Det har blitt så som så med søvnen de siste dagene, og derfor var jeg ganske trøtt og sliten da jeg gikk å la meg i går kveld. Jeg må ha sovnet med en gang for jeg kan ikke huske at hode traff puten.
Til morran i dag ble jeg vekket lenge før alarmen skulle gå. Det var en durelyd som var høy og gjennomtrengende å jeg fikk ikke sove igjen uansett hva jeg prøvde på. Ikke fant jeg ut hva lyden var eller hvor den kom fra, irriterende.
Arbeidsdagen har gått så fort at før jeg hviste ordet av det var klokken nådd det tidspunktet hvor det var på tide å gå hjem. Arbeidsoppgavene strømmet på for oss alle sammen, og jeg glemte nesten å ta lunch…. Den ble ca 13:30 innen jeg fikk i meg noe mat. Blir sånn når man bare skal…. hele tiden ;o))
Etter at jeg hadde spist middag i ettermiddag ble det den store børste og gredagen…. Begge pusene hadde fått tover i pelsen som måtte ut. De var veldig tålmodig begge to, til og med Vinja som vanligvis blir sur på meg. Da fiker hun til meg med poten, og er jeg heldig er hun bare litt sur for da er ikke klørne ute. Ellers drypper blodet mitt….
I kveld fikk hun bli sint på børsten innimellom, og da avreagerte hun litt på den i stedet for meg.
Jeg er så stiv i nakke nå i kveld og det igjen gjør at jeg har en dundrende hodepine. Har prøvd å strekke og røre på nakken for å se om det skulle hjelpe, men ikke denne gangen så jeg får finne fram en Ibux å komme meg i seng om litt.
Natt til i går, lørdag, så klarte jeg ikke å komme meg i seng i normal tid, og derfor satte jeg alarmen på kl 10, før jeg gikk å la meg. Jeg hadde nemlig en avtale hos frisøren kl 12:30, og jeg ville nødig komme for sent til den.
Grytidlig lørdag morgen ble jeg vekket av at noen brekket seg noe helt vanvittig…. Jeg kunne selvsagt ha snudd meg rundt å sovet videre, men jeg orket ikke tanken på hva som lå på gulvet. Derfor ble det til at jeg sto opp, med øyelokkene nede på brystkassen, og der i entreén lå en hårpølse med litt ekstra. Fram med tøkerull og vaskeklut for å bli kvitt det. Det tok ikke mange minuttene så jeg kunne jo godt ha gått tilbake til senga å lagt meg, men det ble ikke til at jeg gjorde det.
Jeg gikk ut på kjøkkenet å laget meg en kopp kaffe, som jeg krøllet meg sammen i sofaen å drakk opp….
Det ble nok til at jeg satt å glippet med øyelokkene, men jeg sovnet ikke ordentlig…
Jeg er glad for at samtalen gikk høyt og fort borte hos Rita i Studio Style Frisør, for jeg kjente at det var vanskelig å holde øynene oppe når det ble stille rundt meg. Jeg valgte å beholde håret mitt med en jevn lys farge over det hele, i stedet for å ta mørkt i bunnen med striper. Litt uvant å ha det så lyst, men man jo prøve litt nye ting for å se om man blir fornøyd med det. Kan jo hende at jeg går tilbake til litt mørker når høsten kommer, vi får se :o))
(kilde: google.com)
I stedet for å sette meg ned inne å sløve når jeg kom hjem, dro jeg på meg gummistøvlene og havehandskene å gikk ut for å luke å pynte lit i beddene mine. Det hadde kommet endel ugress som måtte lukes bort. I tillegg måtte jeg sette opp støttebøylene rundt havehortensian min. Den begynner å bli stor, så det er på tide å tøyle den litt sånn at den ikke legger seg utover plenen når det kommer en regnskur. Når den er full av de hvite flotte blomsterbombene orker den ikke å holde dem oppe når den blir våt.
Det trengtes luking på baksiden også, men det var langt mindre å ta tak i. Kryp-plantene var på god vei opp og rundt buskene mine, men jeg fikk fjernet alt sammen. Nå er beddet fri for disse plageåndene for en stund, men jeg vet jo at det ikke tar så lang tid innen de åler seg inn igjen.
