Det var både vemodig og litt merkelig å pakke ut urnen, men samtidig litt godt å få henne hjem igjen. Nå skal urnen få stå på stuebordet med tent lys i noen dager, og så skal den flyttes inne å stå sammen med Ronja sin.
Jeg skal bestille noen metall brikker til hver av dem, hvor navnet deres står samt fødsels- og dødsdato under. Har allerede tatt mål sånn at jeg vet hvor stor brikken skal være.
Vinja Lillepuzdatter av Skånevik f. 30.05.09 – d. 28.03.25
RIP Vinja Lillpuzdatter av Skånevik f: 30.05.09 – d: 28.03.25 ca kl 14:45
I går tok jeg den vonde og veldig vanskelige beslutningen at Vinja skulle få sovne inn for siste gang. Det var ikke noe som kom plutselig, nei jeg har sett og vurdert de siste månedene at tiden nærmet seg. Så etter i går hvor hun kastet opp 5 ganger og ikke fikk ut noen avføring, bestemte jeg meg.
Ringte Evidensia DK Lørenskog og fikk time kl 14:15. Vi ble vist inn på det spesielle rommet, hvor kjæledyrene våre får sovne inn for siste gang hvor det er dempet belysning og tente stearinlys. Jeg slapp Vinja ut av buret og lot henne få rusle rundt å undersøke alt. Hun mjauet, og jeg fikk klump i halsen for jeg tenkte at nå skjønner hun hva som skal skje…
Veterinæren var så fin og rolig, og ga Vinja en kraftig dose med sovemedisin å så fikk hun gå litt rundt til den virket. Hun kastet opp en gang, som er vanlig, og så la hun seg ned og hun ble løftet opp bordet i mens hun fikk satt inn en venflon kanyle. Hele tiden strøyk jeg henne og snakket rolig til henne. Så fikk jeg henne i armene, og hun fikk den siste dosen og så reiste hun til de evige grønne enger. Så nå er hun gjenforent med søsteren Ronja for alltid.
Veterinæren gikk ut og lot meg få sitte med Vinja i armene en stund, for å ta farvel. Da knakk jeg helt sammen, og tårene bare flommet. Alle tankene om at har jeg gjort rett nå ramlet ned som et takras, kunne hun ha hatt en fin tid til sammen med meg mm.
Jeg var glad for at jeg hadde ordnet med det finansielle i forveien, og fikk gå ut bakveien. For jeg som normalt klarer å kontrollere følelsene mine og tåreflommen, hadde ikke sjans. Hele veien hjem rant tårene, og da jeg kom hjem og lukket inngangsdøren bak meg knakk jeg helt sammen. Jeg nærmest hulket og alle følelser bare kom på en gang. Sånn kom og gikk det hele kvelden, og jeg nærmest kvakk til når påminnelsen om medisinering kom opp på mobilen kl 21. Jeg slettet den, så jeg slapp å få den til morgenen i dag.
Da jeg våknet i dag hadde jeg glemt at hun ikke var her mer, og lurte på hvorfor hun ikke kom å vekket meg som hun pleide å gjøre. Å så husket jeg det…
Det er så rart å tenke på at i nesten 16 år, har jeg delt heimen med først to katter og så en. Å det kommer til å føles tungt og ikke minst tomt en god stund framover.
Jeg ble spurt i går om jeg skulle ha noen ny katt, og svaret på det er nei… Når det er sagt, vet man ikke når det har gått en stund hvordan det blir
Ingen god dag for Vinja i dag, og da er heller ikke min dag god. Hun har kastet opp 4 ganger siden klokken var 6 i dag, og siste gangen var ved 9 tiden.
Jeg tror ikke det er noe alvorlig, men hun er hard i magen sin og flyr inn i doet for å prøve å gjøre fra seg. Å jeg vet av erfaring når hun er det, og sitter der å presser og ingenting kommer ut så kaster hun opp etterpå. Sånn har hun vært bestandig. Uansett er det ikke noe hyggelig for noen av oss.
