Hver morgen gir Facebook meg en oversikt over forskjellige ting jeg har delt opp igjennom årene (minner). De fleste er jo bare fjas og moro, som jeg bare leser flyktig igjennom og ikke bryr meg så veldig mye om. Noen ganger er det fine minner fra opplevelser som har satt spor, og da kan det hende jeg deler det minne en gang til.
I dag dukket dette bilde av meg opp, som jeg hadde delt på Face 19. august 2011. Bilde er langt eldre enn det, og stammer fra det glade 80-tallet hvor jeg hadde en helt annen stil enn den jeg har i dag, hihi. Kan tenke meg at jeg er en plass mellom 22 – 25 år. Jeg syntes det var kult med svar/hvitt bilder, og noen ganger likte jeg de bedre enn fargebildene man fikk i fotoboksene ute på byen. Dette bildet er tatt i en slik fotoboks, 80-tallets selfie :o))
Kåpen (som var grå) jeg har på meg på bilde, krøp så fælt mens den hang på loftet at den måtte jeg dessverre gi bort etter hvert. Kapsen, som også er grå har jeg fortsatt. Jeg var nemlig stor fan av Marlon Brando, og han hadde en slik kaps i en av sine tidlige filmer. I ørene har jeg 4 forskjellige øredobber, en gul papegøye, hodeskalle, hjerte og hvite og rosa kjettinger. For en blanding, hihi.
Akkurat disse minnene syntes jeg det er gøy å se igjen, for kanskje å dra litt på smilebåndet eller kanskje syntes at det var litt kult.
For deg som er sånn cirka på alder med meg, hva slags stil hadde du på den tiden?
Han kan jo ikke være med selv å feire dagen, men jeg har faktisk kjøpt inn et par stykker med sjokoladekake som jeg skal kose meg med i kveld. Vel, jeg skal bare ta det ene, for begge to blir alt for mektig.
Jeg dro ned på gravlund for å tenne lys i lykten som skal ha levende lys, og bytte batteri i lyset til den store lykten. Høstlyngen er ferdig for lenge siden, og det ser også ut til at noen hadde forsøkt å dra den opp og dytte den ned igjen 🤔 Det kan jo selvsagt ha vært rådyrene som holder til der nede som har dratt den opp, om de da spiser lyng?
Det var folketomt på den del av gravlunden hvor mine foreldre ligger, og jeg kunne bare se en bil på parkeringsplassen helt nede ved krematoriet.
Støtten har blitt mosegrodd enkelte steder, så nå på våren/forsommeren må jeg prøve å få det bort. Hva jeg skal bruke har jeg ingen aning om, men det finner jeg nok ut av innen da. Samtidig må jeg få gravlund til å rett opp igjen støtten, for… er det 2 eller 3 gangen tro 🤔 Det er ingen fare for at den kommer til å tippe, men det ser jo ikke noe pent ut.
Det har blitt noen biler opp igjennom årene… Selv mener jeg at det skulle ha vært 9, men jeg husker bare 8 av dem. Jeg drømte om å kjøpe bil mange år før jeg tok lappen, og da jeg hadde den i hånden tok det ikke lang tid innen jeg kjøpte min første bil.
