Ute er himmelen nesten helt blå, bare noen få skydotter her og der. Solen skinner og vinden rusker lett i grenene til bjørka på andre siden av gaten. Temperaturen da jeg sto opp ved 9 tiden i dag var +8,8C, og nå er den steget til +12C.
Jeg sitter allerede klar foran tv skjermen for å følge Dronning Elisabeth’s begravelse på Sky News. Det er like før det starter, og kirken begynner å fylles opp. Snart er det bare familien igjen, og representantene fra de andre kongehusene, som etter hva jeg har hørt kommer i buss. Denne dagen måtte jo komme, men jeg syntes jo allikevel at det er trist.
Jeg har allerede vært ute og nede på Bryn senteret, for å hente noen hudprodukter på Apotek 1 som jeg bestilte i går kveld. Det var på tide med å prøve noe nytt, ettersom de produktene jeg har brukt hittil (Garnier Bio) begynner å bli vanskelig å få kjøpt i butikkene. Ikke alle produktene vel og merke, men noen av dem og for å få tak i dem må jeg bestille de på nettet. Ofte fra flere forskjellige nettsteder da ingen har alle produktene, og det tar ofte lang tid å få dem siden kommer fra utlandet. Dette har jeg sett meg lei på, så nå vil jeg teste noe annet selv om jeg liker godt Garnier produktene. Kommer eget innlegg om det litt senere i dag.
Status skulder: Den er nok litt bedre enn den var i går, men fortsatt stiv og øm. Jeg er fornøyd jeg så lenge det er en liten bedring, bedre det enn andre veien.
Som jeg nevnte tidligere i dag, så skulle jeg i begravelse til en nabo i dag. Jeg gikk hjemmefra sånn at jeg kom i god tid, og da var det ingen der jeg kjente unntatt familien. Etter en stund kom 4 naboer + styreleder, og jeg gikk inn sammen med dem å satt meg. Presten holdt en lett tone når han talte, og jeg tenkte at denne gangen slipper jeg å dra fram papirlommetørkle. Vel, da barn og barnebarn holdt sine taler for far og bestefar gikk det ikke lenger. Da ble det en liten oversvømmelse i øynene.
De hadde en forsanger som het Erik Roland Ekeberg-Jensen, som hadde en fantastisk stemme. Da han åpnet munnen og begynte å synge fikk jeg gåsehud over hele kroppen 🥰 En nabo og jeg gikk bort til han å berømmet han for den flotte sangen, og da ble han litt satt ut og smilte litt sjenert 😊
Jeg hadde ikke meldt meg på minneseremonien etterpå, men etter at kisten var kjørt vekk annonserte sønnen at vi alle var velkomne. Det var ikke lenger noen begrensninger på antallet pga gjenåpningen. Så da endte jeg opp med å bli med allikevel. Det ble veldig fint, og vi kunne snakke om han vi nettopp hadde sendt avgårde. Alle minnene vi hadde om han, samtidig som vi spiste kake og drakk kaffe.
Jeg var veldig spent på hvordan bårebuketten jeg hadde bestilt var, og jeg fikk et glimt av den i det jeg gikk å satt meg. Den så like fin ut om ikke bedre enn på bilde over her. Det var en stor lettelse, ettersom jeg har vært uheldig tidligere.
Jeg kommer virkelig til å savne han og de fine samtalene vi har hatt. For ikke å snakke om diskusjonene, hvor vi var ikke alltid var enige 😉 Å det var helt greit. Han var en positiv person, som til tross for at han om ikke lenge ville ha fylt 90 år hadde fremtidsplanene klare 😊
