Heisann!

Du husker kanskje at jeg fortalte at jeg fikk bestefars bue av den nye eieren av huset besteforeldrene mine bodde i. Fra før hadde jeg en del pokaler, et emblem og noen pins som han hadde fått etter å ha gått flere skirenn i voksen alder.

Min mormor hadde tidligere donert fela hans til museet Odalstunet, og jeg ville derfor donere det jeg hadde dit. Så jeg ringte til han som er museumskurator, som jeg hadde møtt tidligere for noen år siden og spurte om de var interessert. Etter et møte fikk jeg melding om at de gjerne ville ha de tingene jeg hadde. Vi avtalte derfor å møtes på fredag.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Vel meningen var at vi skulle møtes på fredagen, men da klaffet ikke planene våres. Så i stedet ble vi enig om å møtes på Thon hotel Opera på lørdag, kl 11. Jeg var ikke helt i form da jeg våknet, men jeg kom meg opp og fikk gjort meg i stand. Hadde først tenkt til å kjøre bil ned, men kom på at det var så dyrt i parkeringshuset i nærheten at jeg droppet det. Kjørte heller ned til t-banen og tok den ned, og ruslet bort til hotellet igjennom Sentralbanestasjonen. Jeg var 20 minutter for tidlig, så jeg sendte han en melding å sa at jeg var kommet.

Dette er altså den gamle buen til bestefar. Museet hadde allerede en bue, men ville selvsagt ha denne som er eldre. Om de kommer til å feste taglet eller om den stilt ut som den er vet jeg ikke. Glemte helt å spørre om det.

Dette er de pokalene, pinsen og merke jeg hadde liggende i skjenken hos meg, og som det var meningen at museet skulle ha fått for flere år siden. Vi hadde avtalt at jeg skulle komme opp til museet å levere dem, men av en eller annen grunn skjedde det aldri. 

Han ville gjerne se på tingene, men det var litt dumt å pakke de opp. Jeg hadde allerede tatt bilde av dem til bloggen som jeg viste fram.

Vi ble sittende å prate i litt over 1 time nede i resepsjonen. Jeg tror ingen av oss hadde planer om å sitte der så lenge, men vi utvekslet minner og historier fra Odalen å da gikk tiden så fort. Meningen var at han skulle ta en liten sightseeing runde før han skulle ta toget, men vi pratet så lenge at det ble ikke tid til det.

Jeg hadde tenkt til å gå meg en runde nede i Bjørvika før jeg dro hjem, men jeg var sliten så jeg droppet det. Det var mange mennesker på t-banen ned til byen, men på veg ut av byen som jeg skulle fikk jeg hele bakerste vogna alene det meste av veien.

Når jeg kom hjem begynte magen min å rumle, for jeg hadde ikke rukket å spise mer enn en Skyr yoghurt før jeg dro ned til byen. Så jeg laget meg en god lunch og slappet av en stund, før jeg gikk ut å ordnet med Hortensiaen og de andre buskene som jeg fortalte om tidligere i dag.

Med inngang fra Steners gate her i Oslo, ligger Queen’s Pub, en gammel bygning fra slutten av 1700-tallet med adresse Brugata 14. Hvor mange ganger jeg har gått forbi, stoppet å kikket litt , før jeg gikk videre har jeg ikke tall på. Inne har jeg aldri vært, men kunne godt tenke meg et besøk for å se om de har beholdt noe av det gamle der. Jeg har alltid vært opptatt av gamle bygninger, og setter stor pris på å studere dem. Lese om når de ble oppført, hva de har blitt brukt til og hvem har bodd der.

Jeg har ikke lest meg opp på denne bygningen, men jeg syntes bare at den er så fin at jeg måtte bare legge ut et bilde av den. Når jeg har funnet ut mer, kommer jeg kanskje tilbake med et nytt innlegg om denne vakre gamle bygningen ;o))

Annonsørinnhold

Norge: Disse høyfjellshotellene kommer du til å elske

#gammel #bygninger #1700 #historie #oslohistorie #oslo #blogg

I dag har damene, Bestis, kusinen og jeg, vært en tur ved Kirkeruinene i Nes, Akershus. De andre to har vært der en gang før, men det var første gangen for meg. Jeg hadde googlet litt før jeg dro sånn at jeg viste litt mer om hva jeg hadde i vente. Syntes det er greit å være litt forberedt.

