I morgen når de fleste andre sover søtt i sengene sine, må jeg opp grytidlig… Jeg skal nemlig kjøre bestisen og kusinen hennes til Gardermoen, og jeg skal hente dem kl 06:30. Så mens du sover sitter altså jeg i bilen min og frakter to spente damer, som skal kose seg i stocholm noen dager :o)) Det er meldt like fint hver der, som her, så de får sikkert noen riktig fine dager tenker jeg :o))
Da jeg sa ja til å kjøre dem, var jeg ikke helt klar over, eller kanskje jeg har glemt det, hvor tidlig jeg måtte opp. Jeg kommer nok til å være litt sigen i øyelokkene, men etter et par kopper med sterk kaffe så skal jeg nok få orden på det :o))
I tillegg til å være sjåfør skal jeg også se til “Felix the cat” mens bestisen er borte… Det betyr å kose masse til han ikke gidder mere, sørge for at han får frisk vann og mat hver dag, og ordne i toalettet hans. Når jeg har gjort alle disse tingene så er ikke Felix så opptatt av om jeg er der lenger, så da kan jeg bare dra hjem igjen.
Ettersom tiden går har jeg blitt mer og mer avhengig av å bruke telefonen til alt mulig. Betale regninger, bestille ting på nettet osv., og det er både lettvindt og enkelt å det kan gjøres når som helst og hvor som helst.
Det som står igjen nå er om jeg skal bruke telefonen, når jeg skal fornye 30 dagers reisen på t-banen, eller om jeg skal fortsatt bruke reisekortet. Inntil på lørdagen hadde jeg ikke prøvd app’n før, og det gikk jo veldig greit. Så tenker jeg, hva om dekningen er dårlig eller noe går galt når man fornyer. Hva skjer da hvis det blir kontroll? Vil jeg få problemer??
Terje og Yvonne’s challenge: Dag 7: Et sted eller land jeg har lyst til å dra til å oppleve før jeg dør.
Det finnes jo mange spennende reisemål på denne fine jordkloden våres, som er både idylliske og spennende. Min store ønskedrøm er en gang å få reise til Cuba, et land som i mine øyne er så spennende og variert. Jeg har lest en god del om Cuba på nettet og i bøker, og det har gjort at jeg har blitt enda mer opptatt av landet.
Jeg har en fin bloggvenninne som har bloggen toveviewhun har nettopp hver på Cuba sammen med mannen sin, og hun har lagt ut mange spennende innlegg om reisen sin. Et av dem finner duHER. Jeg anbefaler virkelig at du stikker inn å leser igjennom innleggene hennes, som krydrer bloggen nedover :o))
Jeg er veldig glad i gamle bygninger og biler, og på Cuba finnes det rikelig av begge deler. Kommer jeg dit noen gang, må jeg nok ha med meg flere minnekort til fotoapparatet. Det vil nok da bli flere med bare bygninger, men også noen med de rålekre gamle amerikanske bilene :o))
Jeg er ikke bare interessert av landet Cuba, men også Ernesto “Che” Guevara. Ikke så mye geriljasoldaten Che, for han kjenner vi alle sammen, men hvem var han egentlig denne mannen som har blitt et ikon etter sin død. Jeg har lest masse om han, men mitt høyeste ønske, og drøm er å kunne møte familien han som kan fortelle litt mer om hvordan han var privat. Hva annet likte han ved siden av fotografering, for det vet jeg han likte.
