Jeg tar det rett fra springen jeg 🐱

Vinja Lillepuzdatter

Mjausann 🐱

Den siste tiden har Vinja blitt fiksert på at alt vann skal drikkes fra springen. Hun jamrer og bærer seg så fort jeg nærmer meg kjøkkenet. Vannkoppen hennes blir vasket hver dag, så det kan ikke være at hun ikke syntes den er ren.

Når jeg står opp og går ut på kjøkkenet løper hun føre meg, og hopper opp på benken og nærmest skaller til hånden min for å komme til når jeg fyller opp vannkoppen hennes. Da lar jeg vannet renne en stund i mens jeg rensker doen hennes, og da er hun som regel fornøyd når jeg kommer tilbake igjen og hopper ned.

Så lenge hun ikke maser hele dagen om å drikke vann fra springen er det greit. For jeg kan ikke la vannet renne i evigheter for å tilfredsstille henne. Ellers i døgnet får hun drikke vann av vannkoppen om hun er tørst.

Hun er jo søt der hun sitter lepjer i seg vann 🥰

 

Jeg var solist, og Vinja koret 🎶

Heisann!

Som jeg fortalte i går skulle Vinja til dyrlegen, for stoffskiftekontroll og blodprøve. Jeg kan jo si med en gang at damen ikke var fornøyd. Med det samme jeg stengte soveromsdøra, for at hun ikke skulle gjemme seg under senga begynte det…..

 

Hun satte i gang med høylytt sår mjausing, som ikke ga seg før jeg satt å ventet på å komme inn til dyrlegen.

Som alltid sang jeg i bilen til musikken, og Vinja koret alt hun kunne. Jeg burde egentlig ha filmet seansen, for det var egentlig litt fornøyelig å høre på.

Hun var snill og stille inne hos dyrlegen sånn at det gikk greit å ta blodprøven. Senere på dagen fikk jeg beskjed om at stoffskifte hennes var høyt, så dosen på Apelka må økes fra 0,25 ml til 0,30 ml morgen og kveld.

På veg hjem igjen var Vinja ikke like verbal, men noe mjausing ble det jo. Vel hjemme løp damen rundt i alle rom, for å sjekke at alt var som det skulle. Hun måtte ut på balkongen også for å sjekke der 😉

Nå ligger hun å koser seg i fanget mitt og maler høyt 😺

I dag handler det mye om Vinja 😸

Image by Dmytro from Pixabay

Heisann og god torsdag!

Jeg kan se antydning til blå himmel innimellom skyene, men enn så lenge er det mer grått enn noe annet. Temperaturen nå på formiddagen ligger på +2,9C.

Enn så lenge er det ro i Casa Fres og Knurr, og Vinja ligger mett og fornøyd på sengen min å dormer. Hun vet ikke at hun skal inn i reiseburet om et par timer, og jeg har tenkt å la henne være uvitende en stund til. På den måten er det letter å få henne inn i reiseburet når den tiden kommer. 

I natt bestemt Vinja seg for at hun skulle ligge oppå og ved siden av meg når jeg skulle sove, og det pleier ikke å være noe problem… Så er det de gangene hvor hun ikke finner den beste plassen, og tramper rundt eller snur seg flere ganger enn jeg kan telle. I natt var en av de gangene, og jeg våknet opp for hver gang. Til slutt roet hun seg og jeg gled inn i drømmeland å våknet ikke før alarmen gikk av kl 9. Da var frøkna borte, men kom mjausende når hun hørt jeg var våken 😻

Etter at jeg har vært hos dyrlegen må jeg på apoteket å levere inn resepten på Apelka til Vinja, og da tenkte jeg å spørre om jeg kunne få tatt en Corona vaksine hos dem. Store muligheter for at jeg ikke får enda pga av at jeg er for “ung”, men man vet jo aldri 😉

Hva andre planer har jeg for dagen? Vel ikke så mye spennende, men plantene min skal nå i alle fall få litt kjærlighet. Jeg har noen stiklinger av en Gullranke, som nå har kommet med røtter, og jeg lurer på om jeg skal ta sjansen på å plante de i jord. Røttene er rundt 1 cm så jeg håper å tror at det er nok til at de klarer seg 🤔 I tillegg skal jeg klippe ned å ta noen stiklinger av en Coleus, som har blitt veldig høy men som ikke har noen ettervekst nede på stilkene. Eller kanskje jeg skulle prøve å lage et tre av den 🤔

Håper du får en fantastisk torsdag 🥰


Katteliv på en regnværsdag

Heisann!

Ute regner det fortsatt, men heldigvis ikke like mye som i går. Tror allikevel ikke at det er helt over enda. Temperaturen nå på formiddagen ligger på +15,1C.

Regnet har gjort mye ugagn det siste døgnet med oversvømmelser, ras og veier som har blitt ødelagt. Når jeg leser sånt, er jeg glad jeg bor på fast grunn hvor vannet ikke får gjort så mye skade.