Det var bare en familie som ruslet rundt der når vi kom, og når de kom hadde vi plassen helt for oss selv.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Det jeg ikke var så forberedt på, var at jeg skulle bli omsvermet av tusenvis av blodtørstige mygg. De var overalt, sånn at det var nesten umulig å konsentrere seg om å ta bilder. Så fort man sto stille et lite øyeblikk, gikk de til angrep. Jeg er jo allergisk mot mygg, og ser helst at jeg ikke får noen stikk. I dag kom jeg hjem med stikk oppe i hodebunnen, bak øret, øyebrynet, begge lårene og oppe på venstre hånd. Det har ikke begynt å klø enda, men det begynner vel snart tenker jeg.

Kirkeruinene ligger på Disen i Akershus, ved neset der elvene Glomma og Vorma møtes. Kirken ble først oppført på 1100 tallet, og har blitt utvidet og restaurert i flere omganger.

Klokketårnet ble reist og inviet i 2010 av Årnes Rotaryklubb.

Se på røttene til det som en gang var et stort tre. De strekker seg langt utover gressbakken, og man kan bare lure på i hvilket århundre treet så dagens lys for første gang.

Vi forsøkte å finne ut hvilke elv som var Glomma og Vorma, men vi ble bare mer forvirret når vi så på det gamle kartet som sto på tomten. Så jeg får bare si at her kan man se en elv, hihi!

Inne i kirkeruinene blir det holdt både konserter og bryllup. Iflg en mer informert kusine, så var det en god del kjente artister som har hatt konsert i ruinene. Kan tenke meg at det er en fin opplevelse, man sitter inne men samtidig ute :o))

På grunn av all myggen ble vi ikke så lenge som vi først hadde tenkt der… Vi hadde planlagt å spise nisten våres ute i det fri, men tanken på selv å være mat var ikke fristende. Derfor foreslo jeg at vi kjørte videre opp Kongsvingerveien til Sandgrunn, hvor det er en veikro som jeg vet serverer god mat. Sånn ble det.

Alle sammen bestilte Fish and Chips med husets dillsaus og salat, og det var supergodt. Litt stor porsjon, så vi måtte dessverre legge igjen på tallerkenen. Vi satt i en del av huset som ny ut med panoramavinduer, hvor vi hadde utsikt over Glomma.

Det har vært en fin dag og tur, til tross for all myggen…..

#utpåtur #dagenstur #kirkeruiner #nes #disen #glomma #vorma #historie #norgeshistorie #sangrunn #veikro #biltur #sensommer #august #torsdag #blogg

De fleste av oss har vel gamle fotoalbum, album som gjemmer på bilder fra en tid som forlengst har passert. Noen av bildene er noen ordentlige skatter, som familiebilder, barnebilder eller bare vanlige daglige hendelser. Å åpne disse gamle albummene kan være både trist og morsomt, for bildene viser smilende ansikter av de som ikke lenger er blandt oss, og andre lykkelige stunder sammen med venner og familie.!

Dette gamle albummet har vært min mammas, og det er kjøpt på slutten av 50 tallet eller tidlig på 60 tallet. Dekorasjonene på permene er veldig klassiske fra den tiden, og hun har tatt godt vare på det. Permene er i like fine som den dagen hun kjøpte det. Min mamma var alltid så forsiktig med tingene sine, og det er nok noe hun har passert videre til meg :o))

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Når dette bildet ble tatt er jeg ikke sikkert, men det er nok fra rundt den tiden albummet ble kjøpt tenker jeg. Mannen som sitter på trappa er bestefaren min Gunder Bergsvangen, min mammas far. Han og min mormor bodde på en husmannsplass i Odalen hele livet, hvor det ikke var innlagt vann. Til den dag de enten døde eller flyttet derfra, var huset uten vann. Det måtte bæres inn fra de to brønnene de hadde, som lå inne i skogen. Sammen med bestefar står min pappa 💖 Lusekofta han har på seg, har min mamma strikket! 