Om jeg noen gang får sjansen til å dra dit vet jeg ikke, for jeg har flyskrekk og klaustrofobi…. Tanken på å sitte innesperret i et blekkrør i så mange timer som det tar å komme dit, gir meg panikk og pustebesvær. Jeg håper at jeg en dag kommer over denne følelsen av skrekk, og kan nyte flyreisen som tar meg over havet til dette fantastiske landet :o)
Du kan lese mer om Challengen inne på bloggen til Terje & og Yvonne HER
Challenge – om livet! Dag 1:En person i ditt liv som virkelig er der for deg hele veien, uansett hva! Dag 2: En gjenstand i hjemmet ditt som betyr eksepsjonelt mye for deg. (En gjenstand som har en historie og mening for deg.) Dag 3: En hverdagsglede som du bare må ha for å føle det at dagen din blir vellykket, men som du per i dag ser på som en selvfølge! Dag 4: Ditt beste minne i livet, som virkelig gir deg et smil om munnen når du tenker på det. Dag 5: Hva er din største frykt i livet? Hva er det du er livredd for skal skje deg? Dag 6: Din største drøm i livet, hva du ønsker helst å oppnå. (Den “vanlige” familiepakken med hund, barn, mann, hus på landet. eller noe helt annet.) Dag 7: Et sted eller land du har lyst til å dra til å oppleve før du dør.
Jeg har vært veldig nysgjerrig på hvordan det har sett ut nede på Bryn, og om det i det hele tatt er mulig å komme fram der. Så derfor bestemte jeg meg for å dra på Brynsenteret å handle i stedet for nærbutikken etter jobben i dag.
Hadde trodd at det skulle være total kaos i trafikken sånn på ettermiddagen, men det var slettes ikke så ille. Egentlig var det mye mindre trafikk enn forventet, men når jeg tenker meg om så er det vinterferie så det er mindre av biler og folk overalt. Hvordan det så ut inne i Brynstunnelen kunne jeg ikke se, men oppå taket hvor man kjører for å komme ned til byen hadde de gravd seg innover i bakken. Fortauet var borte, og vi måtte gå i gaten, som var sikret med veidelere ut mot der bilene kjører.
Det var ikke så mye jeg trengte på Meny i utgangspunktet, men når man først kommer innenfor døren så ble det raskt litt mere. Da jeg var ferdig med å handle hadde jeg ca 20 minutter til bussen kom, så jeg satte meg på krakken å koste meg over at det var så fint vær å ikke så kaldt. Ofte er jeg nesten alene på bussen hjem, men i dag var det faktisk ganske full.
Dette er første dagen på et par dager hvor jeg virkelig har kunnet slappe av, men det ble ikke helt til at jeg gjorde det. Da jeg sto opp så var jeg fast bestemt på at jeg skulle slappe av å bare nyte dagen, men så var det så vanvittig rotete her at jeg følte at jeg bare måtte rydde. Dels skyldes det ting som var handlet inn de siste to dagene, og at jeg har vært hjemme veldig lite hele uken.
Jeg nøyde meg ikke med å rydde i heimen, men gikk ned i kjelleren å fikk litt orden i begge kjellerbodene mine. Meningen var at jeg skulle ha flyttet noen plastkasser opp på loftet, men de var så vanvittig tunge at jeg orket ikke å begynne med det. Jeg får ta det en annen dag, og med hjelp av bagasjetrallen min som står ute i garasjen.
Natt til fredag sto disse to damene her opp rundt kl 03:00 for å rekke et tidlig fly til London fra Gardermoen. Jeg var supernervøs for at jeg ikke skulle høre klokken, men det gikk helt greit. Trodde at jeg skulle være mer trøtt enn det jeg var, men etter å tatt meg en rask dusj var jeg lys våken. Kl 05:15 kjørte jeg avgårde for å hente Anne på Lørenskog. Det første stykke var det ikke en menneske eller bil å se noen steder, men når jeg kom på motorveien var det faktisk en del trafikk allerede.
Vi hadde god tid, så vi satt oss ned for å spise litt frokost. Jeg hadde ikke spist noen frokost, og måtte får i meg litt mat før vi fløy avgårde. Det var ikke mye jeg orket å spise, for jeg hadde jo litt reisefeber. I forveien var jeg ganske nervøs for å fly, men når jeg først kom ut på flyplassen glemte jeg alt sammen å tenkte ikke så mye på det.