Etter at middagen var spist og ryddet bort satte jeg meg godt tilrette i godstolen med Ronja i fanget… Der sovnet vi begge to, og var borte i over en time Kattene pleier ikke å ligge så lenge, men Ronja lå godt å syntes vel ikke at det var noen i de å flytte på seg…
For et par dager siden knakk den store flotte planten jeg hadde inne på kontoret mitt…. Den var blitt veldig tung, og jeg har støttet den opp med noen blomsterpinner. Dessverre var det ikke nok med pinnene. Jeg hadde ikke fått gjort noe med den tidligere, men i dag tok jeg den fram… Hadde kanskje trodd at det gikk å redde den, og plante om men den var helt myk og vannete så den måtte kastes. Heldigvis så hadde det kommet opp noen avleggere som allerede hadde fått egen røtter, så nå får vi se om de klarer seg. Mamma fikk en avlegger av denne planten av sin venninne for mange år siden, og ingen av dem er lenger i live så noen ny avlegger blir det ikke snakk om.
Ellers så har jeg pyslet litt om de andre plantene mine også, som trengte det. Litt visne blader som måtte fjernes og så litt vann til slutt. Plantene ute på balkongen fikk seg også en dusj over bladene, og det tok ikke lang tid innen jeg kunne se at det var velkomment :o))
Det var en stund siden jeg hadde snakket med min tante oppe i Atrå, så jeg tok med meg kaffekoppen å satte meg ut på balkongen for å ringe til henne. Når vi setter i gang å prate får minuttene dårlig tid gitt. Før vi vet ordet av det har det gått 1 til 1,5 time :o)) Jeg hadde håpet at anledningen skulle by seg sånn at jeg kunne dra opp å besøke henne før jeg tok ferie, men det ser ikke ut til at det blir sånn. Så da får det bli i ferien i stedet.
Jeg skal ikke ha ferie før i slutten av juli måned, og jeg prøver ikke å tenke på det for da går dagene så sakte. Det er ikke så enkelt nå for både kollegene og folk omkring begynner å gå ut i ferie, men jeg har klart å skyve det fra meg så langt!!
Nå er det litt Castle på TV-Norge for denne damen.
I går var det meningen at jeg skulle dra innom gravlund på veg hjem for å sjekke hvordan det sto til med blomsten. Tenkte at dersom den ikke var noe å se til kunne jeg dra innom Plantasjen i dag å kjøpe en ny jeg kunne plante. Nå satte jo været en stopper for det besøket i går…. Derfor dro jeg like godt innom Plantasjen i dag og kjøpte med meg en stor burgunder spansk margeritt. Det viste det seg at jeg ikke trengte å gjøre, for stemorsblomstene jeg hadde satt ned til 17. mai sto som et lyseblått teppe å lyste mot meg da jeg kom ned til graven. Jeg trengte bare å luke littegranne, så var det helt fint der. Hadde tatt med meg lys til lyktene som jeg tente før jeg dro derfra.
Selv om mamma ikke lenger er blant oss, har jeg feiret henne med å tenne lys her hjemme. Jeg kjøpte en liten kake på Ultra på veg hjem, som jeg tok et lite stykke av sammen med en kopp kaffe. Jeg har så mange fine og gode minner å hente fram, og på bursdagen hennes strømmer de gjerne på :o))
Herre min som det lynet og tordnet da jeg skulle gå fra jobben, og det styrregnet. Det tar bare noen minutter å gå fra jobben og ned til garasjen hvor jeg har bilen, og på den stunden var jeg gjennomvåt på bena å helt opp til ovenfor knærne.
Det var flere cm med vann på fortauet og rant i strie strømmer mot nærmeste sluk, men der var det allerede så overfylt at de klarte ikke å ta i mot alt vannet. Joggeskoene mine ble ikke bare våte fra det som kom ovenfra, men også innsjøene med vann på bakken.
Jeg er ikke så begeistret når det lyner og tordner, men vanligvis så er det ikke så ille… I ettermiddag smalt det noe vanvittig når jeg sto inne i parkeringshuset, og jeg er overbevist om at det slo ned flere steder. Jeg skvatt himmelhøyt flere ganger når det smalt, og fortet meg inni bilens trygge favn å satte på musikket høyt mens jeg kjørte avgårde.
Hvis det var ille å gå var det definitivt verre å kjøre, for flere steder var det store innsjøer som nesten rakk opp til bildøren min. Jeg kjørte så forsiktig jeg kunne igjennom dem. Jeg var litt bekymret for pusekattene min når det gjaldt tordenværet, for de blir veldig skremt å urolig når det braker så fælt. Forhåpentlig hørtes det ikke like ille ut her opp hos meg.
Jeg frøys så jeg skalv mens jeg kjørte hjem, og måtte sette på varmen i bilen. Hadde mest lyst til å dra rett hjem, men jeg måtte innom Ultra å handle før jeg kunne det. Det var ikke spesielt behagelig å gå ut av den varme bilen, og det nærmest surklet der jeg gikk rundt i butikken med de våte skoene mine.
