Ute regner og blĂ„ser det for tilfellet, men det kan jo hende sola titter fram etter hvert đ€. Temperaturen ligger pĂ„ +14,3C.
I dag ble jeg vekket av en melding pÄ mobilen, og det var fra min kusine T som kom med den triste beskjeden at min onkel A hadde gÄtt bort. à det bare knappe en mÄned etter at hans datter V, min kusine, gikk bort bare 60 Är.
Begge disse dÞdsfallene er i min biologiske familie, som jeg ikke har sÄ veldig mye kontakt med lenger. Allikevel er det veldig trist nÄr det skjer.
Det blir nok ikke til at jeg drar opp i begravelsen, for det er 3 timer i bil en vei. Ettersom jeg mÄ hjem igjen samme dag, blir det alt for slitsomt for meg. Jeg mÄ heller ha onkel i tankene Ä tenne lys for ham her hjemme nÄr begravelsen er.
Jeg tenker pĂ„ deg i dag kjĂŠre Birgitta, min brevvenninne fra jeg var 13 Ă„r og du 15 Ă„r, og det valget du tok for noen Ă„r tilbake. Valget om Ă„ avslutte livet ditt, da det ble for tungt og vanskelig Ă„ fortsette đą
I dag er det 30 Ă„r siden Freddie Mercury dĂžde, og vi mistet en fantastisk og karismatisk artist. Jeg var og er fortsatt en STOR fan av bĂ„de Freddie og Queen, og plaget meg selv i dagevis med Ă„ hĂžre âWho wantâs to live foreverâ om og om igjen. Ă tĂ„rene rant, for akkurat da syntes jeg ikke at jeg hadde opplevd noe sĂ„ trist noen gang.
Jeg kan fortsatt bli litt vemodig og rÞrt nÄr jeg hÞrer enkelte lÄter, men ikke sÄnn som den sÞndagen i november 1991 nÄr den triste beskjeden kom pÄ Dagsrevyen.
Som jeg fortalte i mitt forrige innlegg, sÄ skulle jeg ned pÄ gravlunden i dag for Ä tenne lys for mamma og pappa. Jeg har en boltet lykt pÄ stÞtten, men syntes at det er litt lite sÄ jeg har alltid hatt en eller to ekstra lykter ved siden av..
Da jeg kom ned til graven ble jeg fĂžrst litt paffâŠ. For den ekstralykten jeg hadde var ikke Ă„ se, sĂ„ jeg kikket mellom lyngen og bak stĂžtten men den var borte. Det var da jeg kjente at jeg begynte Ă„ bli forbanna, og kikke rundt pĂ„ de nĂŠrmeste gravene for Ă„ se om den sto der, men det gjorde den selvsagt ikke. Jeg kunne selvsagt ha gĂ„tt rundt Ă„ sett mer, men kjente at det hadde ingen hensikt.
Tenk Ä synke sÄ lavt at man gÄr Ä stjeler fra en grav, noe som er bÄde usmakelig og respektlÞst. Jeg kjenner at jeg blir forbannet bare av Ä tenke pÄ det⊠En grav lykt koster ikke sÄ mye, sÄ man skulle tro at folk hadde rÄd til Ä kjÞpe en Ä ikke naske til seg en fra andres grav.
Jeg syntes det er litt lite med den lille lykten pĂ„ stĂžtten, sĂ„ jeg trasket opp Ă„ hentet bilen Ă„ kjĂžrte bort pĂ„ Plantasjen ved Alna senteret. Der fant jeg en ny lykt som jeg hadde sette pĂ„ fĂžr, men ikke kjĂžpte for jeg mente at den jeg hadde var bra nok. Du kan se den nye pĂ„ bildet over her. Jeg fortalte damene i kassen hva som hadde skjedd, og da kunne de fortelle at dette ikke var ukjent for dem. Det var andre kunder som hadde fortalt om akkurat det sammeâŠ.