På dette bildet er jeg sammen med pappa, og jeg er 1 år gammel. Min aller første julaften, og etter det jeg har blitt fortalt var jeg veldig begeisteret for juletreet. De hadde et svare strev med å holde meg unna da, hihi! Tror ikke jeg klarte å rive det over ende….., det sa de i allefall ikke noe om!! Noe av julepynten fra den gangen, har jeg faktisk den dag i dag :o)) 

Her er lille runde meg på togtur med mamma… Hvor vi skulle sto det ingenting om under bildet, men det var enten til besteforeldrene i Odalen eller på Stange. Vi hadde bil selv, men når vi skulle reise langt hendte det ofte at vi tok toget. Det var liksom litt høytidelig å ta toget når jeg var barn :o))

#fotoalbum #fotografier #foto #gamleminner #minner #familie #meg #selfie #glede #søndag #mai #blogg

På lørdagen hadde jeg besøk av bestisen Anne, og vi satt å skravla som vi alltid gjør når vi er på besøk hos hverandre. Husker ikke helt hvordan vi kom inn på det, men vi kom inn på hvor gikk egentlig bydelsgrensene. Helt spesifikt hvor sluttet Skøyenåsen og hvor begynte Oppsal bydel osv. Hvorfor jeg var så nysgjerrig er for at jeg alltid har vært av den oppfatning at jeg bor på Oppsal. Når sånne diskusjoner kommer opp blir jo google.no flittig brukt.

Anne fant noe på nettet som tydet på at jeg faktisk bodde på Skøyenåsen… Så var det det da, at jeg kunne ikke helt slippe taket i dette, og jeg bestemte meg for å slenge spørsmålet ut på “Facebook-gruppa: Du veit du er fra Oppsal”  På lørdagen kom det mange kommentarer med forslag, og i dag tok det seg opp igjen. Bestisen klarer ikke å la et ubesvart spørsmål ligge. Dermed fant hun et kart med en inndeling som forklarte at jeg bort på Oppsal allikevel!!

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Jeg bor inne i den rosa delen hvor det står Oppsal, så dersom dette er en riktig inndeling så er det veldig klart hvilken bydel jeg hører til. Jeg er fortsatt nysgjerrig på hvordan det var i virkelig gamle dager, og om det var så klare inndelinger den gangen. Det blir nok en tur på biblioteket for å grave litt i gamle bøker kjenner jeg, for dette er både gøy å spennende.

Utrolig hva et lite spørsmål på en Facebook-gruppe kan sette i gang :o))

#historie #gamledager #bydeler #inndeling #grenser #bydelsgrense #oppsal #skøyenåsen #blogg

Hvor gammel jeg var når jeg fikk dette Bambie lyset vet jeg ikke, men jeg kan ikke huske at det IKKE har vært her. Vi flyttet fra Lørenskog til Oppsal da jeg var 6,5 år og da vet jeg at jeg hadde hatt den en stund.

Jeg har alltid vært så glad i Bambien min, og det har aldri vært et tema å tenne på lyset. Når det skal tørks støv er jeg alltid megaforsiktig sånn at det ikke skal gå i stykker, for det hadde definitiv vært krise. Jeg har alltid vært redd for tingene mine, og det er vel derfor at denne har overlevd i så mange år :o))

Annonsørinnhold

Hudpleieproduktene som redder huden i vinter

Q: har du noen ting du fikk som barn, som du har fortsatt som voksen?

Før jul fikk vi et lite stykke papir i postkassen hvor det sto at skoleelevene på skolen skulle reise med de “De Hvite Bussene”, og de ville derfor overta tomflaskene våre for å bruke pengene til å betale for reisen. Så bra tenkte jeg, og begynte å samle opp alle flaskene igjennom julen… Det er uhyre viktig at den kommende generasjonen ikke bare får høre om hva som skjedde under andre verdenskrig, men faktisk reiser ned å ser med egen øyne hvordan de bodde og hva som ble gjort med fangene. Jeg har snakket med ungdommer som har vært der, og som i ettertid sa at de aldri hadde trodd at de skulle reagere så kraftig som de gjorde. De tøffeste gutta i klassen hadde ikke klart å holde tårene borte de heller.

