Som jeg nevnte tidligere i dag, ville jeg poste en kort novelle som min blogglĂžse venn Helge har skrevet. En fin historie som du kan lese nedenfor her đ
Â
Jeg sitter pĂ„ kafe. Det er 5 februar 2004. Jeg studerer folk pĂ„ min stamkafe, Den SĂžte Svane, mens jeg drikker varm kakao. Veggene er fulle av jazz minner for meg og mange andre. Men det er lenge siden. Det ble startet kafe pĂ„ stedet i 1968, men det var fĂžrst etter et Ă„rs drift at byens jazzfrelste fikk leie lokale og dĂžpt stedet for Duke â oppkalt etter Duke Ellington. Og det var pĂ„ mange mĂ„ter Duke som var hĂžydepunktene i min oppvekst. Selv om jeg var altfor ung, trolig den yngste, fikk jeg lov til Ă„ vĂŠre med pĂ„ noen av jazz kveldene pĂ„ Duke. Det var jazz kveld hver onsdag og lĂžrdag, men det er onsdagene som jeg husker best med opptak og jazz prat. Jeg forsto ikke sĂ„ mye av det den gangen, men er blitt mer og mer klar over hvor heldig jeg var som fikk komme inn pĂ„ Duke. LĂžrdagene pĂ„ Duke kom jeg aldri inn pĂ„. Da var det jazz fest som dessverre utviklet seg til mange slĂ„sskamper enkelte lĂžrdager. Det var pĂ„ grunn av dette at stedet etter 3 Ă„rs drift ble stengt. Stedet ble solgt, men ble etter kort tid kjĂžpt opp av en ny eier. Og Den SĂžte Svane var fĂždt.
Jeg ser meg rundt i lokale. Den SĂžte Svane har blitt restaurert et par ganger de siste Ă„rene. Men i dag fremstĂ„r stedet som en moderne, intim og nostalgisk kafe. Kafeen har solide teakmĂžbler som stĂ„r i stil til de grĂžnne veggene. Nostalgien finnes ikke minst pĂ„ veggene som er dekorert av bilder av jazzlegender som Louis Armstrong, Fats Waller, Count Basie, Duke Ellington og flere til. Ikke rart at jeg liker meg pĂ„ Den SĂžte Svane tenker jeg, mens jeg smaker pĂ„ kakaoen som nĂ„ er blitt kald. SĂ„ skjer det noe som gjĂžr dagen minnerik. Inn kommer det en eldre mann. Han gĂ„r rolig, bruker stokk og ser seg om fĂžr han finner et ledig bord. Han legger hatten pĂ„ bordet og rusler bort til disken. Etter hvert sĂ„ skjĂžnner jeg at det mĂ„ vĂŠre Olsen. Jeg kjenner han igjen pĂ„ mĂ„ten han gĂ„r pĂ„, de smĂ„ fingrende og det skjeve ansiktet. Joda, det mĂ„ vĂŠre han, tenker jeg. Olsen var en av hovedpersonene rundt jazzmiljĂžet pĂ„ Duke. Det var mye takke han at jeg kom inn og fikk mine fĂžrste jazz opplevelser tidlig pĂ„ 1970-tallet. Men det er en gammel mann jeg ser pĂ„. Han har kjĂžpt et rundstykke og kaffe. Det er en av de ansatte som mĂ„ bĂŠre det bort for han. Jeg blir mer og mer sikker pĂ„ at det er rett mann jeg ser pĂ„ og tenker bakover til Duke. Det er rart Ă„ tenke pĂ„ â men i det samme lokalet en onsdagskveld, for over 30 Ă„r siden, da hadde Olsen suksess nĂ„r han imiterte stemmen til Louis Armstrong og sang «Mack the knife». Det var hans glansnummer og jazz favoritt. Det var lett og bli glad i Olsen. Men fĂ„ visste hvor han bodde, men at han var musikalsk var ingen hemmelighet. Jeg titter og gransker Olsen nĂžye. Han er gammel nĂ„, en mann med mye kunnskap. Men det var en karakter som Olsen hadde. Han var alltid beskjeden, fortalte sjelden noe. Det er over 30 Ă„r siden jeg traff Olsen sist. Men jeg kjenner han godt igjen, den slanke mannen med det skjeve ansiktet. Han skjelver nĂ„r han lĂžfter kaffekoppen opp til munnen og tar rundstykket med begge hender nĂ„r han skal spise. Jeg er sikker i min sak og reiser meg opp og gĂ„r bort til Olsen. Jeg hĂ„ndhilser og sier hvem jeg er. â Jeg har aldri sett deg fĂžr, sĂ„ hvis vi kjenner hverandre og har snakket sammen, sĂ„ var det sikkert en misforstĂ„else, svarer Olsen med sliten rĂžst. Jeg gĂ„r bort til bordet mitt, ser pĂ„ klokken og vil forlate Den SĂžte Svane. Men jeg er sikker pĂ„ at det var Olsen jeg hilste pĂ„. BrĂ„tt bestemmer jeg meg for Ă„ vekke hukommelsen til Olsen ved at jeg plystrer pĂ„ «Mack the knife» mens jeg gĂ„r ut. Jeg starter og plystre «Mack the knife» hĂžyt og ekstra hĂžyt da jeg gĂ„r rolig forbi der hvor Olsen sitter. Mange av gjestene og ansatte sender meg rare blikk. I utgangsdĂžra snur jeg meg og titter. Mannen, som jeg mener er Olsen, lĂžfter hode og sender meget bekreftende blikk. Jeg kjenner blikket fra fĂžr av. Det forteller om undring, kunnskap og nostalgi â men i dag fra en mann som vil fortrenge alt pĂ„ livets siste reis.
Â
