I dag har regnet bøtta ned fra jeg sto opp, og gjør det fortsatt. Er jeg lei meg for det? Nei på ingen måte for det tar med seg mer av snøen utenfor. Temperaturen ligger på +5C.
Det blir lite blogging på meg om dagen, og årsaken er at allergien min har begynt å plage meg. Det resulterer i at jeg er trøtt og bare vil sove når jeg først kommer hjem. I dag er det heldigvis mye bedre, og formen er ganske bra nå som kvelden har kommet til tross for at jeg har vært på farten det meste av dagen.
Tidligere denne uken fikk Bestisen og jeg gratis billetter til førpremieren av filmen “Hammarskjöld” i dag i Lørenskog Hus. Filmen handler om FN’s andre Generalsekretær Dag Hammarskjöld siste tid. Vi følger ham da han forsøker å løse konfliktene i Kongo på starten av 60-tallet. Noe han dessverre ikke lyktes med, da han omkom når flyet han var passasjer i ble skutt ned på vei til et møte med lederen for Katangarebellene. Som var blitt valgt til president for utbryterregjeringen, Moïse Tshombe.
Flyulykken ble i mange år betegnet som en ulykke, men i 2017 kom nye opplysninger som stadfestet at et annet fly var involvert. Et fly som avfyrte skudd mot passasjerflyet som fikk det til å styrte.
I rollen som Dag Hammarskjöld finner min store helt på filmlerretet, Mikael Persbrandt. Han spiller så bra i denne filmen, og jeg mener at dette er det beste han har gjort.
Før filmen var det et kort foredrag om FN’s historie med Kjetil Nordahl fra FN-Sambandet.
Dag Hammarskjöld
Over Dag Hammarskjöld født 29. juli 1905 i Sverige, død 18. september 1961 i Ndole
Etter filmen dro Bestisen og jeg å handlet. Først en snartur innom EuroPris, før vi dro til Kiwi og handlet inn til helgen.
Nå skal jeg nyte resten av fredagskvelden foran tv-skjermen. Først er det “Muren” på SVT1, og så får vi se hvor fjernkontrollen fører meg.
Jeg endte til slutt opp med å se på Close encounter of the third kind, som handler om da liv fra andre planter besøker jorden. Låner med seg og gir tilbake mennesker som de har hatt ombord i romskipet sitt i noen år. Filmen hadde premiere i 1977, og jeg husker jeg var på Colosseum kino å så den da den kom hit til landet. Den gangen var det kinoen her i Oslo som hadde størst sal og lerret. Jeg var veldig fasinert av alt som hadde med verdensrommet, UFO og liv på andre planeter og elsket filmen. Det var også andre filmen jeg så med Richard Dreyfuss, første var Jaws eller Haisommer. I andre roller finner vi Melinda Dillon, François Truffaut, Teri Garr mfl.
Har du lyst til å se den, så finner du den som sagt på Amazon Prime om du har det.
Som jeg fortalte tidligere i dag, så endte jeg opp med å se på film i går. Jeg valgte filmer som jeg fant på Disney+. Ettersom jeg ikke er spesielt begeistret for drama eller kjærlighetsfilmer, så måtte det blir krim og action film.
Som regel pleier jeg å se på serier, men i går følte jeg for å se film i stedet. Vinja var selskapssyk etter at jeg hadde vært ute hele dagen, og la seg godt til rette i fanget mitt. Da det ble veldig mye lyd så forsvant hun.
Det er laget flere filmer om The Boston Strangler, men denne nye filmen handler ikke bare om massemorderen. Nei den handler mer om to kvinnelige journalister, Loretta McLaughlin (Keira Nightley) og Jean Cole (Carrie Coon). Begge disse to er ekte personer og var journalister. Det var iflg denne filmen Loretta som først oppdaget sammenhengen mellom de bestialske mordene. Sammen med kollegaen Jean finner hun spor som ikke politiet har klart å finne, eller kanskje mer riktig ikke brød seg om å finne. Selv om man kjenner historien, så var det allikevel spennende og interessant.