SÄ var det opp igjen til gravlunden Ä sette ned den nye lykten, og tenne lys i den. Noen som stelte pÄ en grav i nÊrheten nÄr jeg dro fÞrste gangen, var fortsatt der nÄr jeg kom tilbake. De lurte pÄ om jeg hadde glemt noe, og jeg fortalte hvorfor jeg kom tilbake. De ble sjokkert, og kunne fatte at det gikk ann.
NÄ krysser jeg fingrene for at denne lykten fÄr stÄ i fred, slik at jeg slipper Ä kjÞpe enda en.
Hun som klarte Ä lokke fram leselysten min igjen, etter flere Är uten Ä Äpne en bok, er ikke mer. Hun har reist videre til et annet sted. Jeg kjente tÄrene sprengte bak Þyelokkene, og noen av dem trillet ned over kindene mine ogsÄ, da jeg leste den triste nyheten.
Ja hun var en godt voksen dame som har levd lenge, men det er fortsatt like trist at hun ikke er her lenger :o(
Da Margit fylte 80 Är fikk bestisen eller jeg, eller var det begge, invitasjon til Ä vÊre med Ä feire dagen pÄ Oslo Plaza. Ikke for at vi kjente henne personlig, men jeg mener at det var for at vi hadde bestilt bÞkene om Isfolket fra forlaget hennes. Det var mange av hennes trofaste lesere som var tilstede under feiringen, sammen med en god del kjente mennesker. Jeg husker at det ble en veldig hyggelig kveld, og at vi satt ved et bord ikke sÄ langt fra hennes.
Tusen takk Margit for at du klarte Ă„ lokke fram leselysten og gleden over Ă„ lese igjen đ
I Ă„r er det 20 Ă„r siden Prinsesse Diana dĂžde, nĂŠrmere bestemt 31. august, noe man ikke har kunnet unngĂ„ Ă„ merke. Media har hatt stor fokus pĂ„ dette. Det har blitt sendt flere program pĂ„ tv i anledning 20 Ă„rs dagen. Jeg har egentlig styrt unna alle disse programmene, inntil i dagâŠ.
Jeg slo pĂ„ tvân mens jeg spiste en sen frokost i dag, og etter noen repriser sĂ„ skummet jeg igjennom for Ă„ se etter noe annet. Kom da over et program om henne, sĂ„ jeg tenkte hvorfor ikke⊠Den gangen tilbake pĂ„ 80 og 90 tallet syntes jeg hun var et friskt pust inn i den britiske kongefamilien. Da hun dĂžde syntes jeg det var utrolig trist, og jeg ble veldig emosjonell Ă„ tĂ„rene kom ofte i dagen opp mot begravelsen. Selvsagt sĂ„ jeg begravelsen, og jeg tok den til Ă„ med opp pĂ„ VHS⊠Akkurat hvorfor jeg gjorde det, aner jeg ikke. Det er jo ikke noe man setter seg ned Ă„ ser igjen!!
Jeg trodde ikke at jeg skulle bli sÄ emosjonell da jeg sÄ programmet i dag, men jeg mÄtte gÄ Ä hente papirlommetÞrklÊrne gitt. BÄde tÄrene og snÞrra rant⊠Kattene satt Ä sÄ pÄ matmora si med runde Þyne og lurte fÊlt pÄ hva som skjedde!! Det Ä se henne, hÞre interjuene med de som var direkte berÞrt ogsÄ sÞnnene William og Harry, satte i gang fÞlelsene hos meg!
Mye har blitt sagt og skrevet om hvordan pressen behandlet henne, og om hvordan hun selv brukte pressen. Akkurat det har jeg ikke tenkt Ă„ gĂ„ inn pÄ⊠Det er noe som pĂ„ engelsk heter âWater under the bridgeâ, og vi kan ikke forandre noe av det nĂ„. Bare sĂ„ tragisk at ting ble som de bleâŠ
