Jeg bare elsker katastrofefilmer, noe jeg tror jeg har sagt før, og i dag skal jeg på kino for å se “Skjelvet” som har premiere. Har jo hørt så mye om filmen så forventningene er ganske høye. Det er første gangen at jeg ser en katastrofefilm med handling i byen jeg selv bor i, og det er litt spesielt.
Skal fortelle hva jeg syntes om den senere i kveld eller i morgen, skal du se den forresten?
Motivasjonen til å dra bort for å trene på morgenen i dag, var ikke akkurat på topp. Jeg hadde mest lyst til å ligge under dyna litt lenger, men når jeg først kom meg opp av senga gikk det ganske greit.
Kroppen var egentlig i ganske god form i dag, noe som overrasket meg litt ettersom den var ganske ille da jeg gikk å la meg i går kveld. Jeg starter alltid med å sykle for å bli varm, går over til å trene armene med forskjellige øvelser, så får bena og setemusklene gjennomgå før jeg strekker ordentlig ut.
Det som blir spennende nå er å se hvordan kroppen reagerer på treningen når kvelden kommer.
Etter jeg hadde vært hos legen i dag, som du kan lese om HER, dro bestisen og jeg en tur opp til Ulsrudvannet. Det ligger rett nedenfor Østmarkseteren, som igjen ligger i utkanten av Østmarka. På morgenen i dag var det grått og det regnet, men utover formiddagen sprakk skylaget opp og sola kom fram.
Vi hadde snakket om å dra ut på en tur med kamera for å ta noen bilder, men hadde ikke bestemt i forveien hvor vi skulle dra. Ulsrudvannet ligger like i nærheten, og vi hadde ikke lyst til å være borte hele dagen så vi fant ut at var perfekt å dra dit. Dessuten var det en god stund siden noen av oss hadde vært der oppe.
Jeg har dessverre ikke gått så mye på tur som jeg burde denne sommeren, og det merket jeg godt da jeg begynte å gå. Allikevel syntes jeg det var deilig å komme ut i naturen og røre på meg.
Jeg er jo ikke så veldig glad for å ta bilde av meg selv, men syntes allikevel at jeg burde være med på et av bildene, hihi ;o))
Da jeg og venninnene min gikk på skolen, pleide vi å sykle opp til Ulsrudvannet for å bade. Den gangen syntes jeg badestranden var så stor, men den var jo ikke det. På varme sommerdager er det utrolig deilig å ligge sole seg, og så bare hoppe ut i vannet enten fra grunna eller en av fjellhyllene. En venninne fortalte meg i dag at flytebryggene som lå på to forskjellige steder, var nye av året. De har vært flittig brukt i sommer som det har vært så varmt og godt.
Bildene i innlegget er tatt med både Olympus pen kamera og med iPhonen min.
Siden i april har jeg månedlig vært hos legen for å få ny sykemelding, og i dag var det på tide med et nytt besøk. Disse kranglete skuldrene mine og nakken min er fortsatt ikke helt der de skal være. Heldigvis har jeg blitt mye bedre enn jeg var for noen måneder siden. Det har vært en stri tørn med mye smerter, sliten og generell dårlig form. Derfor kjennes det godt at formen er noe på oppadgående.
Forrige fredag var jeg, min nærmeste sjef og bedriftslegen hos NAV til en samtale. Jeg gruet meg nesten syk til møte, men det var det ingen grunn til for det gikk veldig fint. Vi ble enig om at jeg snart skulle forsøke meg litt i jobb igjen, så når jeg var hos legen i dag ble jeg sykemeldt 100% til 16.09., og deretter 80% videre. Det vil si at skal jobbe 20%, noe som tilsvarer 2 halve dager i uken.
Fastlegen min har også sørget for at jeg skal til Ullevål sykehuset, fysikalsk og medisinsk avdeling, for videre utredning. Der har jeg fått time i midten av oktober, og det skal bli interessant å se hva som kommer ut av det besøket. Jeg fikk en konvolutt i posten i går fra Ullevål med informasjon, og flere sider med spørsmål som jeg må fylle ut og ha med meg.
Jeg håper at jeg kan få svar på hvorfor kroppen min reagerer som den gjør, og hvorfor betennelser og plager dukker opp igjen og igjen uten at jeg gjør noe spesielt anstrengende.
