Akkurat nå syntes jeg litt synd på meg selv, men det går nok over igjen…. Forkjølelsen er hjertelig tilstede, og nesen min er så rød at Rudolf ikke hadde hatt en sjangse foran sleden til julenissen, hvis jeg hadde stilt opp. Effekten av Ibuxen jeg tok for litt siden begynner å avta, så nå har jeg hodepine og fryser og svetter om hverandre. Jeg har pakket jeg inn i to tjukke fleezepledd for å få varmen, så får vi se om det hjelper litt.
Jeg hadde ikke noen matlyst da jeg sto opp på morran, så jeg har akkurat spist mitt første måltid i dag nå. To skiver solsikkebrød med rekesalat, og et regime med vitaminer,sammen med en rykende varm kopp med kakao. Det er ikke noe jeg drikker for ofte, men akkurat i dag var det veldig godt. Nå skal jeg gjøre som kattene mine, ta meg en aldri så liten shut eye :o))
Da var det slutt gitt, den gamle dekoderen fra 2009 har gjort sitt. Den har stått på soverommet mitt, og jeg pleier noen ganger å ligge i senga for å se på tv. Derfor har jeg beholdt den når nye har blitt byttet ut i stua gjennom årene. Nå gikk det altså ikke lenger….
I går kveld var feberen steget noen ekstra grader, og jeg følte meg slapp og sløv. Derfor slo jeg av alt lys i resten av heimen å la meg opp i senga for å se litt på tv før jeg sovnet. Det gikk veldig dårlig, for på dekoderen sto det at jeg ikke abonnerte på noen kanaler. Da var det å gå igjennom sjekklista:
1. Dra ut kontakten, vente litt, så i med kontakten igjen: Fortsatt ikke noe signal
2. Slå av bryteren, vente litt, så slå på bryteren igjen: Fortsatt ikke noe signal
3. Resette dekoderen, vente litt: Fortsatt ikke noe signal
4. Ta ut programkortet, og sette det inn igjen: Ny melding om at kortet satt i feil!!!!!!!
5. Ta t programkortet, og sette det inn igjen: Samme melding om at kortet var satt i feil!!!!!!
Etter det ga jeg rett og slett opp, for jeg var sliten med hodepine og en rennende nese. Jeg slo av alt sammen, og krabbet under dyna å sovnet omtrent med en gang.
Jeg var vel kanskje litt naiv da jeg slo på tv’n og dekoderen til morran og håpet på at alt mirakuløst hadde ordnet seg i løpet av natten. Det hadde jo selvfølgelig ikke det, noe det sjelden gjør.
Telefonsamtalen til Canal Digital nå for litt siden, var egentlig ikke for at jeg trodde at de kunne gjøre noe, for det kunne de jo ikke. Nei, jeg viste nesten hva de skulle si, og det gjorde de, dekoderen hadde gjort jobben sin og måtte pensjoneres. Jeg vil fortsatt ha muligheten til å kunne se på tv fra senga, så jeg bestilte en ny dekoder med en gang. Den ser identisk ut som den gamle, men har ikke mulighet til å ta opp. Akkurat det gjør ingenting, for jeg trenger ikke to som kan ta opp.
Den gamle dekoderen har hele tiden duret ganske høyt når den er påslått, og jeg håper virkelig at den nye jeg får ikke er like ille.
Jeg fortalte jo for noen dager siden at jeg hadde pottet om alle plantene min i juleoppsatsen min. Julestjernen hadde begynt å komme med noen eseløre blader, og jeg var jo veldig begeistret å håpefull til at den skulle klare seg videre.
Se på den nå hvordan bladene har vokst seg til, og det kommer til og med noen nye blader nedover stammen som kanskje ikke syntes på dette bildet. Når det begynner å vokse og gro rundt om i pottene mine, ja da får jeg vårfornemmelser.
I går var en litt merkelig dag på jobben, for vår flotte og sprudlende vikar Emilie hadde sin siste arbeidsdag hos oss. Hun har vært hos oss siden i april, og vi har blitt veldig glad i henne alle sammen. Vi hadde en liten avslutning for henne med “Bærumskringle” og en pose med sjokolade. Den yngre garden skulle ut å spise middag og etterpå skulle de spille bowling. Hun har hatt plass rett ovenfor meg, og jeg kommer definitivt til å savne henne!!