Var spent på om hun ville ta medisinen sin til morgenen, og heldigvis så gjorde hun det. Å ettersom hun ikke kastet opp før etter en stund etter det, klarte nok kroppen å ta medisinen opp.
På formiddagen skulle jeg ha blitt med den ene datteren til min gamle nabo og besøkt henne. Jeg meldte avbud, for jeg hadde ikke lyst til å reise fra Vinja når hun ikke er i form.
Det tar på kroppen å kaste opp, og Vinja har et hjerte som ikke er helt friskt å da er jeg litt ekstra oppmerksom.
Så nå får jeg se an hvordan ting utvikler seg utover dagen.
Hver dag dukker det opp minner på både Facebook og det som er lagret i skyen. I dag var det disse bildene av Vinja der hun sitter på vasken og drikker vann.
Hver morgen når jeg finner fram feiekosten og skal sette i gang med å ordne kattedoen, hopper Vinja opp på benken og mjauer høyt. Da må jeg sette på vannet sånn at hun kan drikke rett fra springen. Det hjelper ikke om hun har fått rent vann i vannkoppen sin, nei den er ikke bra nok på morgenen
Nok er dag med mye sol er godt i gang her i Oslo. Temperaturen i skyggen ligger på +17.2C.
Ikke så lett å se forskjell på dem, men det er Vinja på det høyre bilde og Ronja til venstre.
I dag for 15 år siden, var det meningen at jeg skulle kjøre hjem fra Skånevik i Hordaland til Oslo med Ronja og Vinja. Som da var knappe 10 uker gamle. Sånn ble det ikke for den grønne Forden jeg den gang hadde gikk i stykker, og måtte stå et døgn på verkstedet til de fikk den delen de trengte.
Heldigvis kom delen dagen etter å vi kunne sette kursen hjemover. Pusene var ikke happy for å sitte i bur, så det ble noen stopp på veien sånn at de kunne strekke på bena. Jeg brukte hele dagen på turen ettersom jeg ikke ville at de skulle være innestengt for lenge av gangen.
De var begge nysgjerrige og ikke redde for noe, og da jeg slapp de ut av buret her hjemme gikk de på oppdagelsesferd med en gang. Første natten endte opp med at begge to krabbet opp i sengen min, og la seg til å sove på hver sin side av halsen. Vinja til høyre og Ronja til venstre.
I 2021 fikk Ronja (til venstre) diagnosen Diabetes, noe hun sikkert hadde hatt en stund. Jeg måtte gi henne insulin 2 ganger om dagen, men i slutten av november skjønte jeg at dette ikke gikk lenger. Hun gjorde nesten ikke noe annet enn å sove, og gjemte seg bort. Så i samråd med dyrlegen fikk hun love til å sovne inn 2 desember 2021. Kommer alltid til å savne henne. Vinja er her fortsatt, og jeg håper at vi kan fortsette sammen en god stund til
Tenk at det allerede har gått 15 år siden i dag at hun kom til verden sammen med søsteren Ronja (bilde til venstre R.I.P 02.12.21), brødrene Link og Sprocket. Knappe 10 uker gammel flyttet hun og søsteren Ronja fra Skånevik i Hordaland til storbyen Oslo og meg.
Vinja har feiret dagen med å ligge på toppen av klatrestativet ute på balkongen, og fulgt med på skjærer og trost og annet som har rørt seg. Litt ekstra godsaker har det nok også blitt Nå hoppet hun nettopp ned fra fanget mitt, og løp inn på soverommet å opp i vindu. Det var noen som snakket utenfor, og det måtte jo selvsagt undersøkes
Det fine sommerværet fortsetter, og det blir nok en varm og herlig dag ute. Temperaturen nå på morgenen i skyggen ligger på +17C.
Først oppdatering om den stakkars katten som ble påkjørt ved innkjøringen til der jeg bor. Jeg fikk den ikke ut av tankene, og på morgenen i går ringte jeg til Evidensia dyreklinikk på Lambertseter. De kunne opplyse at katten var chippet, og de hadde kontaktet eier som kom opp. Katten var hardt skadet og hadde store smerter, og i samråd med eier fikk den sove inn og slippe mer plager.