Stort sett alt jeg hadde på meg var vått, så jeg måtte henge alt på tørk.. Vinja syntes at det var veldig spennende å fløy inn på badet for å undersøke. Paraplyen min i sær var veldig fin å sitte under, og selv om vannet rant av den lå hun under der så fornøyd å koste seg :o))
Morris har salg i disse dager, og jeg gikk “bare” inn for å “kikke” på om de kunne ha noe spennende… Først så jeg den røde Fiorelli vesken og falt pladask for den. Deretter så jeg den sorte og offwhite å hadde lyst på den også. Endte selvsagt opp med å kjøpe begge to… Typisk meg!!
Jeg var så iskald og våt på bena når jeg kom hjem at jeg måtte finne noen tykke sokker, og etter å ha romstert i sokkeskuffen min en stund kom jeg over disse…. Hadde helt glemt at jeg hadde dem :o)) Det er litt rart å ha dem på seg, men de er varme og gode.
Det kraftige regnværet roet seg etter at jeg kom hjem, og på et tidspunkt var det nesten som om klarværet skulle overta på himmelen. Nå derimot er det så mørkt ute at man nesten skulle tro at det var høsten og ikke midt på sommeren. Jeg håper inderlig at det er bare regn vi får og ikke et nytt tordenvær, og at det gjør seg ferdig i løpet av natten.
Da var klokken slagen og det er på tide å komme seg i seng……
Jeg hadde forhåpninger om å være oppe og hoppe igjen i dag, men dessverre så våknet jeg med feber, litt svimmel og slapp. Dermed ble det nok en dag i vannrett stilling på sofaen….
Ronja ligger bak meg på sofaen, sammenrullet til en ball. I dag er hun veldig kosete, og har diltet etter meg så fort jeg har reist meg. Hun pleier å roe seg ned litt når jeg tar fram børsten, så jeg gikk over pelsen hennes noen minutter. Da lå hun rett ut på kjøkkenbordet og malte så høyt at det hørtes ut som en motor.
Etter gårsdagens utrenskning har jeg ikke klart å opparbeide meg noen matlyst. Klarte å tvinge i meg et par tørre kjeks og litt vann i sta, og forhåpentlig klarer jeg å få i meg litt suppe senere. Jeg har en pose med klar grønnsakssuppe i skapet, noe som vanligvis smaker godt.
Dagen i dag begynte med at klokken kimte tidlig, litt tidligere enn normalt for at jeg skulle rekke å vaske håret innen jeg sprang av sted til jobben. Med det samme slo opp øynene kjente jeg at jeg hadde vondt i magen, var kvalm og uvel, men tenkte ikke så veldig mye over det, for det er ikke uvanlig at jeg er det på morningen. Årsaken er at jeg ofte er stiv i nakken, og da kan jeg være uvel inntil jeg får rørt litt på meg…
Dessverre så var det ikke nakken min som var årsaken til ubehaget i da…….
Jeg kom meg nesten ikke ut av senga før jeg måtte løpe ut på toalettet, og der ble jeg værende en god stund. Det ble etterhvert så ille at jeg måtte ha en bøtte for hånden, siden det ikke nøyde seg med å komme bare den ene veien. Jeg prøvde å ringe på jobben men måtte hele tiden stikke hode ned i bøtten, så jeg måtte sende en SMS. Den brukte jeg litt tid på å skrive mellom øktene. Vi skal jo egentlig ringe hvis vi syke, men det gikk ikke så bra denne gangen.
Utpå formiddagen begynte det å roe seg ned litte granne, og jeg kunne i lengre og lengre perioder ligge å slappe av på sofaen i stua. Til slutt sovnet jeg på sofaen, og var borte et par timer. Akkurat det gjorde veldig godt skal jeg underskrive på. Nå sløver jeg i godstolen halvt sittende og halvt liggende å ser litt på tv.
Har akkurat sett på St. Hansfeiringen på DR 1 hvor Anne Linnett m/band underholdt sammen med Sankt Annæs Pigekor. Tilslutt var det båltenning. Det bringer minner fra noen ferieturer i Danmark, hvor vi bl.a. var på Bakken å så på Shu-bi-dua. Danskene vet å feire St. Hans, og jeg husker hvor koselig det var…., selv om det regnet :o))
Nå er jeg slapp, sliten og har litt feber så jeg tenker at jeg snart tar kvelden.
For noen uker siden begynte jeg å se på tv-serien Topp of the Lake på Netflix. Jeg kom så langt som til 5 episoden, og så ble det ikke til at jeg så noe mere. I ettermiddag derimot har jeg fått sett de to siste episodene.