På veg hjem dro jeg innom på Bryn for å handle litt inn til helgen hos Meny. Det var ikke så veldig mye jeg trengte, men litt er det jo alltid man mangler i kjøleskapet og fryseren. Jeg hadde ikke så mye fisk igjen, så det ble noen pakker med det. Da jeg sto ved kassen så jeg Monica, tidligere kaldt T-banevenninnen, og jeg ropte ut til henne om hun ville sitte på og det ville hun. Jeg kjører jo forbi der hun bor, så da er det jo greit at hun slipper å ta bussen.
Vi ble sittende i bilen å skravle en laaaang stund, noe som var veldig koselig for det var en stund siden vi hadde hatt en prat. Sist gang, som også var i bilen, ble vi enig om at vi skulle møtes på Bryn for å spise en middag eller bare ta en kopp kaffe. Nå er det jo sånn med tiden at den løper veldig fort avsted, så dette hadde jo ikke blitt av. Vi får gjøre et nytt forsøk om ikke lenge.
Vet du leser dette Monica, så tusen takk for en hyggelig prat :o))
Mens vi satt der å pratet begynte det å blåse noe infernalsk og regne…. Når regndråpene traff bilruten var de så store som tallerken og man ble bare klissvåt når man gikk ut. Jeg ble nå iallefall våt da jeg skulle få varene ut av bilen, og bære de inn… Enda da var det bare noen få skritt det var snakk om. Jeg hadde heldigvis tatt på meg en av Storbergjakkene mine, og de holdt regne borte fra kroppen men jeg ble klissvåt på jeansen og skoene mine. Om det er derfor jeg har blitt sausa forkjøla i dag eller om jeg ikke helt har blitt kvitt den gamle greia fra en uke siden er ikke godt å si… Sitter nå her å nyser og hoster og har nesen i papirlommetørklærne.
Etter at middagen var spist middag og ryddet opp sank jeg ned i godstolen, og fant fram laptoppen for å blogge litt om dagen…. Vel, det var nå iallefall det som var meningen, men jeg var så trøtt og sliten at lappen ble liggende i fanget den og jeg sovnet. Så ble den lagt ned på gulvet, for jeg tenkte jo at etter å ha “duppet” litt i stolen så skulle jeg skrive litt. Selv om jeg kom til megselv utover kvelden så klarte jeg ikke å få hode mitt i den sinnstemningen det må være for at jeg skal klare å skrive noe i det hele tatt.
At jeg var så trøtt og sliten var nok starten til forkjølelsen som jeg våknet med i dag…
Det er jammen forskjell på kundebehandlerne hos Canal Digital, for når jeg ringte andre gangen for å få hjelp kom jeg til verdens hyggeligste person. Han sjekket litt mer, og fant ut at det trådløse nettet omtrent ikke hadde vært fart i de siste 24 timene. Det stemmer jo bra med slik jeg opplevde det også, for det var ekstremt tregt i går kveld også. Fyren, foreslo at han kunne restarte hjemmestasjonen min fra seg, og så ringe meg tilbake 10 minutter senere for å sjekke om ting var oppe og gikk. Han ringte han, og hjalp meg med å komme i gang igjen.
Når jeg ikke kom inn på nettet kjente jeg nesten panikk over at jeg ikke kunne komme inn å sjekke bloggen og facebook via PC’n. Kom jo selvsagt inn via mobilnettet mitt på telefonen, men det er jo ikke helt det samme det.
Huff det var da fælt så forskrekket Ronja ser ut på dette bildet da… Kattene har nemlig fått nytt klorestativ i dag, og Ronja var superfornøyd over at hun klarte å komme opp på toppen for å ligge der å kose seg. For det gamle stativet, som var utrolig dårlig, klarte hun ikke å komme opp på. Det nye syntes hun var veldig fint, for ikke bare kunne hun ligge å trone på toppen men så var det mange morsomme hull å gjemme seg i. Vinja føyk ut og inn av alle hullene å syntes det var veldig morsomt.
