Man kan jo ikke annet enn å bli i godt humør når man drar opp rullgardinen, og sola er på veg opp fra en skyfri himmel. Gradestokken viser vårtemperatur på + 6C, og fuglene kvitrer utenfor. Jeg kjente at jeg ble glad i hele kroppen av å se det flotte været.
Med det samme kattene skjønte at mamsen var våken og var i ferd med å stå opp kom de begge mjauende inn på soverommet. Da de hadde konstatert at mamsen, altså jeg, var kommet meg i stående stilling, løp de bort til balkongdøren å stirret på meg med bedende øyne. De ville begge to ut for å hilse en ny dag velkommen 😻😻
Til tross for mitt gode humør, så er ikke alt bare fryd og gammen. Jeg har fortsatt feber i kroppen og en stiv nakke som ikke er veldig samarbeidsvillig. Derfor valgte jeg å være hjemme en dag til, for å prøve å være klar til en jobbedag i morgen i stedet. Jeg velger å ikke la plagene ta overhånd i dag, og la de ødelegge humøret. BASTA!!
Ute skinner sola igjen fra en blå himmel, og gradene har krabbet opp til + 14C allerede nå på formiddagen. Det er jo nesten som en vanlig sommerdag, ikke som denne sommeren kanskje for den har jo vært noe helt for seg selv ;o))
Balkongdøra står åpen, og kattene løper ut å inn hele tiden. De er jo innepuser, men stortrives med å kunne være ute på balkongen, som er innglasset. Det betyr at vi, pusene og jeg, kan begynne å bruke den ganske tidlig på året og til langt ute på høsten ;o))
Foreløpig har jeg ingen planer for dagen…. Kanskje blir jeg inne, kanskje går jeg meg en tur, eller kanskje jeg setter i gang med litt rydding i den ene boden. Sistnevnte burde jeg egentlig gjøre, for det kommer snart en komprimatorbil som fjerner skrot. Hadde jo vært fint å komme igjennom bodene mine før den kommer, for da slipper jeg å kjøre bort alt sammen selv.
Etter gårsdagen regnvær og en kjølig natt var det dråper over alt, på gresset og på bladene. Jeg tenkte at jeg skulle klare å fange noen av dem sånn som min bloggvenn Toini gjør og legger ut på sin blogg #dvergpinschereimitthjerte. Med bare mobilen til rådighet der og da, gikk ikke det så veldig bra.
Jo da, jeg fikk mange dråpebilder….. Problemet er bare at de ble så vanvittig dårlig at jeg ikke har lyst til å poste dem en gang. Skal jeg lykkes med dråpene, ja da må jeg nok ha med meg noe annet enn mobilen. Ikke noe galt med de bildene jeg får med den, men akkurat dråper fixet den altså ikke.
Ut er det en strålende dag i dag med blå himmel og sol…. Jeg hadde store planer om å skifte gardiner og duker i stua, høstpynte, men nakken og skuldrene mine er ikke helt fornøyd i dag. Derfor utsetter jeg det en dag eller to, for i morgen er det jobbedag å da trenger jeg å ha en kropp som fungerer sånn någenlunde i alle fall.
Ronja sitter på dørterskelen til balkongen å ser bedende på meg… Hadde hun kunnet snakke, ville hun mest sannsynlig ha sagt: Kan du se å legge fra deg den PC’n og komme bort å slippe meg ut. Det er akkurat det jeg har tenkt til å gjøre også ;o))
At flere og flere har begynt å ta t banen, merker man godt på parkeringsplassen. Det har som regel ikke vært noe problem å få plass der, selv om man kommer litt sent. Nå derimot er det en helt annen historie.
I dag er jeg litt forsinket, og ved første øyekast så jeg ingen ledige plasser. Heldigvis var det en eneste plass igjen, men den var trang… Jeg klarte akkurat å skvise meg inn, phu!!