Vi fikk seter i midten og ved vinduet, og jeg satte meg ved vinduet selv om egentlig ikke liker å se ut. Det hadde begynt å lysne da vi kom opp i luften. Vi reiste med Norwegian fra Oslo og landet på Gatwick. Det gikk greit å komme seg fra flyet og bort til togstasjonen, hvor vi skulle ta Gatwick Express inn til Victoria. Vi surret litt med å komme oss igjennom sperrene, men med litt hjelp ordnet det seg. Da vi satt på toget innover nevnte Anne at hun syntes det var litt merkelig at vi stoppet på noen stasjoner, for det skulle ikke Expressen gjøre, hehehe!! Når vi kom til Victoria så viste det seg at vi hadde hoppet på et helt annet tog. Ingen sjekket så det spilte ingen rolle! Vi tok Tuben videre til Oxford Circus.
Første stopp var en hobby butikk nede i Soho, hvor vi skulle kjøpe noen Faber Castell tusjer som vi ikke får tak i her. Uheldig som vi er så solgte de dem kun online, og kun til kunder på de britiske øyer. Ikke mye å gjøre med det gikk.
Det ble mye trasking, men det var jeg klar over i forveien. Først igjennom Soho til Piccadelly Circus, og så oppover Regent Street hvor vi jo måtte en snartur innom Hamley. Alltid morsomt å stikk innom der å kikke litt. Jeg blir alltid like imponert over alle de unge menneskene som jobber der, og den energien og lekenheten de har. Et perfekt sted for den som liker å være litt barnslig :o)) Når vi kom opp i Oxford Street gikk vi et stykke nedover før vi snudde, for at vi skulle en tur innom Marks & Spencer. Vi hadde en liten diskusjon om hvor den lå hen, Anne mente at det lå mot Tottenham court road. Jeg mente at den lå mot Hyde Park ved siden av Selfridges. Det viste seg senere at vi begge hadde rett :o))
Vi handlet litt hos Marks & Spencer, og så bestemte vi oss for å spise lunch der. Jeg var sliten å trengte litt næring i form av mat å litt å drikke for å orke å gå noe mer. Vi ble sittende en god stund i kafeen å slappe av å skravle, før vi igjen bega oss ut i gatene igjen for å shoppe.
Når vi kom bort til Oxford Circus igjen kunne vi ikke fatte hvorfor så mange sto å tok bilder opp i luften. Da jeg snudde meg for å se, var det en flott regnbue oppe på himmelen. Mens vi hadde spist lunch hadde det kommet en regnskur. Litt merkelig vær den dagen, for på formiddagen så snødde.
Vi fortsatte ferden oppover Oxford Street mens vi stakk innom noen butikker her og der, og handlet på veien. Det ble etterhvert klart at vi trengte en koffert til det vi hadde kjøpt. Ingen av oss hadde lyst til å betale så veldig mye, og gikk videre fra den ene butikken etter den andre. Til slutt ble vi enig om å dra opp til Bayswater litt tidligere enn vi egentlig hadde tenkt. Vi hadde diskutert om vi skulle ta en tur innom julemarkedet i Hyde Park tidligere på dagen, men fant ut at vi ville få litt dårlig tid å droppet det. I Queensway fant vi endelig en butikk som solgte cabinkofferter til en ganske rimelig pris, 39,90. De andre vi hadde sett på hadde kostet fra 50,- og oppover.
Etter å ha gått litt fram og tilbake og vært innom Whiteleys, som jeg hadde hørt var nedlagt men som ikke var det alikevel, tok vi tuben til Paddington for å ta Heathrow Express tilbake til flyplassen. Toget skulle straks gå, så vi fikk beskjed om bare å komme oss på med en gang. Det var først da jeg satt meg ned i setet at jeg kjente hvor sliten jeg egentlig var i bena. Vi skulle av på terminal 2 denne gangen.
