Leste i avisen tidligere i dag at en dame på over 80 år hadde ligget død i leiligheten sin i 5 år uten at noen hadde savnet henne. Ikke før det begynte å lekke fra leiligheten henner, og ingen gjorde noe med det ble det oppdaget.  Da brøyt de opp døren, og innenfor døren lå det uåpnet post fra 2004. Dette skjedde i Edinburgh i Scotland. Hvordan er noe sånt mulig??  Bryr vi oss ikke om hverandre mere??  Lever vi en sånn hektisk hverdag at vi ikke kan ta oss tid til å tenke over om naboen har det bra.  Jeg mener at det tar da ikke så mye tid å ringe på å sjekke at alt er i orden, hvis man ikke har sett naboen på en stund.  Jeg håper inderlig at jeg ikke blir sånn noen gang.  Her jeg bor har vi alltid brydd oss om hverandre, og undersøkt når vi ikke har sett en person på en stund.  Heldigvis så har det aldrig skjedd noe så alvorlig at noen har død eller ligget syke. 

De trodde ikke at den gamle damen hadde noen familie.  Pensjonen hennes gikk automatisk inn på kontoen hennes, og alle regninger ble trukket automatisk. Dette mente de var en av grunnene til at de offentlig ikke hadde slått alarm.  Det er så tragisk at jeg får helt vondt når jeg tenker på det…..  Det burde ikke skje med noen!!

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Kan ikke fatte at det har gått 3 år allerede, 3 lange år hvor hun ikke har vært her. Snart 9 år siden pappa døde!!  Jeg tenker på dem hver dag, og savner dem.  Jeg tok med meg noen lys og dro ned på gravlund i ettermiddag å tente lys for henne.  Det var blitt overgrodd så jeg rufset og ordnet litt der samtidig.  Mamma's fødselsdag er den 27.06., så da får jeg ta meg en tur igjen med mer jord og noen planter til å sette langs kantene.

Jeg tenker mye på hvordan både mamma og pappa døde….  Begge sovnet nok stille inn, men de var veldig syke i lang tid i forveien.  Pappa døde av indre blødninger, som de ikke kunne stoppe fordi han var for svar til en operasjon. Mamma hadde lungekreft som tæret henne bort ettersom tiden gikk.  En ting er at de du er glad i dør, noe som er veldig trist…  En annen ting er at de skal plages over lang tid innen det skjer.  Man går å ser på hvordan de har det vondt, men du kan ikke gjøre noen ting med det.  Du kan være der og vise at du er glad i dem, noe som selvsagt betyr mye. Både for den som er syk og for degselv.  Jeg var hos begge mine foreldre hver dag…alikevel syntes jeg selv at burde ha vært der mere….noe jeg sleit med etterpå.  Det hender sånne tanker sniker seg på meg nå oxo…….

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

I går satt jeg å så på Animal Planet, og programmet om dyrepolitiet i Husten, USA.  Det jeg så i går er noe av det verste jeg har sett på lenge.  De fikk inn en liten hund, som så ut som om det var trukket skinn uten på noen knokkler.  Den var så avmagret at den knap var i live.  De indre skadene var så store at den var i ferd med å dø, og de kunne ikke gjøre noe for den annet enn å avlive den.  Når dyrlegen undersøkte den viste det seg at hunden hadde satt fast et stort ben bak tennene i overmunnen, som eierne lett kunne ha sett selv å fjernet. De burde i allefall ha dratt til dyrlegen når hunden gikk ned så drastisk i vekt!!!!!!  Dyrlegen regnet med at benet måtte ha sittet der i 35 – 40 dager.  Jeg forstår ikke hvordan noen kan gjøre noe sånt mot et levende vesen.  Ble så trist at jeg klarte ikke å holde tårene borte, de bare silte uten at jeg klarte å stoppe. Jeg burde vel egentlig se på det, for jeg blir så opprørt at jeg har ikke godt av det en gang.

Vi burde hatt dyrepoliti her i landet oxo, for det finnes nok av dem her på berget som ikke er snille med dyra sine.  Jeg vet ikke om de engang får noe straff som er å snakke om engang..  Bur dem inn leeeenge!!

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen