For en helt fantastisk dag dette har vært… Sola høyt på en knallblå himmel, og ordentlig sommertemperatur som gjorde at det var helt perfekt med en søndagstur sammen med min gode venninne Anne.
Før vi startet turen gikk vi fra Solheimskrysset og bort til Fresh Fitness som ligger nesten borte ved Trianden på Skårer. Jeg har jo meldt meg inn der for å begynne å trene, og da trengte jeg et armbånd som fungerer som inngangskort og lommebok. Anne sitt armbånd hadde gått i stykker så hun skulle ha et nytt et. Det tok ikke mer en ca 10 minutter hver vei.
På veg tilbake stakk vi innom bensinstasjonen og kjøpte med oss en flaske vann, noe som i alle fall jeg var glad for siden det var en god og varm dag.
Det er første gangen jeg går denne turen, men det blir neppe siste gangen… Det er så vakkert langs vannet i tillegg til at det er en fin turvei hele veien på den en siden. Det første stykket gikk langs vannet, og vi tok noen bilder etter som vi gikk bortover.
Etter hvert gikk veien vekk fra vannet og opp i skogen…. Enkelte steder var det nesten en trolsk stremning, og man forventet nesten at et eller annet mytisk vesen skulle dukke opp bak tresammene :o))
De siste dagene har jeg vært veldig stiv i leddene mine, så jeg var veldig spent på hvordan det ville gå i dag… I begynnelsen var det litt tungt å gå, men etter hvert som jeg fikk myket opp å gått meg varm gikk det mye bedre. Vi endte opp med å gå i ca 1,5 time i relativ rask gange.
Når vi kom tilbake til Anne igjen hadde solen begynt å komme på balkongen, så vi satt oss ut dit med en kopp kaffe å litt å spise. Jeg var litt sliten, så det var godt å kunne sette seg ned å slappe av en liten stund. Noen holdt på å steke vafler et sted i nærheten, og det luktet vanvittig godt å jeg kunne godt ha tenkt meg en plate der jeg satt :o))
Uken som har gått var den første etter 4 ukers ferie, og den gikk så fort at jeg følte nesten at den besto av bare mandag og fredag. Dagene i mellom bare forsvant…. I ferien bestilte Anne og jeg oss en tur til London til litt senere i år, og den forbindelse var jeg nødt til å skaffe nytt pass da det gamle gikk ut i 2012. Jeg bestilte time på Politistasjonen i Grønlandsleiret, og fikk time kl 12:10 på fredagen. Det gikk ganske fort, og jeg var ute igjen før jeg egentlig hadde time. Passet skulle komme i løpet av en ukes tid.
Morgendagen vil bli merkelig, for da slutter en kollega som jeg har jobbet sammen med i 8 år… Firmaet hun skal begynne i leverte fagsystemet vi bruker, og man skal ikke se bort fra at hun dukker opp hos oss i jobbsammenheng.
Nå skal jeg se slutten av Alt for Norge, før jeg tar kvelden….
Ikke helt våken i dag siden jeg ikke kom meg i seng før klokken var 04:30 på morningen i dag… Det er jo selvsagt idioti å sitte opp så lenge, men så er det dette med at når jeg får noe i hode, ja da må jeg ordne opp i det.
Det som jeg har gått å gnagd på i nesten uke nå er at jeg ikke fikk Windows 10 til å fungere på PC’n min, som igjen ledet til at jeg rullet tilbake igjen til Windows 8.1. Jeg har ikke klart å slippe tanken på at det ikke fungerte, og sent i går kveld så måtte jeg bare prøve en gang til. Denne gangen tok hele installeringsprosessen mye lenger tid enn det gjorde forrige gang, så jeg mistenker at det var noe gikk galt da jeg installerte forrige gangen.
Siden det tok så lang tid å gjøre dette på nytt så var det ikke tid til å sjekke at ting fungert som det skulle da, men nå har jeg gjort det å de tingene som ikke var OK sist fungerer perfekt nå. Det som irriterte meg mest sist var at jeg ikke kunne skrive uten at curseren hoppet og spratt til forskjellige steder i teksten og at det tok forever å komme seg inn på nettet +++. Alle disse tingene fungerer nå som de skal så jeg kunne ikke ha vært mer fornøyd.
