Her om dagen satt jeg å så på “Datoen” som NRK har sendt i 3 sesonger, og da ble det ved flere anledninger nevnt hva som var det første TV-minne. Selv husker jeg veldig godt hva som var mitt første TV-minne, for jeg ble så redd!!!
Dette var på 60-tallet, og jeg kunne vel ha vært 3 – 4 år gammel tenker. Vi bodde i Ragnhildsvei på Lørenskog i en 4 mannsbolig, hvor naboene hadde mye kontakt med hverandre. En kveld, jeg regner med at det var en lørdag, så var vi og de andre naboene invitert til familien som bodde over oss. De hadde TV, noe vi ikke hadde den gangen, som jeg husker det et digert møbel som fylte en hel vegg. Hihi, det var antagelig ikke så stort, men med barneøyne virket det sånn.
(Prøvde å finne et bilde på nettet for å vise hvordan tv’n så ut. Litt dårlig bilde kanskje, men det var omtrent sånn det var)
Jeg husker egentlig ikke så veldig mye av selve kvelden, enn at det gøy. Foreldrene pratet og koste seg, som man ofte gjør i lystige lag. De vi var på besøk hos hadde to tvillinggutter som var noen år eldre enn meg, og vi ungene ble etterhvert plassert på gulvet foran TV’n.
Hvilket program det var vet jeg ikke, men jeg kan tenke meg at det var Flipper eller noe sånt. For det var masse vann der, og noen solte seg mens andre surfet. Plutselig ble bølgene veldig store, megastore, og de ble filmet på en sånn måte at det så ut som om vi som så på skulle få bølgen rett på oss. Jeg husker at jeg ble stiv av skrekk, og stirret på tv’n uten at være i stand til å flytte meg. Tvillingene syntes dette var veldig gøy, og de voksne var opptatt med sitt.
Jeg var et forsiktig barn som ikke ville være til bry og ødelegge den fine kvelden for de voksne. Så jeg satt der stiv av skrekk å så på de store bølgene, som gang på gang kom mot meg på tv-skjermen. Mest av alt hadde jeg lyst til å løpe bort til mamma eller pappa for å få trøst, men så turte jeg ikke å snu ryggen til bølgene for jeg trodde de ville ta meg.
Ikke før jeg ble voksen fortalte jeg mamma og pappa om det jeg opplevde den kvelden, for jeg glemte aldri… Da husker jeg at mamma kom bort og ga meg en klem 💖
Nå tror du kanskje at jeg har vært vettskremt for vann etter dette, men nei dag. Jeg elsket å være i vann, både i basseng og ute i sjøen. Så lenge det ikke var store bølger, for da syntes jeg IKKE det var noe stas.
Hva er ditt første TV-minne?
#minner #barndom #redd #skremt #tv #sekstitallet #barn #bølger #vann #blogg
Jeg husker ikke akkurat mitt første minne, men husker godt Pompel og Pilt, og det var nok fordi det var så skummelt. Ellers har jeg flere gode minner fra barne-TV, og husker også filmene til Ivo Caprino.
Hanne Beate: Jeg husker også Pompel og Pilt, men det var først etter at vi flyttet til Oslo og fikk tv selv. Sånn rundt 1967 tenker jeg ;o)) Ivo Caprino hadde og har noen gode dukkefilmer, som jeg faktisk syntes det er litt gøy å se fortsatt ;o))
Åh, så koselig å lese slike minner 🙂
Husker ikke helt men mulig det var barne-tv med Alf Prøysen og Anne Cath Westly(kanutten langmat rundmat). Husker jo den gamle kjenningen til Dagsrevyen med en globus som snurrer. Mange minner er vekk men du verden som vi gledet oss til lørdag kl 16 for da var det tippekamp. Kampen ble hett diskutert på skolen mandag. I dag er det tippekamp nesten hver dag og den er ferdig analysert og publisert på nett nesten før den er ferdig. Tidene forandrer seg – kanskje ikke alltid til de gode.
Jeg husker ikke akkurat hva første var, men regner med Pernille og Mr Nelson eller noe sånt… Eller Brogin og den Magiske Melodien…
Herlig..ja..jeg husker de gamle tv jeg også..Vi hadde et tv som var lunefullt..så vi måtte ofte bort å dunke hardt i det…Da ble bildet fint igjen..hihihi
Victoria Larsen: Koselig å dele dem også :o))
Helge: Jeg husker også Kanutten og Romeo Clive… Mamma var veldig lik Anne Cath, så ungene i gården trodde det var henne da vi flyttet inn. Det var litt stas med tippekampen, og ekstra gøy når mitt favorittlag Aston Villa spilte ;o))
frodith: Jeg husker også Pernille og Mr Nelson, men ikke den andre. Jeg så ikke så mye på norsk TV, for det var så mye mer spennende å se på evt.
Toini: Ja de kunne noen ganger være litt sære de gamle tv’ene. Men de tålte et dunk :o))
Husker min mormor hadde slik TV, og den måtte jo skrus på lenge før Barne-TV begynte slik at TV’n ble varm.
Kjempemorsomt gjensyn 🙂
Ønsker deg en kjempefin torsdag <3 🙂
Purr, purr, fra Toril og kattene
Gå inn på you tube og søk opp Brogeen eller brogin og den magiske melodien. Litt rar og skummel som alt annet på den tida 🙂
Tidig:) Jeg kan virkelig ikke huske hva jeg så, men magisk var det…:)
Toril sin hverdag med musikken: Hehe, vår var sånn på slutten… Nyttet ikke å komme å slå på når programmet sluttet nei ;o))
Ha en fortsatt fin søndag ;o))
frodith: Skal jeg sannelig gjøre ;o))
maiken: Ettersom jeg husker dette så godt, må det virkelig ha vært skummelt også. Jeg var jo ikke så veldig gammel.