Denne sjarmøren her heter Ruben, og er en ordentlig kosegutt. Jeg lærte ham å kjenne for bare et par uker siden, men jeg hadde hørt mye om han lenge før det. Mamsen til Ruben er niesen til bestisen, og de bor begge hos henne for tiden. Akkurat det at Ruben har flyttet inn syntes nok ikke Felix er så veldig stas. Han er katten til bestisen, og er ikke vant til å dele leiligheten med noen andre enn akkurat bestisen.
Det går stort sett ganske greit mellom de to flotte puseguttene, men innimellom fyker de i tottene på hverandre. Etter det jeg har blitt fortalt, så er nok lyden de lager verre enn selve slåsskampen.
Ruben er ikke vanskelig å be når det gjelder kos… Det er bare å snakke til han, eller klappe seg litt på lårene så kommer han med en gang. Selv til meg som han ikke kjenner i det hele tatt, har han masse kos å gi. Jeg elsker jo katter å har ikke noe i mot å få en kosete kattepus i fanget 💖
For noen måneder siden satt jeg å så igjennom forskjellige videoer på YouTube, om hvordan man skulle hekle et virussjal. Jeg fikk så lyst til å prøve meg på det mønsteret selv, men jeg hadde ikke noe garn her hjemme som jeg syntes passet. Så jeg har flydd rundt i forskjellige garnbutikker å lett etter det perfekte garnet.
For meg var det perfekte garnet et som skifter farger med jevne mellomrom, for at effekten på sjalet skulle bli som jeg ønsket det. Det var ikke så lett å finne, men helt plutselig ved et besøk hos EuroPris fant jeg det jeg lette etter. Garnet het Crazy Wool Cookie, og er produsert spesielt for EuroPris. Nøstene er på 200 g, og er 20% ull og 80 % akryl.
Når jeg satte i gang hadde jeg ikke noe mønster, men jeg abonnerer på kanalen til en mann som heter Fiber Spider på YouTube, som har laget mange videofilmer med detaljert forklaring på heklemønster. Hans forklaring av virussjalet var det beste, så jeg startet å stoppet videoen mens jeg heklet det han forklarte. Etterhvert satt mønsteret, og jeg trengte ikke lenger å bruke videoen.
Mønsteret så veldig komplisert ut, men når jeg først kom i gang var det faktisk veldig enkelt. Over kan du se resultatet, som jeg er veldig fornøyd med med. Jeg liker fargene, og hvordan de hele tiden skifter ;o)) Ble så fornøyd så jeg fortet meg ned på EuroPris og kjøpte 4 nøster med garn i lilla nyanser. Jeg har kommet godt i gang med det, men har tatt en pause for å ikke ødelegge armene mine helt. For de er vonde nok som de er.
For et par uker siden mottok jeg brev fra Evidensia Dyreklinikk på Lørenskog, om at det nå var på tide med den årlige kontrollen og vaksinering av kattene. Jeg kjente at jeg fikk hjertebank med en gang, for et besøk hos dyrlegen er lik masse drama. Kattene er nemlig ikke begeistret for dette besøket, og Ronja er som regel den som lager mest drama rundt hele besøket.
Jeg ringte i går for å bestille timen, og var heldig å få time allerede i dag kl 10:45. Etterpå gikk jeg å hentet opp reiseburene, sånn at kattene kunne venne seg til dem. Henter jeg dem samme dag, så slår de seg helt vrange å det blir vanskelig å få de til å gå inn i burene. I løpet av kvelden var de bortom å kikket å snuste litt på burene, og gikk inn for så å sprette raskt ut igjen.
Når jeg sto opp til morgenen i dag prøvde jeg å gjøre alt så vanlig som mulig, sånn at Ronja og Vinja ikke skulle bli stresset. Da tiden nærmet seg bestemte jeg meg for å få Vinja inn først, for hun pleier vanligvis å være den letteste å håndtere. Ganske riktig, hun forsvant inn på andre forsøket uten å frese å sette seg i motverge. Ikke noe drama. Ronja lå ute på balkongen og sov i en stol, men når jeg kom listende med buret våknet hun med en gang. Det så ut som om hun skulle hoppe ned fra stolen, men hun ventet litt for lenge så jeg rakk å sette buret foran henne. Da hadde hun ingen annen mulighet enn å gå inn i buret. Ikke noe drama der heller.
Jeg hadde avtalt med bestisen, som bor like i nærhet, om å bli med meg for å hjelpe meg å bære burene inn og ut igjen. Når vi kom til Evidensia, var det vel ca 10 minutter til timen min. Det trengte vi for at kattene skulle roe seg litt ned, for de mjauet mye og var ikke helt fornøyd.