Film nummer 2 ble en skikkelig spenningsfilm, Unstoppable, med Denzel Washington og Chris Pine i hovedrollene. Dette var en film jeg hadde sett tidligere, men den var så spennende at jeg ville se den igjen. Handlingen går ut på at en togfører forlater et tog med mange vogner i sakte fart, for å skifte over vekslen (tror jeg det heter). Noe skjer i styrhuset, og toget setter opp farten uten at noen styrhuset. Flere forsøk på å stoppe toget blir gjort, som også har flere vogner med et veldig brennbart stoff, uten at det lyktes. Til slutt er de bare Denzel og Chris igjen, og vil du vite hvordan det går må du nesten se filmen selv 😉
Dette er vel en film som de fleste har sett vil jeg tro, enten på kino eller hjemme i egen stue. For de som ikke har sett den, så går handlingen ut på av jorden blir invadert av “noen” fra annen planet som ikke vil oss noe godt. Mange forsøk på å angripe det gigantiske romskipet er til ingen nytte, men så kommer våre to helter inn i å redder dagen og planten. De to heltene er Will Smith og Jeff Goldblume. I andre roller finner man, Bill Pullmann, Judd Hirsch, Mary MacDonnell og Randy Quaid.
Formen er dessverre ikke noe å skryte av i dag heller, fortsatt feber og snørrete. Å skal jeg være helt ærlig så syntes jeg litt synd i meg selv. Er ikke det lov da?
Ettersom jeg ikke orker å gjøre så mye i dag, hentet jeg ned de to eskene jeg har igjen med DVD’er. De andre jeg hadde rensket ut og gitt bort for noen år siden. Jeg fikk lyst til å mimre litt å se på noen gamle filmer.
Valget falt på “Raise the Titanic” som hadde premiere 1. august 1980. Filmen bygger på en bok av Clive Cussler med samme navn fra 1976. I de største rollene finner man Jason Robards, Richard Jordan, David Selby og Anne Archer. Alec Guiness har også en liten rolle. Handlingen går ut på at Amerikanerne skal heve Titanic for å få tak i en kasse som ble lastet ombord i båten i Southampton. I filmen er Titanic intakt og i ganske god stand, men i det virkelige liv vet vi jo at det ikke var tilfellet. Da hun ble funnet 1. september 1985 var ikke hel og forfallet kommet ganske langt. Det er allikevel gøy å se filmen igjen, og at det skulle ha vært mulig å heve henne til overflaten igjen. Jeg så ikke filmen den gangen den kom, noe som først skjedde rett etter at hun ble funnet. På 80-tallet var jeg medlem av et par bokklubber, en norsk og en engelsk, og jeg hadde faktisk boken filmen er bygget på i bokhylla.
Jeg er jo ekstremt interessert i alt som har med Titanic og gjøre, og det er nok derfor jeg har spart på denne gamle filmen. Etter det jeg fant ut, så finnes den å leie via Apple-TV til 39,-.
Jeg har ikke noen matlyst i dag, men mat må jeg ha så jeg har tatt opp 400 g med kjøttdeig til tining. Så har jeg også en pose med Meksikansk gryte fra Toro i skapet. Det er jo mye smak i den og det er o det jeg trenger nå kjenner jeg.
Filmen tok for seg hele Elvis, spilt av Austin Butler, sitt liv fra en fattig barndom og fram til hans død. Historien blir til dels sett og fortalt igjennom Colonel Thomas Andrew Parker, (eg Andreas Cornelis (Dries) van Kuijk fra Nederland) som var Elvis sin manager. Brilliant spilt av Tom Hanks. Iflg ham selv så var det ham alene som skapte Elvis…. Jeg har alltid ment at mannen var en snik og snylter, noe som også kommer godt fram i filmen. Han var manipulerende, og fikk det alltid som han ville mest for at det var i hans favør.