Jeg la ut en oppdatering om saken på bydelens Facebook side, og etter en stund la eier inn en kommentar. Katten var en hun som hadde det fine navnet Sitron, og de var takknemlig for at mannen som først kom og fant den kjørte til dyrlegen og at vi begge hadde tatt ansvar. Selv om det var trist at det gikk som det gikk, så er jeg allikevel glad for at eierne fikk vite hva som hadde skjedd, og at de fikk tatt farvel med katten sin
Senere i dag skal jeg bort å klippe håret mitt hos frisørdamen min. Hun har vært mer eller mindre sykemeldt siden i januar, hvor hun fikk satt inn et nytt skulderledd. Det var også siste gangen jeg fikk klippet meg hos noen som kan og vet hva de gjør. Har jo brukt skjegg trimmeren i nakken og rundt ørene, og kanskje litt oppå også for at det var så langt. Akkurat det har vel ikke vært så vellykket, og det kommer hun garantert til å bemerke.
Det er så ekstremt mye pollen om dagen, og jeg sliter med en nese som renne og tørr i hals og munnen. Først var det bjørka som skapte problemer, og nå har furu trærne begynt. Det er gult støv over alt, og man kan både lukte og smake det…
Nå skal dagens første kopp med kaffe nytes, før jeg hopper i dusjen for å gjøre meg klar for dagen.
I dag har jeg vært i Fjellhamar kirke med håndarbeid i vesken, etterfulgt av et styremøte som varte et par timer.
Da jeg kom hjem etter en snartur i butikken, lå det en påkjørt katt midt i veien. En mann som kom før meg løftet katten opp og la den i skyggen ved innkjøring til der jeg bor. Jeg stoppet og gikk ut for å høre om katten levde, noe den gjorde men den var hardt skadd. Blod rant fra nesen og munnen og det surklet når den pustet. Dette er mitt verste mareritt og se skadede dyr, og det gjør vondt langt inn i hjertet mitt.
Mannen forsøkte å ringe politiet, men de satte han bare over til et nummer som ikke svarte. Jeg ringte til Evidensia dyreklinikk på Oppsal, men ble videreført til Lambertseter. Jeg forklarte situasjonen, og etter å ha rådført seg med dyrlegen fikk jeg beskjed om å komme opp med katten. Så skulle de sjekke om katten var chippet og da kontakte eier. De skulle også se om det var noe de kunne gjøre for det stakkars dyret.
Mannen som fant katten og flyttet den sa at han kunne kjøre den til dyreklinikken. Jeg kjente at jeg ble lettet at jeg slapp, men jeg hadde selvsagt gjort det om ikke han hadde sagt han ville gjøre det. Vår vaktmester kom samtidig, og hjalp mannen med å få katten inn i bilen sin.
Når jeg kom inn la jeg ut en melding om hendelsen på en Facebook gruppe for bydelen våres. Forklarte hva som hadde skjedd, og hvor katten var i fall eieren skulle se det. Ikke alle katter er chippet, og da er det nesten umulig å finne eieren. Med en melding på Facebook er jo sjansen større.
Jeg håper at det går ann å gjøre noe for katten, men hvis ikke så vil veterinæren sørge for at den ikke lider for lenge.
Den siste tiden har Vinja blitt fiksert på at alt vann skal drikkes fra springen. Hun jamrer og bærer seg så fort jeg nærmer meg kjøkkenet. Vannkoppen hennes blir vasket hver dag, så det kan ikke være at hun ikke syntes den er ren.
Når jeg står opp og går ut på kjøkkenet løper hun føre meg, og hopper opp på benken og nærmest skaller til hånden min for å komme til når jeg fyller opp vannkoppen hennes. Da lar jeg vannet renne en stund i mens jeg rensker doen hennes, og da er hun som regel fornøyd når jeg kommer tilbake igjen og hopper ned.
Så lenge hun ikke maser hele dagen om å drikke vann fra springen er det greit. For jeg kan ikke la vannet renne i evigheter for å tilfredsstille henne. Ellers i døgnet får hun drikke vann av vannkoppen om hun er tørst.
Vinja er 15 år i dag
