Hei!
Dagens vær er det ikke noe å si på så langt, himmelen er blå med noen tynne hvite skyer her og der. Temperaturen da jeg slo opp gluggene ved 8 tiden var +14C og nå noen timer senere +17C.
Sitter her med vått hår og nyter den første koppen med kaffe, fikk ikke satt meg ned før nå. Hadde en stor klesvask å brette å pakke bort, litt oppvask som hadde samlet seg opp og Vinja sitt morgenstell og medisinering. Håret får lov til å lufttørke i mens jeg senker skuldrene og nyter kaffen min.
Det er en dag hvor tankene svirrer rundt i hode mitt, og veldig mange av dem er tunge og vemodige. Først og fremst tenker jeg på Eva og familien hennes som skal igjennom en bisettelse i dag kl 13. Livet er både skjørt og så urettferdig i blant at det er nesten umulig ta inn over seg…
Andre tanker som også har fylt hode mitt denne uken, er min egen familie. Jeg bor jo alene og har svært lite kontakt med verken min biologiske familie (bortsett fra min far til hans død og en tante) og adoptivfamilien min. Noe jeg har sagt mange ganger at jeg ikke bryr meg så mye om, men er det egentlig sant? Jeg tror ikke det, for spesielt disse to siste årene har vært veldig tunge. Lite eller ingen kontakt med familien, noe jeg syntes har vært veldig sårt. At vi ikke kunne møtes er forståelig, men en telefonsamtale i ny og ne hadde vært fint. Verst er det når enkelte i familien i en sjelden melding sier at h*n savner meg og er så glad i meg, og så ringer h*n ikke en eneste gang. I fjor ved påsketider så tenkte jeg at jeg skulle få i gang en dialog, og ringte vedkommende. Vi hadde en veldig hyggelig og lang samtale, hvor h*n lovet at neste gang skulle h*n ringe. Det er nå over 1 år siden, og jeg har ikke hørt noen ting. Så det at jeg er savnet og at h*n er så glad i meg, vel det kan umulig stemme?
Jeg er ikke av de som har en stor vennekrets, men de jeg har er mennesker jeg stoler på og er glad i. De har vært og er der, og skal jeg være ærlig så er de mer familie enn de jeg har blodsbånd til.
Nå er ikke jeg en person som går å tenker på dette hver dag og blir trist og lei meg. Jeg er en person som trives veldig godt i mitt eget selskap, men jeg skal være så ærlig å si at det stikker litt når jeg hører hvor fin kontakt andre har med sin familie og deler glade familiebilder.
Håret har visst blitt tørt, og kaffekoppen er tom så det er på tide å ta tak i dagen og komme i gang.
Ønsker deg en fin freddag 🥰
Ja, jeg har tenkt på Eva idag jeg også, og ikke minst barna hennes. Vondt for de å miste mamma’n sin så brått og altfor tidlig. 😢❤️ Jeg har heller ikke så mye kontakt med familien. Venner velger man selv, og har like så bra kontakt med synes jeg. 🥰 Idag har jeg vært på handletur, og mest blomsterbutikker. Det ble med hjem nok ei potterose, en myrt og en spansk margeritt. Elsker å gå i kikke i sånne butikker! 🌺🌸🌹 Ha en fin fredag! 🤗
Vi kan jo alle ane hvor vanskelig denne dagen er for familien, en vanskelig prosess man må igjennom. Jeg er veldig glad for de vennene jeg har, for de er mer familie enn selve familien. For de stiller alltid opp om det er noe. Jeg liker også å kikke i blomsterbutikker eller hagesenter, og drømme meg bort å tenke at jeg kan plukke med meg alt jeg ser 😉 Ha en fin kveld videre 🥰
Ja, jeg tenker også på bisettelsen og familien til Eva i dag…💜 Jeg skjønner følelsene du beskriver. Samtidig sier du at du stort sett trives i eget selskap. Det gjør jeg også. Jeg har ikke tett kontakt med familien. Heller ikke med unga mine, men det handler en del om geografisk avstand og kostnader ved reise. Dessuten er vi veldig sjølstendige og lever hver våre liv. (Men det er sjølsagt koselig når vi først treffes.) De aller fleste har vel “noen” i nettverket sitt. Samtidig er det mange som opplever ensomhet og tilbringer mer tid alene enn de ønsker.
Det er ikke til å unngå at Eva er i tankene våres i dag, og familien som må ta farvel med henne så alt for tidlig. Jo jeg trives i mitt eget selskap, men ikke hele tiden. Det som sårer mest er at de ikke gir lyd fra seg i det hele tatt. Spesielt siden det var full kontakt tidligere, og så plutselig ble det helt stopp. Heldigvis har jeg gode venner, og vi er der for hverandre 😊
Mine tanker har gått til Eva sin familie i hele dag ❤❤❤ Føler virkelig med dem ❤😢
Skjønner tankene dine, og i en slik situasjon er det lett å få slike tanker. Ikke bare å ha liten familie heller, for man har ikke så mange å støtte seg på.
