Jeg har øyne i nakken, har du?

Heisann!

Ja har du det, øyne i nakken altså? Jeg har det og fikk dem 16 august 2011. Hadde ønsket meg det siden jeg tok min første tattis i august 2008, men det ble aldri til at jeg fikk utført det. Det var nok hendelsene 22 juli bare noen uker i forveien som gjorde at jeg fikk ut fingeren.

Mang en gang har både leger og fysioterapeuter blitt litt satt ut når jeg tok av meg genseren, og to øyne stirret tilbake på dem, hihi! Han som var manuell terapeuten min likte ikke å se på dem, men han slapp ganske raskt da massasje ikke var noe som passet for meg.

Ny tattis 16 august 2011

Mange syntes det er helt bort i veggene å tatovere seg, og syntes man ødelegger kroppen sin. Det kommer nå helt ann på hvilket motiv man tar, hvor mange man velger å ta og plasseringen. Det kan være både vakkert og kreativt etter min mening. Jeg syntes ikke det er pent når det ikke er noe system i tattisene.

Jeg har planer om flere tattiser, men det koster så jeg må spare opp til først 💸. 

Familie, og tunge tanker rett før helgen banker på…

Image by S. Hermann & F. Richter from Pixabay

Hei!

Dagens vær er det ikke noe å si på så langt, himmelen er blå med noen tynne hvite skyer her og der. Temperaturen da jeg slo opp gluggene ved 8 tiden var  +14C og nå noen timer senere +17C.

Sitter her med vått hår og nyter den første koppen med kaffe, fikk ikke satt meg ned før nå. Hadde en stor klesvask å brette å pakke bort, litt oppvask som hadde samlet seg opp og Vinja sitt morgenstell og medisinering. Håret får lov til å lufttørke i mens jeg senker skuldrene og nyter kaffen min.

Det er en dag hvor tankene svirrer rundt i hode mitt, og veldig mange av dem er tunge og vemodige. Først og fremst tenker jeg på Eva og familien hennes som skal igjennom en bisettelse i dag kl 13. Livet er både skjørt og så urettferdig i blant at det er nesten umulig ta inn over seg…

Andre tanker som også har fylt hode mitt denne uken, er min egen familie. Jeg bor jo alene og har svært lite kontakt med verken min biologiske familie (bortsett fra min far til hans død og en tante) og adoptivfamilien min. Noe jeg har sagt mange ganger at jeg ikke bryr meg så mye om, men er det egentlig sant? Jeg tror ikke det, for spesielt disse to siste årene har vært veldig tunge. Lite eller ingen kontakt med familien, noe jeg syntes har vært veldig sårt. At vi ikke kunne møtes er forståelig, men en telefonsamtale i ny og ne hadde vært fint. Verst er det når enkelte i familien i en sjelden melding sier at h*n savner meg og er så glad i meg, og så ringer h*n ikke en eneste gang. I fjor ved påsketider så tenkte jeg at jeg skulle få i gang en dialog, og ringte vedkommende. Vi hadde en veldig hyggelig og lang samtale, hvor h*n lovet at neste gang skulle h*n ringe. Det er nå over 1 år siden, og jeg har ikke hørt noen ting. Så det at jeg er savnet og at h*n er så glad i meg, vel det kan umulig stemme?

Jeg er ikke av de som har en stor vennekrets, men de jeg har er mennesker jeg stoler på og er glad i. De har vært og er der, og skal jeg være ærlig så er de mer familie enn de jeg har blodsbånd til.

Nå er ikke jeg en person som går å tenker på dette hver dag og blir trist og lei meg. Jeg er en person som trives veldig godt i mitt eget selskap, men jeg skal være så ærlig å si at det stikker litt når jeg hører hvor fin kontakt andre har med sin familie og deler glade familiebilder.

Håret har visst blitt tørt, og kaffekoppen er tom så det er på tide å ta tak i dagen og komme i gang.

Ønsker deg en fin freddag 🥰

 

Der satt den

Jeg vet ikke hvor lenge jeg har gått å gnålt om at jeg snart skal skaffe en ny tattis, men det er en ganske god stund… Det kan sikkert de som er i min omgangskrets bekrefte, hehe!  Forsøkte å få en time nede i Oslo på et par studioer, men de hadde veldig lang venteliste, at jeg droppet dem begge. Tenkte heller å se andre steder, men det ble bare med tanken til nå…

I går var bestisen og jeg en tur på Strømmen, og da stakk vi innom Tattoo Tom, som ligger i Storgata. De hadde faktisk en time i dag kl 15, og den tok jeg vettu…

Denne gangen var det tre små ord jeg hadde valgt ut, “Je Suis Prest”, som betyr Jeg Er Klar.. Første gangen jeg hørte ordene på fransk var da jeg så på tv-serien Outlander, og jeg syntes de var så fine og passende. Nå sitter de altså på min venstre arm, for alltid :o))

Det er første gangen jeg tok på innsiden av armen, og jeg hadde hørt at det var verre å ta det der. Huden er jo tynnere, men jeg syntes at det gikk veldig greit, og ikke var det vondt heller. Når det er sagt så har jeg vel aldri syntes det har vært vondt å tattoere meg. Akkurat nå er armen godt pakket inn i glaplast, men det er mulig jeg tar den av når jeg går å legger meg.