De siste dagene har været vært perfekt, og i dag er ikke noe unntak. Det er ikke en sky å se på himmelen, så den siste dagen i ferien ser ut til å bli helt perfekt. Jeg skal tilbringe dagen her hjemme hadde jeg tenkt, for jeg har litt å ordne som er greit å få gjort innen jeg skal begynne på jobben igjen.
Før ferien startet hadde jeg store planer om å blogge mye om reisene jeg har tatt å legge ut masse bilder, men det har nok ganske dårlig med det.. I alle fall i begynnelsen, men så tok det seg litt opp igjen for så å dabbe av litt igjen. Jeg må skjerpe meg å bli flinkere nå som hverdagen begynner igjen.
Håper alle får en strålende søndag med masse fint vær, kos dere :o))
I dag fikk jeg endelig meldt meg inn hos Fresh fitness, noe jeg har gått rundt å sagt at jeg skulle ganske lenge. Dessverre har det bare blitt med tanken, men nå er det altså gjort.
Jeg har bestemt meg for at det er på tide å snu om på livet mitt, og komme i form og like så viktig gå ned i vekt.Før ferien klarte jeg å komme meg ned 5-6 kg, men til tross for at jeg har vært mye på farten de siste ukene har jeg ikke gått ned noe mer. Når det er sagt så har jeg heller ikke gått opp igjen heller, og det er jo positivt. De siste årene har kiloene festet seg godt rundt på kroppen min, og jeg har bare sånn halvhjertet gått inn for den ene slankekuren etter den andre.
Nå skal det bli andre boller, for denne dama skal skjerpe seg…. Legge om kosten til Middelhavskost igjen, gå turer og begynne å trene for fult. Første treningstime blir en gang i neste uke, men jeg må være litt forsiktig sånn at jeg ikke overanstrenger kroppen. Det har jeg gjort andre ganger og endt opp med betennelser i skuldre og armer. Nå har skuldrene mine og armene mine vært veldig veldig fine, så det er ikke sikkert at det blir noe problem.
En gang vært år skal kattene til dyrlegen for en sjekk og få vaksinen sin, og i dag var dagen kommet. Det er alltid stressende å dra til dyrlegen, for kattene vil ikke inn i reiseburene. Jeg må alltid jobbe hardt for å få begge to inn, mest Ronja for hun stritter i mot noe vanvittig.
Jeg ventet i det lengste med å hente reiseburene, for jeg viste hva som ville skje. Ganske riktig, med det samme jeg satt de ned i stua var det ikke en katt å se noe sted. Ronja freste og knurra til meg da jeg forsøkte å få henne inn, men etter å ha jobbe med saken en stund var det jeg som gikk av med seieren. Vinja satte seg også litt på bakbena, men det gikk likevel bedre med henne.
Anne ble med meg og hjalp til å bære den ene av dem, og satt ute å ventet med en katt mens jeg var inne med den andre. Vinja var først ute, og hun oppførte seg som den engelen hun er. Når jeg gikk ut for å hente Ronja hadde jeg nesten klump i halsen, for jeg regnet med at det ville bli en reprise av fjorårets besøk hvor hun slo seg helt vrang. Frøken Lillepuzdatter overrasket å oppførte seg eksemplarisk, nesten. Hun knurret litt, men kom ut av buret uten hjelp å kikket seg nysgjerrig omkring.
Hele besøket gikk fort siden ingen av dem slo seg vrange…. Da jeg åpnet burene hjemme var de ikke sene om å gå ut, og da måtte de gå fra rom til rom for å undersøke at ingenting var blitt forandret mens de var borte :o))
Jeg er så lettet over at denne dagen er over, og at det forhåpentlig blir et år til neste gang vi skal dit.
Noen ganger kommer man hjem fra en tur med en så god følelse i kroppen at man ikke er i stand til å fortelle om det. Med det mener jeg at den gode følelsen ikke kan beskrives med ord, man bare kjenner på den å føler seg veldig glad innvendig.
I går kom jeg faktisk hjem med en sånn følelse, og jeg gjorde et forsøk i går å skrive om det men klarte ikke å uttrykke det. Jeg gjør ikke det i dag heller så det blir bare en skildring av dagen og det vi var med på :o))
Anne, kusinen hennes Brit og jeg var på Ringsaker det meste av dagen, hvor vi besøkte både det gamle og det nye Prøysenhuset. Det var noe jeg har hatt lyst til lenge, men det har aldri blitt noe av. Ferien var på hell og Anne hadde begynt på jobb igjen så onsdagen var den dagen som passet best. Været var så perfekt som det gikk ann, med knallblå himmel og en stor sol :o))
Før vi dro opp til Prøysen stoppet vi på Rudshøgda Vegkro å spiste litt og fikk oss en kopp kaffe. Jeg hadde ikke noe matlyst på morningen, så jeg trengte virkelig noe næring til kroppen innen jeg skulle begynne å gå rundt. GPS’n hadde litt problemer med å finne stedet, noe som sikkert tydet på at jeg ikke hadde lagt inn riktig da jeg registrerte reisen.
Når vi gikk opp fra parkeringsplassen var det ikke mange skrittene vi gikk før det føltes som vi ble transportert flere tiår tilbake i tid. Gamle husmannsplasser og skigarder som jeg husker min egen bestefar laget rund husmannsplassen de bodde på.
Jeg måtte jo ha et bilde av meg selv foran den gamle Prøysenhuset, selv om jeg ikke tar meg ut på bilder… Etter det vi fikk vite litt senere så var huset blitt flyttet til denne plassen fra litt lengre ned i Præstvægen. Det var virkelig så koselig på plassen, og jeg skulle ønske at jeg hadde et sånt sted å dra til :o))
Fra oppholdsrommet/soverommet i Prøysenhuset, og på veggen kan man se tegninger av Alf Prøysens foreldre. Når jeg så på bilder av foreldrene syntes jeg han lignet på faren sin.
I senga til venstre i bildet ble Alf Prøysen født 23. juli 1914. Han døde 23. november 1970, noe som jeg husker godt siden jeg som barn var så begeistret for han. Likte så godt å høre når han leste historiene sine på radioen.
Dette er Marit som er guide i det gamle Prøysenhuset, og det var i samtale med henne at den gode følelsen kom å var med oss resten av dagen. Alle som kom til plassen var innom henne og fikk høre på når hun fortalte så varmt om Alf Prøysens liv, oftes store grupper fra turistbusser. Vi var bare tre stykker så det ble en veldig intim og fin stund. Det var her jeg skulle ha forklart hvor flott en opplevelse vi kom ut med, men dessverre klarer jeg ikke å formidle det. Det er bedre at du selv tar deg en tur dit og opplever det selv :o))
Det nye Prøysen huset ligger rett over veien for det gamle, og utformingen og beliggenheten gjør at det ligger godt gjemt inne blant trærne. Selv om huset er nytt og moderne så blender det fint inn i naturen, noe som ikke alltid er tilfelle med nyere bygninger.
Etter å ha betalt 100,- i inngangsbillett gikk vi inn i salen for å se en kortfilm. Det var en utrolig fin film til ettertanke om mobbing. Etterpå ruslet vi rundt å klikket på dataskjermer for å få opp informasjon om Alf Prøysens liv og hørte på noen av melodiene hans. Alle vi tre er jo godt voksne og har minner om Alf Prøysen, og vi kom stadig med utbrudd som åååå det husker jeg eller den hadde jeg :o))
Det var et hobbyverksted for barna hvor de kunne tegne fra Prøysens historier, eller lage forskjellige ting. Anne og Brit, øverst, forsøker å brette en fugl, noe som bød på visse problemer. Jeg forsøke jeg også men jeg fikk det ikke til. Tror at Brit fikset det til slutt. Noen stor tegner er jeg ikke, men jeg laget likevel mitt forslag til Teskjekjerringa som jeg hang opp, knis!! Litt morro må man jo ha det :o))
Etter at vi hadde gått igjennom hele huset gikk vi å satte oss i kafeén med en kopp kaffe og et kakestykke. Det hadde kommet et busslast med besøkende og denne flotte jenta her underholdt dem og oss andre med vakker sang. Hun hadde en utrolig nydelig stemme :o))
Fattigmannstjerna som Betlehemstjerna ble kaldt på folke munn. Den ble første gang tent på Alf Prøysens dødsdag 23. november 2014. Det var 100 år siden han ble født i 2014.
Det var så mye å se og mange inntrykk å fordøye at vi endte opp med å være der i 5 timer.