Jeg måtte nemlig en tur på Alna senteret for å kjøpe tørrfór til kattene etter jobb, og da benyttet jeg samtidig sjangsen til å kjøpe nytt klatrestativ til dem. Var jo veldig spent på om de ville like det, og det var det ingen tvil om at de gjorde :o))
Nå kjenner jeg at jeg snart eksploderer, men det vil jo ikke hjelpe noe allikevel.
Jeg har holdt på med å komme inn på Internett siden jeg kom hjem fra jobben, uten å lykkes. Det trådløse nettet fungerer ikke, og jeg har forsøkt alt fra å resette til å nappe ut kontakten. Ingenting hjelper, for den dukker ikke opp i oversikten over tilgjengelige trådløse nett.
Ringte til Canal Digital for å få hjelp av dem, men det kunne jeg like godt ha spart meg. Bare ta å resette og vent i 15 minutter. Det hjalp ikke. Jeg får kanskje ringe dem en gang til så kanskje jeg kommer til en mer hjelpsom person.
Jeg lurer på hvorfor tiden har begynt å gå så vanvittig fort? Dette er noe jeg spesielt har lagt merke til etter Nyttår.
Planene for det som skal gjøres i løpet av en dag, både på jobb og hjemme, er klare allerede på morningen. Allikevel er det ikke unormalt at noe må skyves på til neste dag, frustrerende!!
Ble litt inspirert av Frodith som tegner så fine tegninger og legger ut på bloggen. Dette skal altså forestille meg når jeg er litt frustrert, hehehehe 😉
At jeg er en god og rund person er ingen hemmelighet, og at jeg i løpet av desember og over jul har klart å bli enda rundere er heller ingen hemmelighet. Det er jo sånn at jeg er så glad i potetgull og søtsaker, at jeg ikke kan ha det i huset. Dessverre så har det ikke vært manko på disse godsakene i heimen de to siste månedene, og der har vi årsaken til at magen har blitt noen hakk større :o(( Det hjelper lite å være sur i ettertid, for jeg har meg selv å skylde for å ha fylt opp skapene mine med så mye usundt!
Når jeg begynte å jobbe igjen etter nyttår bestemte jeg meg for at nok er nok.. Jeg har ikke klart å holde meg helt unna, men da har det kun vært en utskeielse i helgen. I ukedagene har jeg vært veldig flink. Derfor var jeg veldig spent når jeg tok fram den minste av Stormberg vindjakkene mine i dag. Ville glidelåsen gå igjen uten at jeg måtte holde inn magen, nei da. Den satt litt etter, men jeg hadde to gensere + jeansjakken under så det var kanskje ikke så rart :o))
Dette er favorittjakken min siden den er i sterk rosa, og de signalgule pulsvantene strikket jeg for å matche glidelåsene på jakken :o))
Jeg vet ikke hvor mange forskjellige termokopper jeg testet ut før, jeg endelig fant Bodumkoppen. Den fyller jeg opp til randen når jeg kommer på jobb, og da holder de siste dråpene seg varme til etter at jeg har spist lunch. Da er det bare å fylle den opp igjen, og jeg har varm kaffe til jeg skal hjem.
Jeg har anskaffet meg flere kopper i forskjellige farger… Det er her som med klokkene mine, må ha noe å velge i. Akkurat nå er det denne grønne jeg bruker på jobb, men neste uke et det ny måned så da skifter jeg.
I 2015 begynte SVT 1 å sende tv-serien Shetland, og jeg ble helt solgt med en gang… Som navnet sier så foregår handlingen på Shetland, og er en kriminalserie med Politietterforsker Jimmy Perez (Douglas Henshall) som ansvarlig for politistasjonen. Serien er litt mørk og dyster, men har sine lyspunkter. For 14 dager siden satte svenskene i gang med sesong 3, og denne damen sitter klistret hver fredag kveld :o))
Så er det jo dette med at de snakker med skotsk aksang, og jeg vet ikke noe mer sexy enn det :o))