I starten av filmen møter vi Elvis som en fattig guttunge, og hvordan han oppdager musikken gjennom gospel, blues og rock. Vennskapet og samholdet til de fargede og musikken deres, som mye av den hvite befolkningen ikke hadde mye til overs for. Vi får se fordommer, og hvordan politikerne forsøke å kneble Elvis fra å utøve musikken og ikke minst de sexy bevegelsene med hoftepartiet 😍 Også her hadde Colonel Parker en finger med i spillet, men det må du se filmen for å få vite mer om.
Filmen tar også opp ekteskapet med Priscilla og forholdet til foreldrene, spesielt moren som han var så glad i men som døde tidlig. Allikevel var det karrieren som var hovedfokus i filmen.
Musikken er bare helt rå, og jeg hadde nesten glemt hvor bra den var. Bare for å ha sagt det, så er det MYE musikk, så det er vanskelig å holde rockefoten i ro 😉
Vi vet jo alle hvordan det går, og på slutten av filmen får vi se Elvis (Austin Butler) sitte ved piano mens svetten renner i bekker nedover ansiktet og synge ved den siste konserten. Så svitsjer det over til Elvis selv, og da knakk jeg sammen å tårene rant. For jeg har alltid syntes det var så trist å se den vakre mannen, så sliten, nedbrutt og tydelig full av medisiner som han var på slutten av livet.
Austin Butler som spiller Elvis, er helt fantastisk og til tider skremmende lik Elvis. Han synger også bra, og høres ut som Elvis. Tom Hanks er jo bra i alle roller han gjør, ikke noe unntak her. Helen Thomson som moren Gladis, er så lik henne at det nifst. Richard Roxburgh i rollen som faren Vernon, syntes jeg blir litt anonym. Kanskje det var sånn det var i virkeligheten også, hva vet jeg.
Lørenskog Hus hvor kinoen ligger har store vinduer i alle etasjene, og det var ekstremt varmt utenfor kinosalen. Vi ble stående lenge å vente før vi ble sluppet inn, og rakk å bli varme med noen svetteperler i pannen. Inne i salen var det heldigvis kjølig og behagelig. Kanskje litt for kalt for de som kun hadde t-shirt og lignende på seg. Jeg var smart, for jeg hadde vært der før 😉
Vi hadde god tid til kinoen så vi rakk å stikke innom Burger King og spise litt i forveien. Ettersom det var lørdag, skeiet jeg ut stort med Snack, en krokanrull (som nesten smeltet i varmen) og Cola Light. Sistnevnte var vel ikke så ille da 😉
Jeg kjørte Bestisen hjem og dro videre rett hjem til meg selv etter filmen. Så det ble ikke så sent i går. Satt igjen med mange inntrykk av filmen, både fine og noen triste.
På torsdag bestemte jeg meg for å se nyinnspillingen av Agatha Christie’s Death on the Nile, som hadde premiere for ikke lenge siden. Kenneth Brannagh har signert for filmen, og har også en rollen som Hercule Poirot. Jeg hadde ikke store forhåpninger om at jeg skulle like den, litt dumt kanskje å ikke starte med et åpent sinn… Tror mye av det kom av at jeg ikke var så begeistret for den forrige Agatha Christie filmen han laget, Murder on the Orient Express, hvor han også spiller den kjente detektiven.
For meg finnes det kun en person som kan spille Hercule Poirot og det er David Suchet. Da jeg leste bøkene for mange år siden, dannet jeg meg et bilde av hvordan han så ut. Når jeg så David Suchet som Hercule Poirot mange år senere, var hans karakter omtrent identisk med sånn jeg hadde sett han for meg. Derfor er det vanskelig for meg å like noen annen i rollen. En annen ting jeg ikke likte var at de hadde gjort endringer i visse deler av handlingen…
Filmen er ikke på noen måte dårlig, og rollelisten er full av fantastiske skuespillere. Noen veldig kjente mens andre kanskje ikke så kjente, i alle fall ikke for meg.
