Midtsommer minner

Heisann!

Nå som det er Midtsommer tenker jeg tilbake til alle sommerferiene jeg hadde i Danmark. For det meste pleide vi å leie hus på Nord Sjælland, rundt Hornbæk og Gilleleje. Fra CD spilleren strømmet det alltid ut dansk musikk, og da mest Kim Larsen men også Bamse og Shu-bi-dua.

Jeg har alt Kim Larsen har gitt ut, men er ikke like sikker på om jeg har alt av Shubberne. Allikevel er det ganske mange CD’er i samlingen. For de som ikke har hørt om dem, kan man kanskje sammenligne dem med en mildere form av Prima Vera når det gjelder musikken.

Shu-bi-dua

Jeg elsker de morsomme tekstene deres, og har også opplevd dem på St Hans aften på Dyrehavsbakken utenfor København. Bestisen og jeg har til og med uten å vite det sunget en av låtene deres for et av bandmedlemmene Claus Asmussen. Jeg eller Bestisen hadde nettopp kjøpt en av CD’ene til Shubberne, og satt å sang av høy hals på parkeringsplassen bak Brugsen. Å plutselig ble vi var noen som sto foran bilen å gliste, og der sto han… Det skal sies at verken Bestisen eller jeg har noen sangstemme, så det var neppe vakkert 😉. 

 

 

Midsommersangen er en av mine favoritter, og jeg kan den utenat. Å jeg har akkurat sunget den for full hals et par ganger, hihi til naboenes store fortvilelse 🤣.

Har du hørt om Shu-bi-dua? Hvis ja, liker du musikken deres?

Jeg må bare dra i smilebåndet 😂

Heisann!

Jeg har ikke så mye å gjøre, eller kanskje mer riktig å si at jeg ikke orker å gjøre så mye. Å da har det blitt til at jeg har sittet å bladd igjennom bilder på den eksterne harddisken min. Der er det mye rart gitt, spesielt av meg som får meg til å le så jeg griner 😂

Ikke alt er like ille, men nok til at jeg drar i smilebåndet både en og to ganger.

Meg selv på Marché 2011

Kom over dette bilde av meg selv fra 2011, som ble tatt på Marché ned i Østfold etter en vellykket shoppingtur i Sverige.

Det er to bilder egentlig, hvor av på det første tuter magen ut og jeg så nesten gravid ut. Derfor ble dette neste bildet tatt, men altså…. Se det stive blikket og litt falske smilet, som faktisk kommer av at jeg holder pusten samtidig som jeg holder inn magen 🤣 Den som tok bilde var litt treg med å ta det, og det ble etter hvert slitsomt å prøve å “se bra ut”. Hva gjør man ikke for at man skal se best ut på bildene, og så blir det ikke det allikevel haha 😂

Sparer du på bilder som ikke blir vellykket, eller sletter du dem med en gang?

Jeg har nok forandret meg litt 🤔

Meg en gang på midten av 80-tallet

Heisann og god ettermiddag!

I går satt jeg og så igjennom noen gamle fotoalbum, som jeg av og til gjør for å mimre litt. Kom over dette bilde, som er tatt på midten av 80-tallet en gang. Den gangen jeg fortsatt røyket rullings, hadde permanent i håret som var mørkt, ikke trengte å nappe grisebust på haken og overleppen og ikke minst veide en god del kilo mindre enn jeg gjør i dag.

Det er også før jeg måtte bruke briller/linser daglig for å se hva jeg holdt på med et stykke utenfor nesetippen.

Som barn hadde jeg lyst hår, og rundt konfirmasjonstiden hadde det blitt til en pen brunfarge. Da jeg nærmet meg 20 år så ble det komunegrått, og det syntes jeg lite om. Så jeg bestemte meg for å farge håret, først blåsvart og deretter til en farge som het sort tulipan, som jeg brukte til den ble fjernet fra hyllene. Sikkert for at den ikke var helt bra for verken hår eller hodebunn. På bilde over her har jeg gått litt lysere, og valgt mørke brunt.

Bilde er over 30 år gammelt, og jeg ser jo at jeg har forandret meg en god del siden den gangen. Ansiktet har fått noen flere rynker, som jeg har det helt fint med, og så har jeg igjen blitt helt lys i håret. Hårfargen gjør mye med et ansikt det er det ingen tvil om. Kommer jeg til å farge håret mørkt igjen? Nei, det vil jeg ikke gjøre, for det å hele tiden farge etterveksten er for mye jobb i tillegg til at det koster…

Vil jeg gjerne se så ung ut igjen i dag? Nei, det hadde bare sett merkelig ut syntes jeg. Om jeg noen gang skulle foreta noen inngrep i huden, så måtte det være å løfte øyelokkene om de begynte å henge så mye at de skjermer for synet. Å der er jeg ikke ennå 😉

 


Jeg leita etter et bilde, men fant et annet…

Heisann!