Selv er søsteren min og jeg to stk. Har god kontakt med henne. Vi snakkes hver uke på telefonen. Hun er pensjonist, og mye på hytta si nå. Det er kjempegodt å ha den kontakten.
Har også god kontakt med mine 3 svigerinner og min svoger (mannen min sine søstre og bror til min mann). De sier det at de er glade for å være flere søsken. Ikke alle der har like god kontakt med hverandre pga geografisk avstand.
Synes du er kjempetøff som skriver om dette ❤❤❤ Husk jeg er på facebookchatten om det er noe ❤❤❤
Ønsker deg en kjempefin fredag, og ei kjempefin og god helg ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Tusen takk for omtanken ❤️ I min biologiske familie er vi 5 søsken, med meg i midten, men dessverre så er kontakten oss i mellom veldig glissen. Bare liker innlegg og bilder på Facebook, og det kaller jeg ikke akkurat kontakt. De fleste dagene tenker jeg ikke så mye på det at vi ikke har kontakt, men så skjer sånne ting og tankene begynner å surre. Jeg har gode venner som er mer familie, så jeg klarer meg jeg vettu 🥰
Tankene mine har også vært mye med familien til Eva i dag. Ser hennes bilde hele tiden her på blogg, og det er fortsatt tungt og uvirkelig. 😥
Forstår tankene dine om familie også. Det er rart med det, at uansett hvor mange gode venner en får, så er det noe spesielt å føle at familien savner deg og tar kontakt.
Tror nok at vedkommende savner deg, men noen er bare ikke flinke til å ringe eller ta kontakt. Vi er litt forskjellige sånn vi søskna også. Noen av oss ringer mer enn andre. Men kontakten er god ☺️
Jeg er heldig som har stor familie 🥰
Det er tungt å se bilde av Eva hver gang jeg er inne på bloggen, og det gjør vondt langt inn i hjerterota 😢 Det er fælt å si det, men denne personen som sier h*n savner meg, at uttalelsen er mer at det er riktig å si det uten at det har en mening. Håper jeg har feil, men begynner virkelig å tvile. Jeg er en av 5 søsken, og vi er veldig forskjellig alle sammen. Heldigvis har jeg gode venner, som stiller opp 🥰
Jeg har også tenkt masse på Eva idag….! Det er så uvirkelig -kommer sikkert til å være det ei stund! Skjønner godt at det er sårt det der med familie! Noen ganger verre enn andre! Jeg er jo heldig som har ungane mine – ellers hadde jeg nok vært ganske aleine lissom! God klem <3
Jeg tror det kommer til å verke i bringa en god stund når det gjelder Eva, spesielt siden bloggen hennes ligger der å lyser mot en hver gang man er inne. Jeg tror ikke at jeg syntes det ville være så sårt at familien er så fraværende, om vi ikke hadde så god og ofte kontakt for noen år siden. Jeg må jo poengtere at jeg ikke er ensom, for jeg klarer fint å nyte å være alene 😉 Ha en fortsatt fin søndagskveld 🥰
Har vært litt tankefull selv siste uken. Eva mye så klart, og en del andre ting. Er lei meg for at det er så mye ufred rundt om kring. Både på nasjonale plan, og på de mer små forholdene. At mennesker ikke kan være grei med hverandre. Jeg har ikke så stor familie igjen. Den nærmeste er jo bare søster og bror. Men har god kontakt med dem. Ikke så OFTE med bror, men vi er glad i hverandre, om det er sjelden. Søster er jo nærmeste venn også, så der er det annerledes. Ellers er det litt slekt her og der, men lite kontakt der. Mange venner kan bli som familie også. Det er i hjertene man kjenner på sånt 🙂 Ønsker deg en fin dag Vera Lynn <3
Ja det er mye omkring oss som ikke er så bra om dagen, og som virkelig skaper mye tunge tanker i hode. Jeg liker ikke det som skjer ute i verden, og må innrømme at det skremmer meg. At det bråkes her på bloggen er heller ikke noe særlig, for det vil berøre oss rundt enten vi vil eller ei. Sånn daglig tenker jeg ikke så veldig mye på at jeg ikke har så mye kontakt med familien, men det kommer snikende på meg når ting skjer som nå når Eva gikk bort. Da blusser det opp og jeg blir både lei meg og litt irritert. Venner kan ofte bli mer familie enn den faktiske familien, for de er der og støtter uansett. Håper du får en fin lørdag 🥰