Jeg har ikke bilder av alle bilene mine, så derfor har jeg lånt bilder på nettet av alle sammen. Stort sett har jeg funnet helt identiske biler, men med avvik på farge og litt på detaljer for merket. Nedenfor følger en oversikt over dem alle sammen 🥰
Den første bilen jeg kjøpte meg var en VW Boble 1965 modell, og det var en kollega av pappa som hadde bilen før meg. Bobla var vel ikke den bilen som sto øverst på ønskelista, men oj så glad jeg ble i bilen. Den hadde karakter, og breket som en sau når jeg trykket på hornet. Varmeapparatet var ikke noe å skryte av, for det tok litt i overkant av 30 minutter å få det varmt på vinteren. Man måtte være to om vinteren, meg som kjørte og passasjeren som satt å skrapet is på innsiden av ruten, hihi
Den andre og første nye bilen jeg kjøpte var en Opel Ascona J 1980 modell. Min var ikke rød, men blågrå. Jeg husker at jeg hentet den i påskeuken, og var så stolt da jeg dro opp til hytta. Var nesten hysterisk når det kom møkk/skitt på den, og det kom litt da jeg kjørte på grusvegen det siste stykke. Dette var en skikkelig tøffing med fartsstriper på siden og persienner i bakruta, som var viktig når man ikke har fylt 20 år enda. Jeg hadde bilen en god stund, men dessverre var den produsert med dårlige plater så den mer eller mindre rustet bort mellom fingrene på meg.
Etter det jeg husker var den neste bilen en Opel Kadett, som ble kjøpt på siste del av 80-tallet en gang. Bilen var ganske anonym, og jeg hadde den ikke særlig lenge. Bilen på bildet er en GSI, og mer fancy enn den jeg hadde. Fant ikke noe bilde av eksakt samme bil.
Dette var drømmebilen min altså, en Opel Vectra, men jeg husker ikke årsmodell eller når jeg kjøpte den. Var så glad i denne bilen, og så for meg at denne skulle jeg ha veldig lenge. Hadde til og med planer om å kjøpe aircondition i den. Dessverre var det en eller annen feil med det elektriske på den, og den var inn og ut av verkstedet x-antall ganger uten at de fant noe galt med den. Som hunkjønn å komme å fortelle at noe er galt med bilen nyttet ikke, ble bare avfeid og nærmest ledd av. Da jeg skulle selge den og bilen ble taksert, fant de alle de feilene de tidligere hadde påstått ikke var der. Det var ikke måte på hvor mange tusenlapper som skulle trekkes av ved salget. Heldigvis for meg hadde jeg spart på alle dokumentene, hvor de bekreftet at ikke noe var galt. De måtte gå tilbake på det og betale verksteds regningen selv.
Den neste bilen ble en flunkende ny Opel Astra, som jeg kjøpte på slutten av 90-tallet tror jeg. Dette var vel den bilen jeg har minst fornøyd med av dem alle. Jeg er jo ikke en liten og vever person, men kraftig og langbent. Derfor følte jeg at bilen var for liten og trang for meg. Kanskje ikke så rart, når man går fra en stor Vectra. Jeg hadde ikke bilen lenge, hadde ikke betalt den ut en gang innen jeg solgte den.
Når jeg byttet bil neste gang gikk jeg over til konkurrenten, og kjøpte en Ford Focus. En bil som var romslig og behagelig. Den ble med på et par flotte sommerferien til Danmark og x-antall ganger opp for å besøke familien på Rjukan. Jeg hadde den i noen år, inntil feilene begynte å komme en etter en.
Neste gang jeg byttet bil, ble det på nytt en Ford Focus, og det var nok en gang mot slutten av 1900-tallet en gang. Jeg har egentlig ikke noe å utsette på bilen, bortsett fra at fargen var kjedelig. Tror, nei jeg vet at det var grunnen til at jeg byttet den ut igjen.
Så var vi kommet til den siste bilen, min øyesten, nok en Ford Focus årsmodell 2012. Jeg kjøpte den i mai måned samme året som brukt bil, og da hadde “han” gått som leiebil i ca en måned mellom Gardermoen og Oslo. Forskjellen på bilen på bilde og min, er at jeg har har takluke. Jeg er så fornøyd med denne bilen at jeg har bestemt meg for at jeg skal ha den lenge, så sant det ikke blir masse galt med den da. Det har det jo blitt, men har den enda allikevel.
Det var altså mine biler, har du hatt mange biler eller kanskje du ikke har hatt noen?