Det er ikke ofte jeg har tid til å sitte foran PC’n å se på at dagen våkner, men i dag fikk jeg muligheten til det da jeg våknet grytidlig å følte at kroppen kokte. Siden mandag har jeg hvert hjemme fra jobben med feber i øvre sjikte, vondt i hals og hode. Om det var for at jeg ble så kald da jeg var ute å lekte gartner, eller om det har bygd seg opp over tid, vet jeg ikke.
Vi har lagt oktober bak oss, og november ligger klar med blanke ark, som skal fylles med inntrykk og opplevelser. Jeg sitter i stua med kaffekoppen ved siden av meg, tv’n innstilt på God morgen Norge og utenfor blir det gradvis lysere og lysere. I blokka er det fortsatt ganske stille… De som begynner veldig tidlig på jobb har allerede listet seg ned trappa, og om noen minutter er det neste gruppe som på forsiktige steg går ned trappene og ut.
Kattene har fått sin frokost og rent vann i koppen sin, og nå ligger de å tar seg en aldri så liten morgenlur ;o))
Det er utrolig hvor mye en god natt søvn har å si for kroppen og hodet. I går var jeg så trøtt og sliten etter en lang dag på sykehuset, at jeg klarte nesten ikke å holde øynene åpne når klokken nærmet seg 20:00. Skal jeg være helt ærlig så klarte jeg ikke å holde de åpne, for opptil flere ganger sovnet jeg med PC’n i fanget… Til slutt var det bare å kaste inn håndkle, og stupe opp i sengen.
Ettersom klokken ikke var så mange, tenkte jeg at jeg kunne ligge å se litt på tv innen jeg slo av lysert, hehehehe…. Jeg husker ikke hva jeg hadde ment å se, men jeg så det aldri. Våknet med fjernkontrollen ved siden av meg når klokken ringte til morran i dag. Jeg har i alle fall sovet utrolig godt i natt, og da jeg sto opp følte jeg meg både utvilt og i relativt god form :o))
Da jeg hastet av sted til t-banen var det ganske grått, så jeg slang paraplyen i sekken for sikkerhet skyld. Om jeg får bruk for den innen jeg skal hjem igjen, er ikke godt å si. Akkurat nå skinner i alle fall solen, og jeg krysser fingrene for at det fortsetter utover dagen og ettermiddagen.
Hadde det ikke vært deilig om høsten fortsetter sånn, med fint vær altså?
Den ene morgenen er det så mørk ute når man står opp, at man skulle tro man var kommet langt ut i høstmåneden. Neste morgen er det totalt forandret, og i dag var det en slik dag. Jeg kunne merke det innen jeg dro opp rullgardinen, at dette ville bli en dag med blå himmel og sol.
Da jeg sto på trammen og trakk morgenluften langt ned i lungene, kom sola å kilte meg på nesen. Luften var ganske frisk, og gradene i skyggen hadde enda ikke kommet over + 10C
I dag skal jeg gå tidligere for jeg har nemlig en etterlengtet forpleietime kl 15. Det er en velvære jeg føler jeg ikke kan være foruten, dels for at kroppen er så stiv at det er litt vanskelig å gjøre det selv, men også for at det er så behagelig å la andre gjør jobben. Jeg kan bare lene meg tilbake i en behagelig stol, og nyte.
Nå blir det kanskje ikke ren nytelse i dag, for storetåa som ble trampet på under torsdagens konsert er fortsatt litt øm. I tillegg klarte jeg å miste en biffkniv i går da jeg ryddet bort etter middagen, og den klarte jo selvfølge å finne en tå i stedet for gulvet. Det ble et fint lite hull i tåa, for kniven var veldig spiss og skarp. Litt øm og sår er jeg jo der også… Typisk meg å gjøre noe sånt, hihihi!!