Tidligere i dag satt jeg og lette etter et et gammelt bilde, som jeg visste at jeg hadde brukt her på bloggen for noen år siden. Fant jeg det? Nei jeg gjorde jo ikke det til min store irritasjon 🤬.

I stedet fant jeg et annet…

Fra en utfordring Frodith hadde, vinterklær

For noen år siden hadde vår alle’s Frodith en utfordring, hvor vi som var med skulle komme med diverse vinterbilder hver dag over en uke. Vel jeg tror det var over en uke. En av dagene var det vinterklær, og da kom jeg opp med denne løsningen. Syntes det fortsatt er et ganske kult bilde, som er verdt å poste på nytt 🥰

Ha en fortsatt nydelig fredagskveld 🥰

 

Jo da, jeg har hatt svart hår

For en uke siden fortalte jeg at jeg hadde vært hos frisørdamen, og klippet å farget håret mitt. Du kan lese om det HER. Jeg nevnte i innlegget at jeg har hatt mange forskjellige hårfarger, men det var svart jeg hadde lengst.

Frodith syntes det kunne vært greit å se hvordan jeg så ut da, og jeg syntes jo at jeg burde vise henne og dere det. Nå ble ikke det så lett, for de aller fleste bildene av meg med svart hår var på en gammel PC. Så var det jo sånn at jeg ikke fant laderen til den…..! Da var det å lete i gamle fotoalbum, og jeg fant da noen.


Før jeg begynte å farge håret mitt, så var min naturlige farge brun. Som på dette bilde av meg som 13 åring. (veldig sjenert for den kjekke karen som jeg har klippet vekk) Når jeg ble ca 19 – 20 år forandret hårfargen min seg til kommunegrå, og det var da jeg begynte å farge håret…


Dette er det første bilde jeg har av meg selv med mørkt hår. Hårfargen jeg brukte var ikke permanent, men av den typen som gradvis vaskes ut. Derfor er fargen min mer mørk brun.  Hunden jeg har med meg er min tantes labrador, som het Rugg og var en ordentlig luring!


Her har jeg definitivt svart hår, og det har også blitt kort som jeg har det nå. Bilde er tatt på København-båten, og jeg tipper på at det er tatt en gang på 90-tallet. Det var også på den tiden jeg fortsatt brukte kontaktlinse på høyre øye, innen jeg måtte begynne med briller.

Jeg må innrømme at det er litt artig å finne noen gamle bilder, og konstatere at jeg ikke har forandret meg så veldig mye. Litt streker rundt øynene har det blitt, i tillegg til at huden har blitt litt slappere under haken, hihi!!

Har du forandret deg mye siden du var tenåring?

#hårfarge #brun #svart #hår #forandring #lik #uforandret #selfie #blogg

O helga natt – Ole Christian Norevik

Det er en julesang jeg bare må hører igjen og igjen, når desember og jula kommer. Jeg er kresen når det gjelder hvordan den blir fremført, og i mange år var det kun Jussi Bjørling som fikk tårene til å renne. Så fikk jeg høre en annen versjon, som jeg har tatt til hjertet mitt.

Versjonen jeg sikter til er med Ole Christian Norevik, sønnen til tidligere bloggvenninne Anneli Norevik (Allis). Han synger så vakkert at jeg sitter og gråter hver gang jeg hører den. Dessverre så gikk Ole Christian bort så alt for tidlig rundt disse tider i fjor.

Ta deg tid til å sitte ned å lytte til den vakre sangen, senk skuldrene og send en tanke til de du har kjær og de som ikke lenger er blant oss lenger ❤


#ohelganatt #julesang #vakkert #minner #tilminne #jul #blogg

Mitt første TV minne

Her om dagen satt jeg å så på “Datoen” som NRK har sendt i 3 sesonger, og da ble det ved flere anledninger nevnt hva som var det første TV-minne. Selv husker jeg veldig godt hva som var mitt første TV-minne, for jeg ble så redd!!!

Dette var på 60-tallet, og jeg kunne vel ha vært 3 – 4 år gammel tenker. Vi bodde i Ragnhildsvei på Lørenskog i en 4 mannsbolig, hvor naboene hadde mye kontakt med hverandre. En kveld, jeg regner med at det var en lørdag, så var vi og de andre naboene invitert til familien som bodde over oss. De hadde TV, noe vi ikke hadde den gangen, som jeg husker det et digert møbel som fylte en hel vegg. Hihi, det var antagelig ikke så stort, men med barneøyne virket det sånn.


