Heisann og god tirsdag!
Ute er det klarvær og litt sol, samtidig som det daler ned noen snøfnugg. Temperaturen ligger på -10,1℃.
Det skjer ikke så mye her i Casa Fres og Knurr om dagen, og da er det heller ikke noe å skrive om. Satt derimot å bladde meg 10 år tilbake i tid på bloggen, og fant et innlegg fra februar 2016 hvor jeg skrev om Basse som jeg deler igjen.
🧸
Da jeg var 1 år fikk jeg en bamse som jeg kalte Basse, og han har jeg hatt med meg hele livet. Til dags dato sitter han på sengen min (også nå i 2026), og der skal han få sitte så lenge jeg er her. Mamma fortalte meg et par historier fra jeg var barn, hvor han spiller hovedrollen. Jeg var jo så glad i ham å hadde han med meg over alt, så det er nok ikke så merkelig at det oppsto noen artige hendelser på veien.
Den første historien var en bursdag hvor jeg hadde fått ny dukkevogn av mamma og pappa. Mormor syntes da at det burde ligge en dukke i vognen, og fra henne og morfar fikk jeg en sove dukke. Jeg hadde smilt over hele ansiktet da jeg så dukkevognen, og fortet meg bort til den for å ta den i nærmere øyesyn. Da jeg kikke opp i vognen så jeg dukken, og ansiktet mitt hadde vist blitt alvorlig…. Jeg tok dukken opp å så på den, og så kastet jeg den på gulvet å sa med bestemt stemme…. BASSE SKAL LIGGE DER!! Mormor hadde da blitt veldig suuuur, og fornærmet. (Hun var ikke min biologiske mormor, og viste det tydelig hele tiden)
Den andre historien skjedde nok før den første, for jeg tror nok at jeg fortsatt gikk med bleie. For mamma brukte Natusan salve på stumpen min, og den inngår i historien. Jeg hadde nok sikkert vært sår i stumpen, og hadde blitt smurt inn for det var nok derfor jeg fikk ideen. Jeg tenkte nok at Basse også var sår i stumpen sin, og mens mamma holdt på med noe annet i heimen hadde jeg kommet meg opp å fått tak i Natusan salven, som sto i badeskapet.
Dermed skulle Basse slippe å ha sår stump mer, hehehe… Problemet var bare at lille søte meg smurte inn hele Basse med Natusan, og ikke et tynt lag heller. Mamma merket at jeg ble veldig stille, og hun viste at lille meg hadde funnet på noe igjen……!! Basse måtte jo vaskes ren for denne seige og fete salven, og han ble renere enn han noen gang hadde vært etter at mamma var ferdig.
Da lille meg skulle legge seg den kvelden ble det ikke greit, for på tørkesnoren på badet hang Basse fast med klyper i ørene sine. Han var fortsatt kliss våt, og kunne ikke ligge på armen min når jeg skulle sove 🥹. Etter det mamma fortalte hadde jeg grått meg i søvn den natten, og kanskje neste også. En sånn bamse tar lang tid å tørke.
Han har ikke så mye fluffy pels igjen lenger, men det betyr bare at han har vært elsket ❤️










