig å få det til å klaffe. I dag ble det heldigvis full klaff :o))
Valg av spisested falt på Olivia i Østbanehallen, hvor Anne ikke hadde vært før…. Terje og jeg var der tidligere i år eller kanskje det var i fjor, vi ble ikke helt enig om det. Uansett, maten hos Olivia er bare himmelsk god… Når vi kom var dit, var det fortsatt ganske tidlig så det var ikke mange gjester der. Etter som klokka tikket mot ettermiddagen ble det raskt fylt opp rundt oss!
Etter å ha studert menyen lenge og vel, falt valget på PENNE AL POLLO UBRIACO. Det er penne med kylling og bacon, tomat, hvitløk, basilikum, pepperoncini, fløte, persille og focaccia på siden. Hmmm, så godt det var…. Masse gode smaker som fylte munnen, og fikk denne damen til å storkose seg med hver eneste bit, hihi :o))
Når vi treffes har vi de alltid veldig hyggelig, og praten går lett… Alle tre har som regel mye på hjertet, så det hender nok at vi snakker i munnen på hverandre, hihi!!
Når man har spist en god middag, så hører det også med at man unner seg en dessert til kaffen. De hadde mange spennende og gode desserter, men jeg valgte til slutt sjokoladefondant med mascaponeis og jorbærculi, mer mmmmm :o))
Vi hadde bordet i 4 timer, og vi ble nesten sittende tiden ut… Til slutt var det på tide å bryte opp for å komme seg hjem… Sola skinte da jeg kom hjem, så jeg gikk å satte meg ut på balkongen en stund.
Mens sola skinte kom det et ordentlig regnskyll, med torden og haggel, men det varte ikke så lenge. Like fort som regnet kom, forsvant det igjen. Jeg pleide å kalle det SOLREGN når jeg var barn, når det regnet samtidig som sola skinte :o)) Når jeg tenker over det, er det sånn jeg husker at sommeren var… Sol hele tiden, med litt regn som kom og gikk i løpet av noen minutter, stemmer ikke det da??
Litt trøtt og sliten i kveld, for utrolig nok klarte jeg å stå opp så tidlig at jeg var på jobb allerede ved 07.30 tiden… Skal prøve på det samme i morgen også, så det blir ikke så veldig lenge til jeg kryyyyper under dyna…. Trur eg ;o))
Noe av det fineste som finnes, er når en av kattene kommer opp i senga på morningen for å si god morgen på sin måte. I går morges var det Ronja som kom, noe hun ikke gjør så veldig ofte, og da er det ekstra koselig når hun gjør det. Hun kom helt opp til ansiktet mitt å dyttet litt til meg og mjauet litt, før hun la seg inntil meg i armkroken. Der lå hun å malte høyt å ville at mamsen hennes skulle rufse pelsen, og kose med henne en stund.
Jeg hadde satt alarmen sånn at jeg skulle komme meg opp litt tidlig, og ikke sove bort hele formiddagen. Når Ronja først hadde lagt seg godt til rette, så ville hun ikke gå igjen med det første. Derfor ble det ikke like tidlig som jeg hadde tenkt meg, hihi!!
Når jeg først kom meg ut av senga, fløy jeg rundt å ryddet og ordnet litt i heimen. Det var nemlig min tur til å by på middag når bestisen kom til meg litt senere. Da ville jeg jo at det skulle se sånn någenlunde ryddig og ordentlig ut. Ikke det at hun hadde brydd seg, tror jeg, men jeg hadde det!
Det er aldri mangel på samtaleemner når bestisen og jeg møtes…. Til tider kan vi være veldig talatrengte å snakker nesten i munnen på hverandre, noe som sikkert er veldig merkelig å høre på for andre. Som regel får vi med oss hva den andre sier, men det hender jo at det glipper noen ganger også, hihihi!
I går serverte jeg en gryterett med pasta som jeg hadde laget helt fra bunnen av. Dette var noe jeg begynte med en gang jeg hadde bestemt meg for å ha gryterett, og så hadde jeg ikke noen pose. Jeg syntes da at den jeg laget selv var mye bedre, og har fortsatt med å gjøre det. Jeg hadde kun dette i denne gangen: karbonadedeig, ca 450 gr, 1 boks m/hakkede tomater med hvitløk, 1 mellomstor løk, 1 grønnsaksbuljong, passe vann + litt matfløte for fyldigere smak. Den ble litt tynn, så jeg spedde på med litt jevning. Krydret med salt, pepper, urtekrydder, hvitløkspulver og oregano. Bestisen forsynte seg to ganger, noe som betyr at den ikke smakte så aller verst, hihii!!