(Prøvde å finne et bilde på nettet for å vise hvordan tv’n så ut. Litt dårlig bilde kanskje, men det var omtrent sånn det var)

Jeg husker egentlig ikke så veldig mye av selve kvelden, enn at det gøy. Foreldrene pratet og koste seg, som man ofte gjør i lystige lag. De vi var på besøk hos hadde to tvillinggutter som var noen år eldre enn meg, og vi ungene ble etterhvert plassert på gulvet foran TV’n.

Hvilket program det var vet jeg ikke, men jeg kan tenke meg at det var Flipper eller noe sånt. For det var masse vann der, og noen solte seg mens andre surfet. Plutselig ble bølgene veldig store, megastore, og de ble filmet på en sånn måte at det så ut som om vi som så på skulle få bølgen rett på oss. Jeg husker at jeg ble stiv av skrekk, og stirret på tv’n uten at være i stand til å flytte meg. Tvillingene syntes dette var veldig gøy, og de voksne var opptatt med sitt.

Jeg var et forsiktig barn som ikke ville være til bry og ødelegge den fine kvelden for de voksne. Så jeg satt der stiv av skrekk å så på de store bølgene, som gang på gang kom mot meg på tv-skjermen. Mest av alt hadde jeg lyst til å løpe bort til mamma eller pappa for å få trøst, men så turte jeg ikke å snu ryggen til bølgene for jeg trodde de ville ta meg.

Ikke før jeg ble voksen fortalte jeg mamma og pappa om det jeg opplevde den kvelden, for jeg glemte aldri… Da husker jeg at mamma kom bort og ga meg en klem 💖

Nå tror du kanskje at jeg har vært vettskremt for vann etter dette, men nei dag. Jeg elsket å være i vann, både i basseng og ute i sjøen. Så lenge det ikke var store bølger, for da syntes jeg IKKE det var noe stas. 

Hva er ditt første TV-minne?


#minner #barndom #redd #skremt #tv #sekstitallet #barn #bølger #vann #blogg

Den gamle husmannsplassen

For en stund siden gikk jeg igjennom noen gamle fotoalbum, og kom over et bilde av barndomshjemmet til mamma og søstrene hennes. Det var en husmannsplass, som ligger i Nord Odal i Hedmark. Fra mamma var veldig liten bodde de i et annet hus på plassen, men siste skoledagen hennes brant huset ned til grunnen. Dette som dere ser på bilde ble bygget en gang på 1930 tallet.

Huset besto av et stort kjøkken, kammers, stue, inne gang, loft og en overbygd veranda. Der bodde mamma, hennes to søstre, mormor, morfar og oldemor. På andre siden av tunet lå/ligger fjøset og en relativt stor låve (som sist gang jeg var på plassen, holdt på å segne om). De hadde en ku, en gris og høner, i tillegg til at det ble dyrket poteter. De hadde flere epletrær og forskjellige bærbusker.

Jeg tilbragt mang en sommer- og vinterferie der oppe, hvor jeg hadde både jordene og skogen rundt plassen som tomleplass. Om kveldene på sensommer og høsten, kom elgene å la seg inntil gangtrappen for å hvile. Når de hørte at TV’n ble slått på i stua viste de at da kom ingen ut å forstyrret dem på en stund. Mormor hadde et par fuglebrett som man kunne se fra kjøkkenvinduet, og der kom alle skogens fugler for å få seg en godbit. Både sommer og vinter ;o))

Mormor og morfar hadde aldri innlagt vann så lenge de bodde der, det var noe som kom etter at de var borte. Jeg er ikke av de som syntes det er idyll å gå på utedo, så jeg syntes ikke at det var så veldig gøy. Spesielt siden utedoen, som faktisk står der den dag i dag, ble bygget av tynne planker med fritt utsyn til plassen, en gang på slutten av 1800-tallet.

Jeg tok dette bildet etter at mormor, som var siste gjenlevende, hadde flyttet på gamlehjem. Huset hadde da stått tomt en god stund, og så veldig trist å øde ut. Det har i senere år blitt pusset opp, og er nå bolig for en ung familie etter det jeg kan huske.

