Før jul fikk vi et lite stykke papir i postkassen hvor det sto at skoleelevene på skolen skulle reise med de “De Hvite Bussene”, og de ville derfor overta tomflaskene våre for å bruke pengene til å betale for reisen. Så bra tenkte jeg, og begynte å samle opp alle flaskene igjennom julen… Det er uhyre viktig at den kommende generasjonen ikke bare får høre om hva som skjedde under andre verdenskrig, men faktisk reiser ned å ser med egen øyne hvordan de bodde og hva som ble gjort med fangene. Jeg har snakket med ungdommer som har vært der, og som i ettertid sa at de aldri hadde trodd at de skulle reagere så kraftig som de gjorde. De tøffeste gutta i klassen hadde ikke klart å holde tårene borte de heller.
Med alt som skjedde rundt juletider glemte jeg helt bort dette her, og da jeg var i butikken til Nyttår rasket jeg med meg alle tomflaskene mine og pantet dem. Nå i ettermiddag ringte det på døra og der sto to søte jenter med en plastsekk for å hente tomflasker. Oooops!! Jeg hadde jo så mange de kunne ha fått, og jeg kunne ha sparka meg selv i baken hvis jeg hadde klart det. Glemte helt å spørre om de kom rundt flere ganger, men jeg kan alltids putte tomflaskene unna en stund for å se om de dukker opp.
Har du vært med “De Hvite Bussene” noen gang, og hvilket inntrykk kom du hjem med?
<3 Gjort det samme :) men vi kan ikke huske alt :)
Har aldri vært med de hvite bussene, men har svigerforeldre som har og har vist bilder/fortalt. De reiser dessuten til Ukraina et par ganger i året, med hjelpesendinger og penger. Er sikker på at de og noen venner holder liv i en hel by der ..
Å samle flasker til slike formål er en lur ting å gjøre. I fjor var det noen her hos oss også. Og jeg hater å pante flasker, så vi har gjerne flere søppelsekker fulle før vi får ut fingeren. Dermed fikk de tre fulle sekker, og de var overlykkelige!! :o)
Marit: Jeg har nok søppelsekker så jeg skal begynne å spare, og i går fant jeg lappen jeg fikk å der står det et telefonnr. så jeg kan ringe dem :o))
Onkelen til en venninne av meg var i et av konsentrasjonsleirene under krigen, og han ble med bussene nedover å fortalte hvordan han hadde hatt det. Jeg hørte litt, og det fikk det til å gå kaldt nedover ryggen min.