Pusene koser seg fortsatt med det amputerte stativet, og har vært veldig greie mot hverandre. Til morran i dag lå Ronja inne i huset, mens til min store overraskelse hadde Vinja lagt seg på toppen. Det er ikke noe hun vanligvis pleier å gjøre :o)) Det å la søsteren få beste plassen altså :o))
Det har blitt noen grytidlige morninger og lange og sene dager på D-mennesket meg, noe jeg merket godt i går kveld. Vel egentlig merket jeg det før jeg var ferdig med å spise middag, for jeg klarte nesten å sovne mens jeg satt å ventet litt mellom to porsjoner, hihi!! Så kom det seg litt igjen etter at jeg reiste meg å ryddet og fikk unna oppvasken. Ut på kvelden igjen derimot begynte øyelokkene å bli ekstremt tunge, så D-menneske meg gikk å la meg før midnatt…
Jeg sovnet med eneste gang, og sov tungt og godt igjennom hele natten… Ikke en eneste gang var jeg våken, og som et resultat av det våknet jeg til og med før klokken ringte i dag. Da satt en svarttrost i Tujan min å kvittret så vakkert, at jeg ble liggende en liten stund å høre på den innen den fløy videre. Ikke ille å våkne på den måten vel :o))
Bestisen var til ny undersøkelse på Radiumhospitalet i går, denne gangen under lett narkose. Jeg kjørte henne bort tidlig på morningen, men jeg hadde ikke anledning til å være der sammen med henne. Det var jobbedag for meg. Etter undersøkelsen fikk hun en helt ny beskjed fra den nye legen hun var hos. Svultsen hun har, er såpass stor at de må redusere den med cellegift før de kan operere den ut. Det var jo ikke akkurat det hun hadde ønsket å høre. Hun må først ta 3 kurer med 3 ukers mellomrom, og så må de se hvor mye den har minket. Er det ikke nok, så må hun ta 3 kurer til. Hun ble med hjem til meg å var der i noen timer, for å slippe å være alene og for å prate litt. På ettermiddagen kjørte jeg henne hjem igjen.
Sommeren blir litt annerledes enn det som var plantlagt, men sånn er det noen ganger…..
Da jeg åpnet mine øyne blå til morran i dag, ble jeg liggende en stund i senga å kjenne etter hvordan kroppen føltes. Heldigvis verket det ikke like ille som i går, men helt bra var det ikke. Det hjelper jo ikke å syntes synd på segselv selv om det knaker her og der, nei det beste er å komme seg opp å røre på seg. Jeg bestemte meg for å bruke bilen til byen, så jeg ikke skulle bli så sliten når jeg kom hjem…
Ute var det et nydelig vær, sola var i ferd med å stå opp men det var en skarp luft. Det blåste i dag også, men ikke fult så friskt som det gjorde i går. Da måtte du virkelig holde på hatten, hvis du hadde en da ;o))
Hver dag når jeg går ned til t-banen eller igjennom skogen ved blokkene så ser jeg etter tegn til hvitveis, blåveis eller hestehov, men det finnes ikke tegn til liv noe sted. Foreløpig ser det ut som skogbunnen og veikantene er helt døde. Mange av dere har lagt ut flotte bilder av hvitveis og blåveis de siste dagene, og jeg skulle så gjerne ha funnet noen jeg også. Det kan virke som om jeg må litt lenger unna for å finne det jeg leter etter.
Ettersom jeg var så stiv i dag, bestemte jeg meg for å ta en tur ut i lunchpausen. Jeg hadde lovet bestisen at jeg skulle stikke bort til Black Cat kaffe og tehus i Grensen, for å kjøpe et par poser med te. Hun fikk nemlig tak i en god te der for en stund siden, men siden hun ikke bor eller jobber i Oslo blir det ikke så lett for henne å få fylt opp når det blir tomt. Det var en passe tur fra Hammersborggata hvor jeg jobber og bort i Grensen.