Du har kanskje sett filmen allerede, hvis ja hva syntes du?
Jeg hadde så lyst til å se en film tidligere i kveld, og gikk inn på Viaplay for å se om jeg kunne finne noe. Hadde ikke lyst på noen action eller voldsfilm, men en litt koselig familiefilm.
Det jeg endte opp med var den delvis animerte filmen Peter Rabbit, som er bygd på bøkene til Beatrix Potter. De fleste av oss har sikkert lest dem som barn, eller kanskje lest dem for egne barn eller barnebarn.
Filmen er nok en barnefilm, men jeg storkoste meg med de animerte kaninene som levde livet med å stjele frukt å grønnsaker i hagen til gamle Mr. McGregor. Den gamle mannen får et hjerteinfark og dør mens han jakter på Peter, og det er etter det at det virkelig blir morsom. For nevøen Thomas arver huset og hagen med alle godsakene, og han vinner også hjertet til Bea den snille kunstneren som tar seg litt av Peter og vennene hans. Peter blir sjalu og vil bli kvitt Thomas.
Filmen er morsom og jeg lo høyt for meg selv her jeg satt alene, samtidig som den er søt og litt romantisk. Bør du se den? Ja det syntes jeg du burde.
I rollene finner du: Rose Byrne som Bea, Domhnall Gleeson som Thomas (som man også har kunnet se i de siste Star Wars filmene), Sam Neil som gamle McGregor. I noen av de animerte rollene finner vi James Corden som Peter Rabbit og Margot Robbie som Flopsey!
I alle år har jeg vært ganske begistret for Schi Fi filmer, og Star Wars har stått øverst på lista siden jeg så den første filmen for veldig mange år siden.
De fleste hadde Luke Skywalker som favoritt karakter, men jeg har hatt Han Solo fra første stund. Derfor ble jeg også veldig lei meg når han ble drept av sin egen sønn i en av de siste Star Wars filmene. Kanskje det var litt ekstra trist for jeg liker Harrison Ford så godt, hihi!
Når filmen om Solo kom hadde jeg ment å gå å se den, men det ble aldri til at jeg kom meg på kino da den gikk. Akkurat nå husker jeg ikke hvorfor jeg ikke fikk sett filmen den gangen.
Nå ligger filmen ute på Viaplay, og jeg har akkurat sett den ferdig. At den fikk dårlig kritikk da den gikk på kino forstår jeg ikke, for den er fin og en ordentlig Star Wars film som jeg liker dem. Spenning, krig, kjærlighet, gode special effects, litt humor og så er det litt trist innimellom.
I dag er det en sånn mellomdag, hvor jeg bare koser meg inn å ser på film og tv-serier. Deilig med sånne dager innimellom, syntes du ikke?
For en stund siden satt jeg å så på Graham Norton på BBC, som jeg ofte gjør på fredagene. En av gjestene var Jamie Dornan, som de aller fleste kjenner som kjekkasen fra “Fifty shades of grey”. Han var der for å promotere en ny film han hadde hovedrollen i, My dinner with Hervé.
Filmen er bygget på en sann historie. Han spiller en journalisten Danny Tate som i utgangspunktet blir sent til USA for å interjue Gore Vidal. (journalisten som i virkeligheten gjorde interjuet, heter Sacha Gervaise) Mens han venter på å gjøre interjuet blir han invitert til å møte Hervé Villechaize, den kortvokste skuespilleren som ble kjent som Nick Nack i Bond filmen Mannen med den Gyldne pistol, og Tattoo i Fantasy Island på 70 og 80 tallet. I rollen som Hervé er Peter Dinklage, som de aller fleste kjenner fra Game of Throne.