Da jeg skulle gå igjennom sikkerhetskontrollen så peip det høyt, til tross for at jeg hadde tatt av meg alt som kunne pipe. Da var det av med sko, og så bli befølt av en kvinnelig betjent først en gang, så med en metalldetektor før hun igjen befølte meg over hele kroppen. Det var jo ikke noe spennende finne så jeg fikk ta på meg sko, belte og resten av yttertøyet å fortsette. Etterpå gikk vi litt rundt i taxfreen en stund før vi satte oss ned å slappet av å tok oss en matbit.
Flyet gikk fra Heathrow 19:30 engelsk tid, og SAS flyet vi reiste hjem med var ikke fult. Da vi sjekket inn ble det noe surr sånn at vi ble sittende på hver vår side av midtgangen. Jeg ytterst på min rad og Anne innerst ved vinduet. En veldig hyggelig kar satt ytterst på Annes rad, men han hadde ikke lyst til å bytte plass med henne. Da det ikke kom noen ved siden av meg flyttet hun seg dit før vi tok av. Det ble ikke så mye skravling på vegen hjem, og jeg benyttet anledningen til å få meg litt søvn siden jeg skulle kjøre fra Gardermoen og hjem.
Jeg var hjemme ca 23:30 og der ventet to pusekatter på mamsen sin… De klatret omtrent oppover bena på meg, og var så glade for at jeg var kommet hjem til dem. Ronja måtte jo sjekke ut den nye kofferten da jeg hadde pakket ut av den. Vinja sto å ventet til jeg hadde flyttet den ned på gulvet. Da gikk hun å la seg godt til rett å tok en liten lur :o))
Lørdag morgen var det meningen at Anne og jeg skulle være på Carl Berner kl 10:30, men undertegnede sov så godt å hørte ikke klokken som kimte helt ut. Vi skulle nemlig dra til Nordby Shopping sammen med Terje og Matthew (som ikke ble med)… Turen ble av, men vi kom oss avgårde litt senere enn planlagt.
Da vi nermet oss den nye Svinesundsbroen var det en nesten stillestående kø, og den var lang som et vondt år. Like plutselig som køen oppsto, så løste den seg opp.
Det var veldig mange mennesker hos Nordby i går, og jeg fant ut at det beste var å fokusere på meg selv å mitt å ikke på alle andre som var der. Vi dro først til Maxi mat hvor juleribben og en god del annet ble handlet inn. Resten av innkjøpene ble gjort hos Nordby mat, og der hadde de billigere mineralvann. I tillegg kjøpte jeg med meg Apotekernes Julmust som jeg syntes er veldig godt + litt Falcon øl.
Siden det var så mye folk der var det nesten umulig å få et bort på spisestedene, og derfor ble middagen spist på McDonald. Jeg er ikke så veldig glad i fastfood, men jeg var sulten og det smakte ikke så aller verst :o)) Det ble litt mer shopping etter at vi hadde spist, men så var det på tide reise hjem igjen. Vi kjørt først hjem til Terje sånn at han skulle få varene sine inn i fryser og kjøleskap. Deretter opp til Carl Berner før turen gikk hjem til meg. Da Anne og jeg delte posene våre mellom oss, klarte jeg å få med meg en av hennes inn, som besto av kjøttvarene hennes. Jeg oppdaget ikke det før hun hadde dratt hjem, og ringte henne med en gang. Hun valgte å komme tilbake med det samme å hente det.
Det var først da jeg satt meg ned for å se på Tore på sporet at jeg kjente hvor sliten jeg egentlig var. Klarte å holde meg våken til programmet var ferdig, men etter det ble jeg sittende en stund å småsove en stund før jeg endelig klart å komme meg i seng.
Nå burde jeg vel egentlig allerede ha lagt meg, for i morgen venter en ny arbeidsuke… God natta folkens :o))
Fra 7. april 2015 stenges Østensjøbanen (linje 3) på strekningen mellom Brynseng og Mortensrud, for det at banen skal oppgraderes. Noe som er sårt trengende. Det har vel ikke blitt foretatt noen oppgraderinger siden banen ble åpnet for t-banen på 60-tallet. Før det gikk blåtrikken på strekningen…, altså den samme trikken som nå fortsatt går rundt i Oslo.