Dyrlege Ingrid, som vi kom til i dag, var flink med kattene og uten noe drama ble de sjekket, vaksinert og fikk klørne sine klippet. Mamsen, altså jeg, fikk derfor raskt kontroll over pulsen som hadde vært veldig høy innen vi gikk inn. De er veldig flinke med kattene hos Evidensia på Lørenskog. Rolig i kroppsspråket, og en lav å behagelig stemme som gjør at kattene ikke blir mer stresset enn de allerede er. Selv om jeg bor i Oslo har jeg brukt klinikken på Lørenskog fra jeg fikk kattene, enda om det finnes flere klinikker i nærheten av her jeg bor.
Når vi kom hjem igjen var ikke Ronja og Vinja sene om å komme seg ut av burene sine når dørene ble åpnet. Da var det å gå fra rom til rom, for å sjekke at alt var slik de forlot det. Sånn er det hver eneste gang.
Som jeg nevnte på toppen så pleier det å være drama, men denne gangen ble det ikke det ;o))
Jeg kan vel ikke påstå at jeg er den store te drikkeren, men av og til syntes jeg det kan være litt godt. Akkurat i dag var jeg litt frossen i kroppen, og da var det godt med en lun kopp te. Dessuten ville jeg prøve en ny sort som jeg kjøpte i går, da jeg var på Hadeland Glassverk. Det var en pakke med en boks med te, og en eske med trøfler. Sistnevnte har jeg ikke smakt på enda.
Teen solgte de inne i Kramboden, og den var laget av bringebær. Smaken er frisk og det dufter så behagelig av den. I tillegg er den litt søt i seg selv, så man trenger ikke mye søtningsmiddel i den. Når jeg først drikker te, liker jeg at den er litt søt så jeg brukte 3 suketter i den koppen jeg brukte.
De siste ukene har borettslaget mitt hatt et firma på plass til å skifte ut de gamle takrennene, noe som var nødvendig i aller høyeste grad. Vi går jo mot høsten, og med det følger regnvær å da er det viktig at vannet går den veien det skal. Ikke spesielt festlig hvis det skulle på innsiden av bekledning osv
Det som kanskje ikke er like festlig er at det er nesten uframkommelig ute i gården til tider. Både store og små kraner som står på begge sider av blokkene. Det forsinker en stakker som har dårlig tid til en avtale, når kranen må flyttes for at man skal komme ut med bilen. Har bare skjedd en gang, men det skapte problemer for flere av oss ettersom vi ikke viste de skulle komme. Mer under bildet.
Jeg har egentlig ganske godt sovehjerte, men duringen av kranene har lokket meg ut av søvnen flere morninger. Akkurat det syntes jeg ikke er så festlig, men nå har kranene heldigvis flyttet fra den siden soverommet er til stuen. Det eneste jeg må passe på nå, er at jeg er påkledt når jeg står opp om morgenen. Litt pinlig i går da jeg sto opp, og et fjes stirret inn på meg i det jeg gikk lettere kledd ut på kjøkkenet…
Skal bli deilig når de er ferdig med min blokk, noe jeg tror ikke blir så veldig lenge tid.
Det er alltid like vanskelig å finne noe jeg liker på HBO, Viaplay eller Netflix, og jeg bruker ofte en evighet på å lande på en film som jeg har lyst til å se. I går rotet jeg rundt på Viaplay, og da fanget coveret på filmen Girls Trip øynene mine. Jeg måtte klikke på den å lese informasjonen, og ja det så lovende ut så jeg satte den på.
Tror det er lenge siden jeg har fått latterkrampe så mange ganger i en og samme filmen. Denne var bare så morsom, men selvfølgelig rørende også så jeg klarte ikke helt å holde tårene borte.
Handlingen går ut på at 4 voksne damer (jenter), som pleide å henge sammen som erteris på skolen, ikke har sett hverandre på 5 år. En av dem er en kjent tv-stjerne, og hun har blitt bedt om være hovedtaler under en stor konvensjon for afroamerikanske kvinner. Hun bestemmer seg da for å invitere jentene med seg, som kalte seg Flossy Possey da de gikk på skolen, og det er da det begynner. Jeg skal ikke si noe mere, for om du føler at du trenger en god latter eller flere, ja så er dette filmen for deg.