I Youngsgata har de holdt på å pusse opp en av de gamle bygårdene, og jeg har vært så nysgjerrig på hva det skal bli der. I forrige uke da jeg spiste lunch med Terje fortalte han at det skal bli Kulturhus, som skal romme mange forskjellige aktiviteter. Hvor gammel gården er vet jeg ikke, men jeg syntes det er en vakker bygning. Jeg er så glad for at de velger å beholde fasaden, i stedet for å rive å bygge opp noe nytt og stygt. De gjør det samme på andre siden av gaten også, heldigvis :o))
(Oslo Domkirke)
Når jeg var på veg tilbake til jobben igjen, var ikke været akkurat så fint… Det var overskyet og vinden hadde øket en del, men det forandret seg hele tiden. Da jeg var nesten tilbake på jobb skinte sola igjen, såpass mye at det var nesten for varmt å gå i boblejakke.
Når jeg kom hjem hadde alle skyene blåst bort, og sola stekte inn på balkongvinduene mine. Jeg gikk ut og satt meg å slappet av i sola en god stund innen jeg begynte med middagen. Jeg hadde store planer om en sunn og god middag med kylling som hovedingridiens, men siden jeg hadde glemt å ta den ut av fryseren måtte jeg finne på noe annet.
Om et par dager begynner folk å trekke opp i fjellheimen for å ta årets siste skiturer, og få den perfekte påskefargen. Selv skal jeg holde meg her i byen, som jeg alltid gjør. Jeg er ikke glad i å gå på ski, og heller ikke dra opp i fjellheimen for å gå i kø. Hehe, akkurat det vet jeg faktisk ikke noe om, for jeg har aldri vært i fjellet i påsken. Jeg bare innbiller meg at det er sånn.
Da jeg begynte å jobbe igjen så smått i januar måned, var (og fortsatt er) kroppen i såpass dårlig form at jeg valgte å kjøre i egen bil til og fra jobben. Det var en grei løsning, som fikk meg raskt hjem igjen når arbeidsdagen var over. Tanken har jo vært at jeg skulle la bilen stå og ta banen, men så er det jo sånn at det er veldig behagelig å bare sette seg i bilen å være hjemme i løpet av kort tid.
I går kveld bestemte meg for at jeg skulle ta banen, men da jeg sto opp til morran i dag var jeg veldig i tvil. Ute var det nesten – 8C, det snødde og blåste en sur vind. Før jeg fikk tid til å ombestemme meg, tok jeg på meg vinterstøvlene med god såle å trasket i vei.
Jeg hater å gå med strømpebukse eller stilongs, så da blir jeg fort kald og stiv i… Det ble jeg jo i dag også, så det holdt. Tror ikke akkurat at det var kuldegradene, men heller den sure vinden som var min verste fiende. Hvorfor er jeg så sta og ikke kler mer på meg? Det har seg sånn at det blir så varmt når jeg kommer inn på banen, og så er det så mye styr med å ta av seg ekstra bekledning når jeg kommer på jobben… Å, det orker jeg ikke, så da får jeg jo bare ha det så godt 😮
Når jeg kom ned til t-banen så hadde den banen jeg forsøkte å nå akkurat gått, så jeg måtte står i 10 minutter å vente. Det blåste såpass kraftig at jeg søkte ly bak et stort skilt for ikke å bli helt gjennomfrossen. Jeg var ikke den eneste som gjorde det, og vi sto der på rekke med ryggen mot vinden som en flokk med kuer, hihihi!!
Da jeg skulle hjem i dag var det store forsinkelser i t-banetrafikken, ettersom en person hadde kommet seg ned på sporet. Det løste seg relativt raskt tror jeg å få ut personen, men det skapte allikevel forsinkelser. Jeg måtte en tur på Bryn, men den banen som gikk den veien kom ikke på en god stund. Jeg valgte derfor å ta en av de andre banene å gikk av på stasjonen før, og så tok jeg bena fatt å gikk bort til Bryn. Det tar bare 10 minutter å gå, så jeg så det som en liten treningstur :o)) Akkurat det har jeg jo bare godt av!!