Banen åpnes igjen i januar 2016 men da ikke i sin fulle lengde, noe som først skjer per april 2016. Både skinnegang og perronger skal oppgraderes, med ny belysning og nye leskur. Etter åpning av banen kommer det til å bli to avganger i kvarteret i stedet for en. Det betyr at man kommer seg raskere til og fra sentrum, samt at det også kommer til bedre plass å mulighet for sitteplass også i rushtrafikken :o))
Min nærmeste stasjon er Skøyenåsen, og i flg Sporveiens bilde av stasjonen skal den bli seende sånn ut. Jeg hadde håpet at vi kanskje hadde fått en overgang over linjen på en eller annen måte, men de gjør ingenting med adkomstveiene til stasjonen. Akkurat min stasjon vil ikke bli dramatisk endret, noe som sikkert kommer av at det er en liten stasjon. Det er jo ingen butikker eller kiosker i nærheten av stasjonen, og det blir heller ikke det etter oppgraderingen.
Siden jeg har vært syk i dag, så har jeg ikke fått testet ut å ta buss for bane. Jeg sjekket ut hvordan det skulle bli i går, og for mitt vedkommende blir det veldig greit. Bussen går to gater lengre ned, og går rett ned til Brynseng så videre til Helsfyr. Jeg kommer til å hoppe av på Brynseng å ta banen derfra til jobb, og så tar jeg den fra Helsfyr hjem. Det tar nok litt lenger tid, men ikke så veldig mye etter det jeg kunne se av tidstabellen.
Det blir bil på meg i morgen, for jeg må handle inn noen store ting å det orker jeg bare ikke å dra med meg på noen bane og buss. Det blir først på torsdag jeg får prøvd hvordan det blir det nærmeste året.
Satt å mimret lit for meg selv over steder jeg har bodd når jeg har vært i London, og alle de merkelig rommene vi har hatt. Skakkjørte gulver, huller i gulv, rom så små at det nesten ikke gikk å snu seg rund, baderom som har vært så små at toalettet satt helt inntil veggen på den ene siden og dusjen på den andre… Listen er endeløs, men vi har jo hatt flotte rom også!
Det beste stedet var vel oppe ved Maida Vale, hvor vi hadde en råflott leilighet på toppen. Vi ble dobbeltbooket og måtte bo et annet sted enn i Bayswater hvor vi skulle ha bodd, og havnet i den luksuriøse leiligheten. Vi kunne nesten ikke tro at vi var så heldig.
Nå skal jeg ikke ramse opp alle hotellene vi har bodd på, men i stedet kommer noen bilder at “tube-stasions” som har ligget i nærheten av hotellene…..
Det frister veldig å reise tilbake igjen, siden det er noen år siden jeg var der sist… Alikevel så tror jeg at jeg vil reise et annet sted, Scotland og Edingburgh eller kanskje Newcastle som en venninne snakket så varmt om, vi får se :o))
På fredag hadde jeg fri, men det betydde ikke at jeg kunne sove noe lenger enn jeg vanligvis gjør på hverdagene. Niks, for Anne og jeg hadde bestemt at vi skulle til Dyrskun’ i Seljord for dagen.
Kroppen min var ikke spesielt happy for å komme i gang, men det var ingen bønn for opp måtte jeg. Anne skulle komme ved 8 tiden, og da måtte jeg være ferdig til å dra, vel sånn någenlunde i allefall. Nå vi endelig kom avgårde var vel klokka nærmere 8:30, men det var egentlig ikke så farlig.
Værmeldingen sa i forveien at de skulle bli bra vær på fredagen, men det så ikke så lovende ut da vi kjørte forbi Mjøndalen. Det var grått og det kom noen få regndråper også. Jeg valgte å tenke positivt på deg, og tenkte at det ville nok bli bedre utover dagen.