Vinja har mer eller mindre bodd ute på balkongen siden i mai, men i går når det regnet og var veldig guffent ute kom hun inn. Plassen på enden av senga mi ble igjen erobret, og hun lå der å koste seg det meste av dagen. Jeg var bare lykkelig over å kunne ha balkongdøra igjen jeg, men utpå ettermiddagen ville hun ut igjen å mjauset veldig bestemt fra dørstokken. Hadde hun vært en normal katt kunne jeg bare ha lukket døra, og så hadde hun sagt fra når hun vil inn igjen. Sånn er det ikke, for hun hater nemlig at døra er igjen når hun er der å lager et voldsomt leven…..

Hver juli måned siden Vinja fikk diagnose på høyt stoffskifte, har hun mistet masse pels rundt halsen og andre steder på kroppen. Noe som har gjort at hun har vært helt uten pels på disse stedene. Første gangen freaket jeg helt ut, men pelsen kom tilbake igjen utover høsten. Hun har røytet i år også, men så langt har hun ikke fått noen bare flekker. I fjor måtte vi til dyrlegen å barbere magen hennes, for den hadde blitt full av tover. I år derimot har det ikke vært så ille. Oppdaget to store tover i går kveld, og jeg tenkte at dette fikser jeg ikke alene. Hun blir helt vill når jeg kommer med saksen, for som regel er det umulig å børste/gre ut disse tovene på magen. Av en eller annen uforklarlig grunn lå hun helt stille i går, og jeg fikk lov til å fjerne den ene av tovene. Kanskje hun tillater at jeg tar den andre i dag, krysser fingrene 🤞🏻.

Planer for denne tirsdagen blir en snartur i butikken, for noen ting jeg selvfølgelig glemte å kjøpe før helgen da jeg gjorde storhandel. Det sto til og med på listen jeg hadde med, men glemte det gjorde jeg allikevel 🙈

Håper du får en fantastisk tirsdag uansett vær der du er 🥰


Vinja Lillepuzdatter er 14 år i dag ❤️

Gratulerer med dagen

Vinja Lillepuzdatter av Skånevik,

14 år i dag ❤️

 

Hvor har disse 14 årene blitt av? I juli 2009 kjørte jeg ned til Skånevik i Hordaland, hvor niesen min bodde for å hente to skjønne grå nøster hjem til Oslo. Ronja (RIP 02.12.21) og Vinja skulle flytte inn hos meg. Jeg hadde aldri hatt ansvaret for et eller flere dyr, og var super nervøs å tenkte hvordan skal dette gå. Det ble en bratt læringskurve, og de har virkelig testet tålmodigheten min mer enn en gang kan jeg love. Til tross for det har jeg ikke angret en dag på at jeg valgte å si ja til å overta dem.

Nå er den flotte frøkna igjen alene, om hun savner søsteren sin er ikke godt å si. Jeg gjør det og skulle ønske at hun også var her. I dag har altså Vinja bursdag og blir 14 år. Hun er en godt voksen dame, med en fortykket hjertemuskel og problemer med stoffskifte som må medisineres 2 ganger om dagen. Allikevel ser det ut til at hun har det fint, og jeg er så glad for at hun fortsatt er her hos meg.

Hun er en liten primadonna, som mener at hun er sjefen i Casa Fres og Knurr. Akkurat det blir vi nok aldri enig om 🥰.


I dag har vi vært hos dyrlegen 🙀

Vinja Lillepuzdatter av Skånevik

Mjausann 🙀

Det er ikke ofte jeg jubler når det regner, men nå om dagen gjør jeg det. For da forsvinner endelig en del av snøen. Å i dag har det regnet sånn passe jevnt og trutt. Temperaturen har vel ligget på +4C.

Jeg var så trøtt da alarmen gikk av, og hadde det ikke vært for at jeg måtte opp hadde jeg nok dratt dyna over hode.

Vinja hadde time hos Evidensia Dyreklinikk kl 12, og frk Pus var ikke fornøyd da jeg fanget henne inn å puttet henne i reiseburet. Hun mjauset og bar seg når jeg satte buret inn i bilen. Da jeg begynte å kjøre forsøkte jeg å roe henne ned, men da bare freste hun til meg. Hun roet seg litt og var ikke like stresset som sist gang.

Blodprøven ble tatt og vi kunne reise hjem igjen. Som vanlig løp hun fra rom til rom, for å sjekke at alt var som det var før vi dro 🤣. Dyrlegen sendte meg en melding på ettermiddagen i dag, og hun ville jeg skulle redusere dosen på medisin fra 0,30 ml til 0,25 ml. I tillegg ville hun vi skulle komme tilbake igjen om en måned, sukk! Blir dyrt dette her når jeg må ut med over 2000,- hver gang.

Nå ligger Vinja rett ut i sofaen og sover, men det er nok ikke lenge før hun kommer å vil ha medisinen sin og så ligge i fanget å kose 🥰

Stoffskiftekontroll hos Evidensia – Lørenskog

Litt uklart bilde av en misfornøyd Vinja

Heisann og god fredagskveld!