Da jeg skulle forte meg å kutte opp løken, klarte jeg å kutte meg i pekefingeren. Det var ikke lange kuttet, men det var dypt å blødde en del. Nå i dag er det fortsatt vondt, og litt hovent så jeg smurte det inn med Helosan sårsalve å satte på plaster igjen. I morgen er den nok god som ny, og skulle den ikke være det har jeg time hos legen på morningen…!!
Når middagen hadde sunket litt, fant jeg fram resten av kransekaken fra 17 mai og muffins til oss, som vi koste oss meg.
Da vi begynte med disse lørdagstreffene hos hverandre for noen år siden, la vi lista veldig høyt når det gjaldt maten vi serverte. Jeg husker at jeg hadde store kvaler over hva jeg skulle finne på, og om det kom til å bli godt. For jeg må jo bare innrømme det, noen kokk er jeg ikke…. Nå har vi senket lista betraktelig, og det dreier seg ikke så mye om hva vi skal spise. Det kan like gjerne bli grillpølser i lompe eller potetmos, som kylling med innbakt hvitløksmør og masse tilbehør eller også noe annet innviklet hvis man har lyst!!
Gårsdagen startet med grått vær og duskregn, og sånn fortsatte det vel også utover dagen. Jeg syntes at det var litt kjølig ute, så jeg byttet ut olajakka med skinnjakke i stedet. Tenkte det er bedre å kle av seg vis det skulle bli varmere ute…., det ble det jo ikke!
Tidligere i uken hadde jeg avtalt med Anne at vi skulle spise lunch sammen denne fredagen. Hun har fri denne uke og hadde tenkt seg en tur til byen for å kikke litt i butikker, å da var det jo veldig hyggelig å kunne legge inn en lunch også. Vi bestemte at vi skulle gå til Taverna’n som ligger på Youngstorget, dels for at det er veldig god mat der og for at det ikke ligger så langt unna jobben min. Jeg sendte Anne en melding på morningen, og spurte om hun kunne gå inn å finne et bord i forveien. Våres kantinemedarbeidere streiker fortsatt, og mange andres noe som gjør at det fort fylles opp på kafeene og restaurantene rundt lunchtid.
Jeg kom meg avgårde noen minutter før, sånn at jeg var borte på Taverna’n akkurat kl 12. Anne hadde funnet et bord ved vinduet sånn at vi kunne se ut over Youngstorget. Det var en del mennesker der, men ikke på langtnær så mange som jeg hadde trodd at det skulle være.
Vi bestilte en kyllingsalat, som jeg vet smaker veldig god etter et par besøk sammen med Terje. Den ser enorm ut, men det er mye salat så det er ikke så mye som det virker. Bordet vårt var like ved inngangsdøren, som sto åpen, og jeg er jo blitt en ordentlig frysepinne så jeg syntes det var litt kaldt. Samtidig var det jo godt med litt frisk luft også 😄 Jeg avsluttet lunchen med en dobbel latté.
Det var hyggelig å sitte sånn å ha en venninnelunch midt på dagen, men for meg var det en arbeidsdag så jeg kunne jo ikke sitte der alt for lenge. Ute dusket det friskt da jeg forta meg rundt et par hjørner for å komme meg inn på jobben igjen. Resten av arbeidsdagen gikk ganske fort unna, og siden det var fredag ville jeg komme meg hjem ganske raskt…
(lånt fra dagbladet)
Vanligvis pleier jeg å gå inn på Twitter før jeg drar fra jobben, for å sjekke om trafikken flyter hvis jeg kjører bil eller om t-banen er i rute når jeg tar den. I går glemte jeg hele greia, og da jeg kom ned på Jernbanetorget så viste avgangstavlen at omtrent alle banene kom NÅ. Nede på selve perrongen var det så tjukt av folk at det var nesten ikke ståplasser en gang. Bergkrystallen sto inne med dørene åpne, og hadde ingen hastverk med å lukke dem heller. Det tok litt tid før en mumlende stemme i høytaleren sa noe om signal eller datafeil, og at det var store forsinkelser… YOU THINK!!
Jeg så for meg at jeg måtte stå der i evigheter innen jeg kom meg hjem, men ikke så lenge etter at jeg kom ned på perrongen begynte banene å kjøre køkjøring oppover i min retning. Jeg kikket på klokken da jeg kom hjem, og da var den ikke 17 enda. Det var ikke så ille, for ofte er jeg ikke hjemme før kl 18 på fredagene.
