Som jeg nevnte tidligere i dag, ville jeg poste en kort novelle som min bloggløse venn Helge har skrevet. En fin historie som du kan lese nedenfor her 😊
Jeg sitter på kafe. Det er 5 februar 2004. Jeg studerer folk på min stamkafe, Den Søte Svane, mens jeg drikker varm kakao. Veggene er fulle av jazz minner for meg og mange andre. Men det er lenge siden. Det ble startet kafe på stedet i 1968, men det var først etter et års drift at byens jazzfrelste fikk leie lokale og døpt stedet for Duke – oppkalt etter Duke Ellington. Og det var på mange måter Duke som var høydepunktene i min oppvekst. Selv om jeg var altfor ung, trolig den yngste, fikk jeg lov til å være med på noen av jazz kveldene på Duke. Det var jazz kveld hver onsdag og lørdag, men det er onsdagene som jeg husker best med opptak og jazz prat. Jeg forsto ikke så mye av det den gangen, men er blitt mer og mer klar over hvor heldig jeg var som fikk komme inn på Duke. Lørdagene på Duke kom jeg aldri inn på. Da var det jazz fest som dessverre utviklet seg til mange slåsskamper enkelte lørdager. Det var på grunn av dette at stedet etter 3 års drift ble stengt. Stedet ble solgt, men ble etter kort tid kjøpt opp av en ny eier. Og Den Søte Svane var født.
Jeg ser meg rundt i lokale. Den Søte Svane har blitt restaurert et par ganger de siste årene. Men i dag fremstår stedet som en moderne, intim og nostalgisk kafe. Kafeen har solide teakmøbler som står i stil til de grønne veggene. Nostalgien finnes ikke minst på veggene som er dekorert av bilder av jazzlegender som Louis Armstrong, Fats Waller, Count Basie, Duke Ellington og flere til. Ikke rart at jeg liker meg på Den Søte Svane tenker jeg, mens jeg smaker på kakaoen som nå er blitt kald. Så skjer det noe som gjør dagen minnerik. Inn kommer det en eldre mann. Han går rolig, bruker stokk og ser seg om før han finner et ledig bord. Han legger hatten på bordet og rusler bort til disken. Etter hvert så skjønner jeg at det må være Olsen. Jeg kjenner han igjen på måten han går på, de små fingrende og det skjeve ansiktet. Joda, det må være han, tenker jeg. Olsen var en av hovedpersonene rundt jazzmiljøet på Duke. Det var mye takke han at jeg kom inn og fikk mine første jazz opplevelser tidlig på 1970-tallet. Men det er en gammel mann jeg ser på. Han har kjøpt et rundstykke og kaffe. Det er en av de ansatte som må bære det bort for han. Jeg blir mer og mer sikker på at det er rett mann jeg ser på og tenker bakover til Duke. Det er rart å tenke på – men i det samme lokalet en onsdagskveld, for over 30 år siden, da hadde Olsen suksess når han imiterte stemmen til Louis Armstrong og sang «Mack the knife». Det var hans glansnummer og jazz favoritt. Det var lett og bli glad i Olsen. Men få visste hvor han bodde, men at han var musikalsk var ingen hemmelighet. Jeg titter og gransker Olsen nøye. Han er gammel nå, en mann med mye kunnskap. Men det var en karakter som Olsen hadde. Han var alltid beskjeden, fortalte sjelden noe. Det er over 30 år siden jeg traff Olsen sist. Men jeg kjenner han godt igjen, den slanke mannen med det skjeve ansiktet. Han skjelver når han løfter kaffekoppen opp til munnen og tar rundstykket med begge hender når han skal spise. Jeg er sikker i min sak og reiser meg opp og går bort til Olsen. Jeg håndhilser og sier hvem jeg er. – Jeg har aldri sett deg før, så hvis vi kjenner hverandre og har snakket sammen, så var det sikkert en misforståelse, svarer Olsen med sliten røst. Jeg går bort til bordet mitt, ser på klokken og vil forlate Den Søte Svane. Men jeg er sikker på at det var Olsen jeg hilste på. Brått bestemmer jeg meg for å vekke hukommelsen til Olsen ved at jeg plystrer på «Mack the knife» mens jeg går ut. Jeg starter og plystre «Mack the knife» høyt og ekstra høyt da jeg går rolig forbi der hvor Olsen sitter. Mange av gjestene og ansatte sender meg rare blikk. I utgangsdøra snur jeg meg og titter. Mannen, som jeg mener er Olsen, løfter hode og sender meget bekreftende blikk. Jeg kjenner blikket fra før av. Det forteller om undring, kunnskap og nostalgi – men i dag fra en mann som vil fortrenge alt på livets siste reis.