#tattoering #tattis #tattoert #tattotom #trømmen #jesuisprest #jegerklar #tirsdag #juli #sommer #blogg

Øyer i nakken

Det er nettopp det jeg har… Kjekt å ha det når man sitter i åpent landskap på jobben, for da kan man jo følge litt med på det som skjer bakenfor, hihihihi!! 

Meningen var at jeg skulle tattooere venstre overarm for lenge siden, men hver gang jeg har tenkt å gå å bestille blusser denne hærsjens betennelsen opp i skulder og overarm. Den siste tiden har jeg igjen begynt å tenke på at det er på tide, og som bestilt så begynner det å verke i skulder og arm. Det er jo så typisk… Siden den nye tattisen kommer til å dekke det meste av overarmen må skulder og arm fungere, ellers blir det så smertefult å sitte i 3 – 4 timer i omtrent samme stilling.

Det kommer kanskje ikke så godt fram på bildet her, men øynene er gulgrønne… Vi diskuterte litt fram og til bake Tina (artisten) og jeg på hvilken farge som ville være best. Jeg ville jo at de skulle være litt fandenivoldske, og det ble de oxo :o))

Kat von D signerer bøker hos Tanum, Oslo City

Kat von D

Kat von D1_150x197

Kat von D, tatovøren kjent fra de populære tv-programmene LA Ink og Miami Ink, signerer bøker hos Tanum Oslo City fredag 3. desember kl 17.00.

 

Velkommen

Planlegger ny tattoo…

Nå er det snart 3 år siden jeg tok min siste tattoo, og det er på tide å ta en til. Jeg har en formening om hva jeg vil ha, og har fått litt inspirasjon fra bildene her. Den kommer til å bli stor, og skal sitte på venstre overarm. De beste tattisen etter min mening er de som er black n grey.  Vet ikke helt hvem jeg skal gå til enda, men har litt lyst til å bruke House of Pain denne gangen…

 Dark Faery
Celtic Faery of Spring http://c2.api.ning.com/files/ZKlFymV-sMMQ5Y*56BqdiFlm0es4xsqPVvGZrgwACjG3YZ07M65E2e0bGEF9mahQ45XPp2NNNamA-pSA9V0x4urcSwzA39ou/Morrigan.jpg

Jeg bare digger å ta tattoo’s… lukten og følelsen når nåla går igjennom huden. Mange syntes at det er vondt å tattoere seg, men det syntes ikke jeg at det er. Det er jo klart at når farge skal fylles inn over et større område, kjennes det.
Den nye blir ganske stor, så jeg regner med at den blir tatt over et par ganger m/etterfylling.

Veninna mi Anne går også rundt å har lyst på en ny tattoo, men hun har en annen stil en meg.  Hun liker motiver med mye farger, av den søte sorten. På en måte greit, for da kommer vi aldrig til å ende opp med en tattis som er lik.

Jeg har ikke råd før om et par måneder, men skal alikevel ta kontakt med studio for konsultasjon sånn at vi kan begynne med tegningen. Det krever litt arbeid for det er noe jeg skal ha på armen for alltid.

Gleder meg syyyykt til i morgen…

Kan nesten ikke vente til i morgen….  Da skal jeg på Oslo Tattoo Convention, og jeg gleder meg syyyykt som vanlig.  Om det blir noen ny tattis vet jeg ikke enda, men jeg håper det åpner seg en mulighet.  Får sondere litt å se hvem jeg kunne tenke meg til å gjøre det, og om vedkommende har noe ledig tid. 

Det er lenge siden sist jeg tok en tattis, så det begynner å bli på tide nå syntes jeg.  Det må bli på venstre overarm denne gangen, der har jeg ingenting fra før…. så det er god plass til hva det nå måtte bli.  Uansett om jeg ikke ender opp med noe så er det bare herlig å være der.  Kjenne lukten av blekk, hmmmm

Oslo Tattoo Convention

Oslo Tattoo Convention 1. – 3 mai 2009
SAS Radisson Scandinavia Hotel

oslo tattoo convention