Nå som det er Midtsommer tenker jeg tilbake til alle sommerferiene jeg hadde i Danmark. For det meste pleide vi å leie hus på Nord Sjælland, rundt Hornbæk og Gilleleje. Fra CD spilleren strømmet det alltid ut dansk musikk, og da mest Kim Larsen men også Bamse og Shu-bi-dua.
Jeg har alt Kim Larsen har gitt ut, men er ikke like sikker på om jeg har alt av Shubberne. Allikevel er det ganske mange CD’er i samlingen. For de som ikke har hørt om dem, kan man kanskje sammenligne dem med en mildere form av Prima Vera når det gjelder musikken.
Jeg elsker de morsomme tekstene deres, og har også opplevd dem på St Hans aften på Dyrehavsbakken utenfor København. Bestisen og jeg har til og med uten å vite det sunget en av låtene deres for et av bandmedlemmene Claus Asmussen. Jeg eller Bestisen hadde nettopp kjøpt en av CD’ene til Shubberne, og satt å sang av høy hals på parkeringsplassen bak Brugsen. Å plutselig ble vi var noen som sto foran bilen å gliste, og der sto han… Det skal sies at verken Bestisen eller jeg har noen sangstemme, så det var neppe vakkert 😉.
Midsommersangen er en av mine favoritter, og jeg kan den utenat. Å jeg har akkurat sunget den for full hals et par ganger, hihi til naboenes store fortvilelse 🤣.
Har du hørt om Shu-bi-dua? Hvis ja, liker du musikken deres?
Jeg har ikke så mye å gjøre, eller kanskje mer riktig å si at jeg ikke orker å gjøre så mye. Å da har det blitt til at jeg har sittet å bladd igjennom bilder på den eksterne harddisken min. Der er det mye rart gitt, spesielt av meg som får meg til å le så jeg griner 😂
Ikke alt er like ille, men nok til at jeg drar i smilebåndet både en og to ganger.
Kom over dette bilde av meg selv fra 2011, som ble tatt på Marché ned i Østfold etter en vellykket shoppingtur i Sverige.
Det er to bilder egentlig, hvor av på det første tuter magen ut og jeg så nesten gravid ut. Derfor ble dette neste bildet tatt, men altså…. Se det stive blikket og litt falske smilet, som faktisk kommer av at jeg holder pusten samtidig som jeg holder inn magen 🤣 Den som tok bilde var litt treg med å ta det, og det ble etter hvert slitsomt å prøve å “se bra ut”. Hva gjør man ikke for at man skal se best ut på bildene, og så blir det ikke det allikevel haha 😂
Sparer du på bilder som ikke blir vellykket, eller sletter du dem med en gang?
I går satt jeg og så igjennom noen gamle fotoalbum, som jeg av og til gjør for å mimre litt. Kom over dette bilde, som er tatt på midten av 80-tallet en gang. Den gangen jeg fortsatt røyket rullings, hadde permanent i håret som var mørkt, ikke trengte å nappe grisebust på haken og overleppen og ikke minst veide en god del kilo mindre enn jeg gjør i dag.
Det er også før jeg måtte bruke briller/linser daglig for å se hva jeg holdt på med et stykke utenfor nesetippen.
Som barn hadde jeg lyst hår, og rundt konfirmasjonstiden hadde det blitt til en pen brunfarge. Da jeg nærmet meg 20 år så ble det komunegrått, og det syntes jeg lite om. Så jeg bestemte meg for å farge håret, først blåsvart og deretter til en farge som het sort tulipan, som jeg brukte til den ble fjernet fra hyllene. Sikkert for at den ikke var helt bra for verken hår eller hodebunn. På bilde over her har jeg gått litt lysere, og valgt mørke brunt.