Han har egentlig ikke lyst til å gjøre interjuet, men gjør det allikevel. Hervé’s karriere er per dette tidspunktet redusert til å gjøre reklamefilmer som Tattoo eller vise seg frem under messer ol. Filmer følger de to under en kveld og natt som forandrer livet til Danny for alltid. Noe mer skal jeg ikke si om handlingen, for den bør sees. Jeg så den på HBO Nordic, men om du finner den andre steder også er jeg litt usikker på.
Det er en både en trist, kanskje nesten tragisk, og en morsom film… Det veksler mellom de to hele tiden.
Sacha Gervaise og Hervé Villechaize tatt den kvelden de tilbragt sammen:
Hervé Villechaize på høyden av sin karriere:
Hervé Villechaize ble født i Paris 23. april 1943. Han stoppet tidlig å vokse, og faren hans (som var lege) tok han med til en rekke spesialister uten å finne en årsak eller finne en “kur” slik at han skulle begynne å vokse. Han studerte kunst, og var en dyktig kunstner. Da han fylt 21 år forlot han Frankrike, og flyttet til USA hvor han etterhvert begynte å få roller i diverse filmer. Det var først når han var med i Bond filmen Mannen med den gyldne pistol, som Nick Nack, at filmkarrieren tok av.
Etterhvert fikk han rollen som Tattoo i tv-serien Fantasy Island i 1977 sammen med Ricardo Montalban. En serie som samlet familien min foran tv-skjermen hver eneste søndag kveld. I 1983 kranglet han med produsentene, da han mente at han burde tjene like mye som Ricardo Montalban. Denne krangelen endte opp med at han fikk sparken fra serien.
Han levde livet til det fulle, og ble etterhvert alkoholiker og deprimert. Det var så ille at han gikk glipp av flere filmroller på grunn av problemene han hadde. Lørdag 4. september 1993 hadde han tydeligvis fått nok, og skrev et avskjedsbrev og spilte inn en melding før han gikk ut i hagen og skøt seg. Kona hans fant ham og han ble fraktet til sykehuset, men han døde av skadene han hadde påført seg.
Velger du å se filmen, og er av den sorten som ofte tar til tårene når noe er trist på film….., ha papirlommetørklene klare.
På fredagen skrev jeg at jeg skulle på kino for å se Skjelvet, og sånn rett etter at jeg sett den var jeg veldig missfornøyd og litt skuffet. Noe som gjenspeilet svarene jeg ga på kommentarene til innlegget. Nå har det gått et par dager, og følelsene har landet litt mer. Det har gjort at jeg har revidert “noe” de negative følelsene over filmen.
For filmen var godt laget med troverdige special effect, for jeg trodde virkelig på det når jeg så hvordan hus kollapset under jordskjelvet. Det så ekte ut, og det var litt skremmende. Skuespillerne gjorde en ekstremt god jobb, både de voksne og barna/ungdommene, og det skal de ha kreditt for.
Hvorfor jeg kom ut med en dårlig følelse og følte en skuffelse, og kanskje litt snytt, var at det føltes som om det manglet noe. Det er vanskelig å beskrive i detaljer hvorfor jeg føler at det mangler noe, uten å si noe om handlingen. Men jeg forsøker… Når skjelvet var over, og de som hadde vært utsatt for noen dramatiske og luftige hendelser hadde klart seg, fikk vi ikke helt se hvordan. Jeg savnet også å vite om hvordan de klarte å komme seg fra der de var og ned på gaten igjen, og om de støtte på noen hindringer. Handlingen sluttet litt for raskt etter jordskjelvet, og så ble vi forflyttet til idylliske bilder som kanskje skulle få deg til å føle at nå var alt bra…
Nå er det jo sånn at vi mennesker ser på ting forskjellig, og slik er det jo med denne filmen også. To jeg kjenner så den samme dag som meg, hvor av den ene var omtrent i ekstase og den andre satt igjen med samme følelse som jeg gjorde.
Dersom du skal se den, håper jeg du deler dine synspunkter om den.