Det er en ganske mørk og dyster serie, men alikevel så må man bare se videre. I utgangspunktet er jeg ikke så happy for å se på serier eller filmer som er så mørke, men når jeg først hadde begynt å se på denne så klarte jeg ikke å la være å se mer.
Handlingen begynner med at 12 åringen Thui bestemmer seg for å ta livet sitt med å gå ut i sjøen, men hun blir oppdaget av en dame på en forbikjørende buss. Hun blir tatt med inn på politistasjonen, hvor ingen av de mannlige betjentene får noe ut av henne. Etter en stund blir en kvinnelig politipsykolog innkaldt, og hun tar Thui med seg på sykehuset hvor det blir oppdaget at hun er gravid.
Ganske snart forsvinner Thui sporløst, og hele seriens handling går ut på å finne henne mens masse inntriger nøstes opp i den lille byen hvor hun bor. Thui’s far er en mann med mye makt i byen, og ikke mange tør å sette seg opp mot ham. Han holder med andre ord byens innbyggere i et jerngrep, og psykologen er overbevist om at han har med Thui’s forsvinning å gjøre.
Vil du vite om han var det, bør du se serien!!
Siden jeg har en eldre Smart TV fra Samsung er det ikke mulig å få Netflix på den, og jeg bruker i stedet WII konsollet mitt til det. Da jeg skulle sette meg med for å se mer av Top of the lake i dag, var ikke det like enkelt… Siden jeg sist så på Netflix har jeg fått ny Internettleverandør, og det var jo selvsagt ikke konsollet stilt inn på. Jeg husket jo selvsagt ikke hvordan jeg gjorde det, og måtte lete igjennom det ene skapet etter det andre for å finne bruksanvisningen. Når jeg først så hvordan det skulle gjøres var det jo enkelt at jeg nesten ble flau…
Ellers så tok været seg opp betraktelig utover dagen, og sola stekte virkelig godt en god stund :o)) Jeg passet på å sette meg ut på balkongen for å nyte varmen på kroppen.
Jeg hadde selvsagt helt glemt å ta ut kyllingfileéne fra fryseren til middag, og ble sittende en god stund å vente til de hadde tint. Nå var ikke dette rå kylling, men ferdigstekte og marinerte fileér som jeg kjøpte i Sverige tidligere i våres. Jeg kokte bare et par poteter, og skar kyllingen i terminer å la dem i peppersaus å varmet dem. Vips så var middagen ferdig. Det var godt og lettvindt :o))
Nå blir det litt Mord og Mysterier på VOX innen det er på tide å ta kvelden!!
For et snodig vær vi har i dag… Først så er det overskyet, så skinner solen, så pøsregner det og nå skinner solen igjen!!
Kattene er skikkelig trøtt i trynet i dag, og ligger for det meste å sløver i sofaen eller på senga mi. Den eneste gangen de gidder å lette på seg, er hvis jeg tar en sving innom kjøkkenet å åpner en skapdør. Da kommer de settende, for de tror selvsagt at de skal få noe, but no!!!!
Litt kos med mammen sin, som satt ved PC’n med morrastryne og hår, syntes Vinja var litt greit….., godjenta mi :o))
Ikke det at jeg trodde at jeg skulle få det heller, men man vet jo aldri…… Istedet ventet denne på meg da jeg sto opp i dag!!
En av kattene hadde tydligvis en gigantisk hårball som tydligvis vill opp, og som alltid blir kontoret mitt brukt til det. I allefall når det skjer i løpet av natten, for døren er dratt inntil å da syntes det ikke så godt. Jeg får være takknemlig for at ikke Ronja begynner å skal gjemme det bort. Hun er nemlig veldig flink til å rydde opp når en av dem kaster opp eller mister en bæsj som har festet seg i pelsen. Da kikker frøkna seg rundt å tar det hun har for poten å drar over for å gjemme det bort. Deretter tramper hun litt oppå, for å være sikker!!
Det er en evighet siden jeg har levert Lotto og Extra, men i dag bestemte jeg meg for å levere inn begge deler. Det hadde ikke gjort vondt å få fylt opp kontoen med noen ekstra kroner, og da gjerne et tall med mange siffer…. Jeg har like stor sjanse som alle andre, men på en måte tror jeg at jeg har brukt opp spillelykken min for mange år siden. Vinner jeg noe så er det vel helst bare noen småbeløp, men man vet aldri…
Jeg vinner i allefall ingenting om jeg ikke leverer noe, nemlig!!!!