Med alt som skjedde rundt juletider glemte jeg helt bort dette her, og da jeg var i butikken til Nyttår rasket jeg med meg alle tomflaskene mine og pantet dem. Nå i ettermiddag ringte det på døra og der sto to søte jenter med en plastsekk for å hente tomflasker. Oooops!! Jeg hadde jo så mange de kunne ha fått, og jeg kunne ha sparka meg selv i baken hvis jeg hadde klart det. Glemte helt å spørre om de kom rundt flere ganger, men jeg kan alltids putte tomflaskene unna en stund for å se om de dukker opp.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Har du vært med “De Hvite Bussene” noen gang, og hvilket inntrykk kom du hjem med?

Jeg somla fælt på formiddagen i dag først med PC’n og så en stund foran tv’n… Hadde all verdens tid til å rydde og støvsuge her før Anne og Kine skulle komme, men fikk jeg satt kroppen i gir? Nei da, jeg gjorde jo ikke det vettu… For i det jeg skred ut av dusjen var det bare 15 minutter til de skulle komme, men det var ryddig og jeg var påkledd å da var det ikke så farlig om ikke helt var dekket og lysene tent. Mine to gjester kjenner meg så godt at de vet at det noen ganger blir sånn :o))

Anne gav meg min bursdagspresang sammen med julegaven min så den hadde jeg allerede åpnet. Kine hadde vært på Black Design og kjøpt en flott glassfat til å sette lys på, og jeg ble så glad for det :o)) Jeg kan sette et kubbe/kulelys, som jeg oxo fikk eller strø knust farget glass å sette te lys i… Mange muligheter her, og jeg tenker at når julen er over skal fatet få pryde stuebordet mitt :o))

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Vi hadde en rolig og avslappende bursdagsfeiring, hvor vi satt å skravla om alt og ingenting. Når damer samles pleier det definitivt ikke å være mangel på samtaleemner, og det var ikke det i dag heller. Helt ærlig så foretrekker jeg stille og roling feiring uten noe oppstuss. Jeg hadde ikke bakt noen bursdagskake i år, men jeg laget en delfiakake som ble akkurat så god som jeg håpet og kransekake. I tillegg hadde jeg en boks med diverse julekaker fra Åmli + at Anne hadde med en boks med deilig riflekjeks til meg. I tillegg kom det litt godis på bordet etterhvert oxo. Magen sprenger ikke akkurat, men jeg kjenner at det har blitt litt vel mye i dag…..

Nå sitter jeg her godt tilbakelent å tenker at det skal bli deilig med en dag helt for megselv foran tv’n eller med en bok i morgen… Ikke gjøre noe annet enn å nye juledagen helt og holdent. Jeg har ikke klart å lese en linje på flere måneder, og det er på tide at jeg kommer i gang med det. For inne i bokhylla ligger det stabla haugevis som jeg har kjøpt siden i sommer og som jeg ikke har fått begynt på enda. Jeg er en sånn periodeleser, som til tider pløyer igjennom stabler av bøker på kort tid å så er det bråstopp i flere måneder.

I dag har Vinja vært helt avslappet og kozt seg med at det har vært folk her, noe som ikke har hørt med til vanlighetene. Omtrent fra jeg fikk henne inntil bare for noen mnd siden har hun gjemt seg i skapet når folk har kommet på besøk, og hun har ikke villet komme ut før folk var i ferd med å gå igjen. I dag gikk hun bare inn på soverommet mitt å satt der å kikket ut, og når vi kom inn i stua kom hun ut og hilste nesten med en gang. Det har vært så stressende når hun har vært så redd folk, og jeg har jo sett på henne at hun ikke har hatt det noe godt. Nå hopper hun opp i sofaen og kommer til gjestene for å få koz og bli strøket og rufset i pelsen :o)) Ronja er en rabagast som er ordentlig selskapssjuk, og hun kommer løpende omtrent med en gang for å møte folk å stryker seg oppetter bena på dem :o))

Nei, nå er jeg sliten og trøtt, på tide å komme seg under dyna å få seg noen timers søvn, God Natt :o))