I dag ringte alarmen tidlig her i Casa Fres og Knurr, noe som ikke unngikk Vinja’s skarpe blikk. Hun skjønte at noe var i gjerde, noe som sikkert hadde med at jeg hentet reiseburet i går. Når hun ser det vet hun at hun skal til dyrlegen, og det var nettopp det som sto på timeplanen denne formiddagen.

Vinja har stoffskifteproblemer og går på medisin for det, og to ganger i året må hun til dyrlegen for å ta blodprøver for å sjekke om vi må justere dosen på medisinen. Hun skulle egentlig ha vært der ved juletider, senest rett over nyttår men jeg utsatte det.

Jeg hadde laget en plan for når jeg måtte opp i dag, og når Vinja skulle inn i buret sånn at vi hadde god tid. Ble det sånn? Nei selvsagt ble det ikke det, for Vinja bestemte seg for å gjemme seg langt under senga hvor jeg ikke fikk tak i henne. Så da hadde vi ikke god tid lenger, og kom halsende inn hos Evidensia 2 minutter før timen startet. De som kjenner meg vet at jeg er alltid ute i dårlig tid, uansett hvor godt jeg planlegger i forveien….

Vinja likte seg ikke, men var snill pus og gikk til og med ut av buret helt av seg selv. Dyrlegen tok henne inn på et annet rom for å ta blodprøve, og samtidig klippe klørne som var blitt veldig lange.

Mens jeg satt å ventet på at Vinja skulle bli ferdig, stakk Bestisen innom. Hun skulle videre til varm yoga, og holdt meg ned selskap å så kjørte jeg henne bort da vi var ferdig. Vinja var veldig snakkesalig på veg opp til dyrlegen, men på veg hjem var hun veldig stille helt til vi kom hjem. Da spratt hun ut av buret og løp fra rom til rom og mjauet høyt. Hun har fortsatt å være veldig vokal etterpå også….

På ettermiddagen fikk jeg SMS fra dyrlegen, om at stoffskifte til Vinja var blitt høyere så jeg må øke dosen med medisin fra 0,2 ml til 0,3 ml. I tillegg vil dyrlegen ta ny blodprøve igjen om en måned. Så jeg har notert det i kalenderen allerede så jeg ikke glemmer det.

Nå ligger Vinja og slapper av på senga mi, men det er ikke lenge før hun kommer å vil ligge i fanget og få masse kos 🥰

Jeg er litt sur på deg mamsen 😾

Arkivbilde fra 2017

Heisann og god kveld!

I dag har snøen lavet ned fra jeg sto opp til nå i ettermiddag, og det har jammen kommet en god del også. Vaktmesteren var innom å brøyta vekk det som var kommet i løpet av natten, men ut på dagen var kommet en del cm igjen…

Jeg våknet med feber og grumsete hals i dag, og så for meg en dag inne i godstolen med julefilm og det varme pleddet mitt. Så ut på dagen ble Vinja sur, for hun mente at det var alt for lite sand i doen hennes. Jeg gjorde en vurdering på morgenen når jeg rensket ut det som hun hadde lagt igjen det siste døgnet, og mente vel at det ville holde til mandagen. Vinja var av en helt annen oppfatning, og mjauset og bar seg verre enn verst. Da var det ikke annet å gjøre enn å pakke på seg vinterklær å dra ut. Det var selvsagt ikke så enkelt, for garasjen måtte graves fram før jeg kom noen vei…

Det lå mye snø i veibanen så det var et mareritt å kjøre, men jeg kom meg da bort på Oppsal senteret og fikk kjøpt sand til kattedoen. Før jeg dro hjem var jeg en snartur innom Meny for å kjøpe poteter og litt middag.

Ettersom det var så glatt valgte jeg å kjøre bort til hovedveien, for så å komme nedover mot her jeg bor. For jeg tenkte at det ville bli problemer å kjøre oppover, om jeg skulle møte en stor bil eller bussen. Å bussen hadde jeg møtt, for den kom oppover i det jeg kom nedover.

Jeg rensket kattedoen på nytt og fylte opp godt med sand, og da var ikke Vinja sen om å gå inn å romstere. Hun sparket sand så det smalt i veggene, og da havnet selvsagt en del på badegulvet…. Etter det var frk Pus fornøyd 😸

 

Å som jeg savner deg

Ronja Lillepuzdatter av Skånevik

født: 30.05.09 – død: 02.12.21

I dag er det altså 1 år siden jeg måtte ta den vonde beslutningen og la Ronja få sovne inn for siste gangen. Selv om det var det rette å gjøre, så var det så vondt og trist. Jeg savner henne fortsatt, og ingen kan erstatte den snille, gode og rampete ulldotten min. Noen ganger så syntes jeg at jeg ser henne i sidesynet når jeg sitter i godstolen, og helt automatisk snur jeg meg men hun er jo ikke der. Andre ganger syntes jeg at jeg hører henne hoppe ned fra senga, og at det knaker i dørstokken som det pleide å gjøre når hun tro på den når kom ut i stua ❤️.

Kommer alltid til å savne henne og alle de rare påfunnene hennes.