På veg hjemover var det ganske tett trafikk, men det gikk likevel radig. Veien er ferdig langs Mjøsa og det er to filer i begge retninger, noe som gjør at turen til å fra ikke tar så lang tid lenger. Det var ikke så lenge siden vi hadde spist et kakestykke så ventet med å spise middag til vi kom til Nebbenes Kro. Jeg har aldri stoppet der tidligere, men de hadde god mat. Det eneste som ikke var så veldig festlig var alle fluene som surret der inne. Før vi fikk maten vår var det kanskje 3 stykker som irriterte oss, men etterpå var det en hel sverm. Akkurat det gjorde at jeg mistet litt av matlysten.
Dette var den siste langturen i denne ferien… Vi har fått gjort de fleste tingene som vi hadde pratet om i løpet av det siste året, men det var et par ting som vi ikke rakk. Det var en tur til Drammen og spiralen samt Blåfargeverket. Man kan ikke rekke alt, for inni mellom må man jo ha noen dager hvor man ikke gjøre noen ting i det hele tatt, bare nyter å ha ferie. De tingene vi ikke rakk er slike ting som man kan gjøre en helg nå i høst.
Noen ganger så går tiden så fort, og de tingene jeg må gjøre bare går helt i glemmeboka… Denne gangen var det gravlunden som har blitt glemt. Sist gang jeg var der var når mamma hadde fødselsdag 27.06., og da så det veldig fint ut der. I går kveld kom jeg på at jeg skulle ha vært der å sett til blomstene, og bestemte meg for at jeg skulle dra dit i dag.Jeg hadde store forhåpninger om at blomstene skulle ha klart seg, men de forhåpningene ble raskt knust da jeg kom fram til graven. Det var ingenting igjen av stemorsblomstene mine, bare noen tørre kvister å knapt nok det. Jeg nærmest skammet meg der jeg sto å rensket opp i det som engang hadde vært så fargerikt å flott. Sølvkransene som jeg hadde plantet rundt kanten derimot hadde klart seg helt utmerket å hadde vokst seg store å fine.
Noen hadde satt ned en grønn blomstervase på graven som ikke var min. Når jeg tok den opp så jeg at det var vann i den, så jeg tømte den ut. Overraskelsen var stor da jeg så at det ikke bare var vann i den, men to døde musunger. Stanken var helt forferdelig og kvalmende at jeg brakk meg flere ganger. Musemor har neppe født dem oppe i vasen, så noen har lagt dem opp i den. Forhåpentlig var de allerede døde når de ble plassert der, det andre alternativet er ulidelig å tenke på :o((
Det er lenge til kulda kommer, så jeg må dra en tur på Plantasjen å kjøpe en blomst å sette ned som kan så fram til høstpyntingen. Jeg kan jo ikke la graven stå uten noen blomst helt til den tiden.
Må nok skjerpe meg når det gjelder å passe på blomstene mine, for jammen hadde ikke balkongkassen blitt litt tufs også. Jeg kunne kanskje skylde på at jeg har ferie å har vært mye på farten, men det er jo ikke helt riktig for jeg har vært hjemme på ettermiddagene….
For en stund siden fikk jeg mail om jeg kunne reservere oppdatering til Windows 10, hvilket jeg også gjorde… I forrige oppdaterte jeg laptoppen min, og smilte fra øre til øre over alle nye funksjoner og duppeditter. Smilet stivnet etterhvert, da PC’n ble veldig treg og jeg omtrent ikke kom inn på noen ting lenger.
Som om ikke det var nok så begynte PC’n og oppføre se rart når jeg satt å skrev… Curseren forsvant å flyttet seg til andre steder i teksten, eller helt nederst å jeg viste nesten ikke hvor jeg var henne. Når jeg skrev sakte klarte jeg å følge med å fikk stoppet å gått tilbake til der jeg var, men nå skriver jeg i grunnen ganske fort å da gikk helt galt.
I dag orket jeg ikke mer, og reverserte tilbake til Windows 8.1., som jeg hadde tidligere. Nå fungerer lappen som den skal, og alle problemene er bort og jeg er fornøyd igjen. Etter at jeg nevnte det så har jeg hørt flere som sier at de enten har blitt frarådet fra å gjøre endringen, eller så har de også møtt på noe av de samme problemene som jeg har hatt.