Bilde er over 30 år gammelt, og jeg ser jo at jeg har forandret meg en god del siden den gangen. Ansiktet har fått noen flere rynker, som jeg har det helt fint med, og så har jeg igjen blitt helt lys i håret. Hårfargen gjør mye med et ansikt det er det ingen tvil om. Kommer jeg til å farge håret mørkt igjen? Nei, det vil jeg ikke gjøre, for det å hele tiden farge etterveksten er for mye jobb i tillegg til at det koster…
Vil jeg gjerne se så ung ut igjen i dag? Nei, det hadde bare sett merkelig ut syntes jeg. Om jeg noen gang skulle foreta noen inngrep i huden, så måtte det være å løfte øyelokkene om de begynte å henge så mye at de skjermer for synet. Å der er jeg ikke ennå 😉
Tidligere i dag satt jeg og lette etter et et gammelt bilde, som jeg visste at jeg hadde brukt her på bloggen for noen år siden. Fant jeg det? Nei jeg gjorde jo ikke det til min store irritasjon 🤬.
I stedet fant jeg et annet…
Fra en utfordring Frodith hadde, vinterklær
For noen år siden hadde vår alle’s Frodith en utfordring, hvor vi som var med skulle komme med diverse vinterbilder hver dag over en uke. Vel jeg tror det var over en uke. En av dagene var det vinterklær, og da kom jeg opp med denne løsningen. Syntes det fortsatt er et ganske kult bilde, som er verdt å poste på nytt 🥰
For en uke siden fortalte jeg at jeg hadde vært hos frisørdamen, og klippet å farget håret mitt. Du kan lese om det HER. Jeg nevnte i innlegget at jeg har hatt mange forskjellige hårfarger, men det var svart jeg hadde lengst.
Frodith syntes det kunne vært greit å se hvordan jeg så ut da, og jeg syntes jo at jeg burde vise henne og dere det. Nå ble ikke det så lett, for de aller fleste bildene av meg med svart hår var på en gammel PC. Så var det jo sånn at jeg ikke fant laderen til den…..! Da var det å lete i gamle fotoalbum, og jeg fant da noen.
Før jeg begynte å farge håret mitt, så var min naturlige farge brun. Som på dette bilde av meg som 13 åring. (veldig sjenert for den kjekke karen som jeg har klippet vekk) Når jeg ble ca 19 – 20 år forandret hårfargen min seg til kommunegrå, og det var da jeg begynte å farge håret…
Dette er det første bilde jeg har av meg selv med mørkt hår. Hårfargen jeg brukte var ikke permanent, men av den typen som gradvis vaskes ut. Derfor er fargen min mer mørk brun. Hunden jeg har med meg er min tantes labrador, som het Rugg og var en ordentlig luring!
Her har jeg definitivt svart hår, og det har også blitt kort som jeg har det nå. Bilde er tatt på København-båten, og jeg tipper på at det er tatt en gang på 90-tallet. Det var også på den tiden jeg fortsatt brukte kontaktlinse på høyre øye, innen jeg måtte begynne med briller.
Jeg må innrømme at det er litt artig å finne noen gamle bilder, og konstatere at jeg ikke har forandret meg så veldig mye. Litt streker rundt øynene har det blitt, i tillegg til at huden har blitt litt slappere under haken, hihi!!
Det er en julesang jeg bare må hører igjen og igjen, når desember og jula kommer. Jeg er kresen når det gjelder hvordan den blir fremført, og i mange år var det kun Jussi Bjørling som fikk tårene til å renne. Så fikk jeg høre en annen versjon, som jeg har tatt til hjertet mitt.
Versjonen jeg sikter til er med Ole Christian Norevik, sønnen til tidligere bloggvenninne Anneli Norevik (Allis). Han synger så vakkert at jeg sitter og gråter hver gang jeg hører den. Dessverre så gikk Ole Christian bort så alt for tidlig rundt disse tider i fjor.
Ta deg tid til å sitte ned å lytte til den vakre sangen, senk skuldrene og send en tanke til de du har kjær og de som ikke lenger er blant oss lenger ❤