Trafikken hele veien til Seljord var jevn, men ganske radig så vi brukte ikke noe lenger tid enn vi pleier å gjøre. Det var egentlig min tur til å kjøre, men knærne og anklene mine var stive å såre etter torsdagens friluftsøvelser så jeg valgte å ikke gjøre det. Jeg får heller påta meg det oppdraget neste gang vi skal kjøre på en lengre tur.
Faren min var i Seljord denne helgen også, og like etter at vi hadde stoppet på vår faste rasteplass etter Notodden ringte han for å høre hvor langt vi var kommet. Han trodde at vi var kommet til Seljord allerede. Vi avtalte at jeg skulle ringe ham etter at vi hadde vært innom Anne’s tante Bitten, hvilket jeg også gjorde. Han forklarte hvor han var og så dro vi for å hente ham.
Det var noe vanvittig med folk der allerede da vi kom, og et øyeblikk trodde jeg nesten at vi ikke skulle få noen plass å parkere. Heldigvis er det mange jorder rundt plassen hvor det er plass til mange biler. Vi ble henvist til en plass på oversiden av Dyrskuplassen, og fra innkjøringen kunne vi bare gå rett over veien å rett ned mot hovedinngangen.
Det vrimler av folk som sto i kø for å kjøpe billett ved inngangen, men Anne og jeg slapp den køen siden vi hadde kjøpt våre billetter på nettet. Faren min derimot måtte stå i kø, og vi avtalte at han skulle ringe oss når han kom igjennom å ville møtes igjen. Han hadde sine ting han ville se etter, og vi hadde våre.
Da vi var på veg ned til inngangen kom denne doning kjørende nedenfra og opp på vegen, og kjørte inn mot sentrum av Seljord. Senere når vi gikk rundt inne på området, sto den parkert utenfor en av bodene. Jeg måtte bare ta et bilde av den :o))
Fjordingen er en flott hest, og inne på området gikk to stykker i en innhegning å gresset mens den tredje sto bunnet utenfor et fjøs. Det var flere dyr på utstilling der, men vi gikk ikke for å se på dem denne gangen.
Vi gikk inn på festivalplassen for å høre Halvard Flatland åpne gildet offisielt, men vi ble ikke der så lenge. Ikke for at det var kjedelig, men for at det ikke var så lett å høre hva han sa. Jeg fikk nå med meg at han snakket Telemarksdialekt, og det var første gangen jeg hadde hørt det. Han skulle ha gjort det oftere, eller kanskje hele tiden :o))
Det ble litt shopping på meg, men ikke så veldig mye…. Det ble to par deilige tovede votter i henholdsvis rosa og lille med fleezefor, 3 spekepølser: hvitløk, rødvin og salami, 2 honningkaker, 2 flerkornbrød og et par solskinnsboller. Jeg så mange andre spennende ting jeg hadde lyst på, men jeg klarte å styre meg.
Vi møtte faren min oppe ved bilene, hvor han satt å snakket med en bekjent. Vi kjørte han tilbake til der han bodde, og så dro vi bort til Annes tante Bitten for å sitte å prate litt med henne før vi satte nesen hjemover igjen.Vi hadde spurt henne tidligere på dagen om hun ville være med bort på Dyrskun’, men hun var ikke helt i form å valgte å bli hjemme.
Beboerne der hun har leiligheten sin hadde set seg nødt til å stenge igjen innkjøringen, for folk kjørte inn dit for å parkere eller for at de trodde det gikk ann å kjøre igjennom. Anne hadde også kjøpt et par honningkaker, og den ene tok hun med inn sånn at vi hadde noe til kaffen. Fetteren til Anne, som også er rådmann i Seljord, kom innom for å ta en liten pause og spise litt mat. Han fortalte at det var publikumsrekord denne fredagen, og det hadde vi jo nettopp fått erfare.