#husmannsplass #minner #gammelt #nordodal #odalen #hedmark #barndomshjem #sommer #vinter #dyreliv #blogg

Den første nye bilen min

Når vi kommer opp slutten av tenårene, og nærmer oss voksenlivet med raske skritt, har vi alle våre drømmer om hva vi vil med livet våres. Det hadde jeg også, men den største drømmen min var å ta førekort og kjøpe meg bil. Jeg kunne nesten ikke vent til jeg fylte 18 år, sånn at jeg kunne begynne med kjøretimer. Den første timen hadde jeg 18.12., 7 dager før jeg fylte 18 år. Jeg hadde kjørt ganske mye før jeg begynte å ta timer, så jeg trengte ikke så mange…

Den aller første bilen ble en Bobble, som jeg i utgangspunktet ikke ville ha, men som jeg ble veldig glad i. Jeg hadde den ikke så lenga, ca 1 år, før jeg kjøpte meg en flonkende ny Opel Ascona J med fartsstriper og persienner i bakruten. Å så stolt jeg var da jeg dro opp å hentet den…  Til dags dato så får jeg stjerner i øynene når jeg tenker på den bilen. Det var veldig kult å råne rundt med vinduene rullet ned å anlegget på full guffe ;o))

På den tiden skulle det jo også henge terninger i speilen, sammen med wunderbaum og en fotball med VIF skrevet på. Jeg husker at faren min fikk hetta av alt som hang der, de får gangene han kjørte bilen. 

Jeg hadde garantert kommet til å ha bilen i mange år, men den rustet rett og slett vekk mellom hendene mine. Opel brukte dårlig materiale i bilene sine på den tiden, og det ville ha blitt et underskuddsforetagende å holde rusten vekk. Hvis ikke faren min hadde tatt med seg bilen på jobben, og pusset rust i pausene sine. Til slutt spredde rusten seg som et utslett, og jeg hadde ikke noe annet valg enn å bytte den inn.

Den som kjøpte bilen bodde like i nærheten, og det hendte jeg så den med jevne mellomrom… Det var et trist skue, for den fikk bare flere og flere rustflekker, og til slutt kjørte vedkommende en annen bil. Ingen biler varer evig, men at den måtte scrappes pga rust syntes jeg er leit…

#bil #ny #opel #ascona #rust #rustflekker #wunderbaum #terninger #stolt #nybil #førekort #drømmer #blogg

Er det virkelig så lenge siden?

I går var det 17 år siden den snille og gode pappan min døde, etter å ha slitt med helseproblemer en stund. Han var 76 år det året han døde, og i år ville han ha vært 93 år. Noen ganger tenker jeg, er det virkelig så lenge siden han døde. For det virker ikke sånn.

 Jeg vet mange ikke gjør det, men for meg har det blitt en tradisjon å tenne lys på gravlund også på dødsdagen. Det regnet bra da jeg dro ned på Alfaset gravlund, men når jeg først kom dit var det opphold mens jeg tok ut de utbrente lysene og tente nye. Det var var blitt skumring så lyset fra lyktene syntes veldig godt. Jeg satt litt i bilen å så på graven og tenkte litt på ham, og på mamma innen jeg dro videre.

Jeg tenker på begge foreldrene mine hver dag, men ikke med sorg i hjerte lenger. Nei, nå tenker jeg mer på alle de fine stundene vi hadde sammen, og alt vi gjorde sammen. Det var bare oss tre, og vi hadde et veldig nært og varmt forhold som jeg satte stor pris på. Akkurat det å kunne prate med dem og fortelle om ting som skjer, det savner jeg veldig. Også diskutere ting jeg hadde lyst til å gjøre, for å høre deres tanker og meninger om saken.

Som jeg har nevnt før, så er jeg adoptert og kom til mamma og pappa da jeg var bare 6 uker gammel. Jeg kunne vel ikke ha vært mer heldig, når akkurat de valgte meg. For både mamma og pappa var varme og omtenksomme mennesker, som ikke viste hva godt de kunne gjøre for den lille, runde og blide datteren sin. For også som barn var jeg rund, og jeg var som nå stort sett bare blid og fornøyd.

På bakerste rad, nummer 5 både fra høyre og venstre står pappan min. I flg Digitalarkivet så skal dette være 4 klassebildet. Pappa ble født i 1924 på Hedmarken, om det var på Stange eller et annet sted i nærheten er jeg ikke så sikker på. Han var en av de yngste i en søskenflokk på 9, hvor av 7 vokste opp og stiftet egen familie.

Jeg lurer hva disse unge håpefulle tenkte der de sitter å smiler til fotografen. De tenkte nok kanskje ikke så mye på hva de skulle gjøre som voksne når de bare gikk i 4 klasse, men for mange av dem ville nok livet fortsatt være i nærområdet hvor de var født. Jeg vet i alle fall sånn någenlunde hva pappa tenkte på… Han hatet skolen, og han gledet seg til at skoledagen var over. Akkurat det har han selv fortalt ;o)) Når han kom hjem, slang han skolevesken i en krok og ropte til farmor “her igjen”. Skolevesken lå i kroken til han skulle på skolen neste dag, eller over helgen, hehe!

#pappa #dødsdag #minner #årsdag #gravlund #lys #livet #skole #barn #adoptere #foreldre #kjærlighet #blogg