Resten av kvelden satt jeg å sløvet foran tv-skjermen og halvsov….
Jeg lurer på noe…. Er det mulig for 3 jenter å være gode venninner, uten at det skal bli sjalusi og uvenneskap? Er det mulig å skape et fint venninneforhold når antallet ikke helt går opp? Selv mener jeg jo at det er mulig, men jeg vet jo at noen ikke er av den oppfatningen.
Selv om man har forskjellig personligheter, interesser eller andre ulikheter så burde det jo være mulig å kunne tilbringe tid sammen. Personlig så vil jeg påstå at jeg helt fint klarer å tilbringe en en time, en halv dag eller en hel dag sammen med en person som ikke har de samme interessene som meg selv. Til og med en person jeg egentlig ikke liker en gang… Kanskje også en person som ikke liker meg, for husfredens skyld.
Det er nå en gang sånn at vi ikke kan unngå å være sammen med mennesker som er annerledes enn oss selv, eller vi ikke direkte liker. Hvordan hadde det blitt i arbeidslivet? Der kan vi ikke velge hvem vi vil arbeide sammen med! Nå kom jeg vel egentlig litt bort fra temaet…
Er dette et problem som bare oppstår mellom jenter/damer, eller er det slik mellom gutter/menn også?
Hva mener du: – Kan 3 jenter være venner uten at oppstår konflikter? – Har du opplevd en sånn situasjon? – Hva gjorde du?
En periode var det veldig mange som hadde challenger på bloggene sine, og da valgte jeg å ikke delta. Ikke for at jeg ikke var interessert, men mer for at det krevde en del arbeid. Akkurat da var jeg veldig sliten å hadde ikke så mye energi til ekstra aktiviteter etter jobb.
Så i går oppdaget jeg at Terje & Yvonne (fyst.blogg.no), se HER hadde en Challenge om livet, og den syntes jeg virket litt spennende og morsom, så jeg meldte meg likegodt på den :o))
Dag 1:En person i ditt liv som virkelig er der for deg hele veien, uansett hva!
Med en gang jeg så dagens oppgave, så tenkte jeg at det måtte være foreldrene mine…. Så tenkte jeg om igjen, for de lever jo ikke lenger, og har ikke mulighet til å være der for meg hele veien. De var det så lenge de levde.
Nei, den personen jeg vil fremheve er min aller beste venninne Anne. Vi har kjent hverandre siden vi var 17 – 18 år gamle, og vi har opplevd mange ting sammen. Både sorg og gleder. Jeg vet at hun ville stille opp for meg uansett, hvis jeg virkelig trengte det, og det har hun allerede gjort. Det slår jo begge veier det, for jeg ville og har stilt for henne.
Anne begynte å vanke “nede i gårn” der jeg bodde og bor, og vi fant tonen ganske raskt. Vi hadde de samme interessene, likte den samme musikken, var klin gærne etter Ishockey og Vål’enga, når de andre i gjengen begynte å vanke på Baronen og de litt hippere stedene, fortsatt vi på Kroa i Storgata, og listen bare fortsetter. Da faren min døde var det henne jeg ringte til først for å fortelle det, ikke bare for at hun var min beste venninne, men også for at pappa var like glad i henne som han var i meg. Hun stilte opp og hjalp til i den tunge tiden opp mot begravelsen og under. Det samme var det når mamma døde noen år etterpå. Jeg er virkelig takknemlig for at hun er min beste venninne, for det er ingen selvfølge.
Har du også lyst til å være med på Terje & Yvonne’s challenge, så kan du gå inn på linken litt lengre opp i innlegget :o))
Challenge – om livet! Dag 1: En person i ditt liv som virkelig er der for deg hele veien, uansett hva! Dag 2: En gjenstand i hjemmet ditt som betyr eksepsjonelt mye for deg. (En gjenstand som har en historie og mening for deg.) Dag 3: En hverdagsglede som du bare må ha for å føle det at dagen din blir vellykket, men som du per i dag ser på som en selvfølge! Dag 4: Ditt beste minne i livet, som virkelig gir deg et smil om munnen når du tenker på det. Dag 5: Hva er din største frykt i livet? Hva er det du er livredd for skal skje deg? Dag 6: Din største drøm i livet, hva du ønsker helst å oppnå. (Den “vanlige” familiepakken med hund, barn, mann, hus på landet. eller noe helt annet.) Dag 7: Et sted eller land du har lyst til å dra til å oppleve før du dør.