(Bildet er tatt ved Elgsjø, mellom Notodden og Kongsberg)
Når vi nærmeste oss vår faste rasteplass utenfor Notodden, bestemte vi oss for å stoppe å spise litt. Jeg valgte bare et lite pizzastykke siden jeg ikke var så veldig sulten, men litt mat å man jo. Dessuten var det godt å strekke litt på bena, for man blir veldig stiv av å sitte i samme stillingen lenge av gangen.
Det var en del trafikk inn mot Oslo igjen også, men som på morningen gikk det ganske radig å vi brukte ikke noe serlig lenger tid enn vanlig den veien heller.
Hjemme ventet to ekstremt selskapssyke pusekatter, som syntes at mammen deres hadde vært altfor lenge borte fra dem. Jeg kom meg ikke ut av entreen og inn på kjøkkenet med varene mine før de var blitt kost og rufset masse i pelsen sin. Jeg var dødssliten, men før jeg kunne slenge meg ned i sofaen og slappe av resten av kvelden, var jeg nødt til å skjære opp brødene mine. Med den elektriske brødskjæreren gikk det ganske fort :o))
Det var ikke så lett å holde seg våken etterhvert, og jeg gled inn å ut av søvnene en god stund innen jeg til slutt gikk inne i sengen å la meg. Jeg husker at jeg dro dynen over meg, men mer husker jeg ikke :o))
Slo nettopp på nyhetene, og fikk med meg at et fransk fly på veg fra Brasil til Frankrike er savne over havet. Det var 228 stykker ombord inkl besettningen, det er jo så grusomt. Tre nordmenn ansatt i Statoil var oxo ombord flyet. Mine tanker går til de etterlatte….og til de som er savnet. Håper at de finner flyet, og de omkomne!!
De få gangene jeg er ute å flyr tenker alltid på…tenk om!!! Jeg har flyskrekk til de grader, og sliter noe innmari når jeg skal ut å reise. Nå går jeg å planlegger en tur til USA, og den flyreisa kommer til å bli et mareritt for meg.
Dette er ett av fem tips fra Time Out om hva som pågår akkurat nå.
På South Bank Central Square pågår festivalen som består av boder med en herlig blanding av sjokolademakere av den kunstneriske typen og sjokoladefabrikker som fallbyr sine varer.
Britene kjører frem sin aller mest berømte sjokoladier, William Curley, tre ganger kåret til den beste på øyriket. Det finnes workshops og demonstrasjoner, bl.a. av hvordan du lager konfekt og andre lekkerier.
På samme tid har storbyen plass til flere festivaler. Akkurat nå for eksempel London Burlesk Festival. Du rekker akkurat avsluttningen på søndag, International Gala Jetsetters Ball, i Bush Hall.
Til tross for navnet på festivalen består den ikke bare av strippere og showgirls, men de er der de og. I Bush hall får du se hva burlesk og vaudeville av internasjonal klasse har å by på av talent. Avsluttningsballet på Cafe de Paris kan også være verdt å få med seg.
Byens mest ettertraktede billetter i øyeblikket er til Frank Skinner's Credit Crunch Cabaret på Lyric Shaftesbury. Frank har samlet rundt seg en rekke stjerner blant humorister, musikere og kabaretartister som kjører på fem mandager i West End for en billeg penge.
Eller du kan prøve å få med deg en australsk drag-queen road-trip musikal med bussen Priscilla Queen of the Desert på scenen. En sinnsyk historie der Jason Donovan er det nærmeste du kommer til en normal(istisk) personlighet.
Om lommeboken skulle være slunken, finnes det gratis ting å gjøre i storbyen også. For eksempel: National gallery på Trafalgar Square, Museum of London (krysset London Wall og Aldersgate Street) hvor du kan se alle de underlige tingene londonere har spist blant annet.
Eller du kan besøke det mindre kjente Wellcome Collection som i hovedsak har pussige utstillings objekter om helse og medisin. Eller The British Museum der de akkurat nå har en utstilling om gjenoppbyggingen av Iran, eller the National Maritime Museum
