Heisann 🤩

I går kveld var jeg og Bestisen på Lørenskog Kino og så Elvis-filmen, som jeg hadde gledet meg sykt til. Ble jeg skuffet, nei det ble jeg ikke.

Filmen tok for seg hele Elvis, spilt av Austin Butler, sitt liv fra en fattig barndom og fram til hans død. Historien blir til dels sett og fortalt igjennom Colonel Thomas Andrew Parker, (eg Andreas Cornelis (Dries) van Kuijk fra Nederland) som var Elvis sin manager. Brilliant spilt av Tom Hanks. Iflg ham selv så var det ham alene som skapte Elvis…. Jeg har alltid ment at mannen var en snik og snylter, noe som også kommer godt fram i filmen. Han var manipulerende, og fikk det alltid som han ville mest for at det var i hans favør.

I starten av filmen møter vi Elvis som en fattig guttunge, og hvordan han oppdager musikken gjennom gospel, blues og rock. Vennskapet og samholdet til de fargede og musikken deres, som mye av den hvite befolkningen ikke hadde mye til overs for. Vi får se fordommer, og hvordan politikerne forsøke å kneble Elvis fra å utøve musikken og ikke minst de sexy bevegelsene med hoftepartiet 😍 Også her hadde Colonel Parker en finger med i spillet, men det må du se filmen for å få vite mer om.

Filmen tar også opp ekteskapet med Priscilla og forholdet til foreldrene, spesielt moren som han var så glad i men som døde tidlig. Allikevel var det karrieren som var hovedfokus i filmen.

Musikken er bare helt rå, og jeg hadde nesten glemt hvor bra den var. Bare for å ha sagt det, så er det MYE musikk, så det er vanskelig å holde rockefoten i ro 😉

Vi vet jo alle hvordan det går, og på slutten av filmen får vi se Elvis (Austin Butler) sitte ved piano mens svetten renner i bekker nedover ansiktet og synge ved den siste konserten. Så svitsjer det over til Elvis selv, og da knakk jeg sammen å tårene rant. For jeg har alltid syntes det var så trist å se den vakre mannen, så sliten, nedbrutt og tydelig full av medisiner som han var på slutten av livet.

Austin Butler som spiller Elvis, er helt fantastisk og til tider skremmende lik Elvis. Han synger også bra, og høres ut som Elvis. Tom Hanks er jo bra i alle roller han gjør, ikke noe unntak her. Helen Thomson som moren Gladis, er så lik henne at det nifst. Richard Roxburgh i rollen som faren Vernon, syntes jeg blir litt anonym. Kanskje det var sånn det var i virkeligheten også, hva vet jeg.

Lørenskog Hus hvor kinoen ligger har store vinduer i alle etasjene, og det var ekstremt varmt utenfor kinosalen. Vi ble stående lenge å vente før vi ble sluppet inn, og rakk å bli varme med noen svetteperler i pannen. Inne i salen var det heldigvis kjølig og behagelig. Kanskje litt for kalt for de som kun hadde t-shirt og lignende på seg. Jeg var smart, for jeg hadde vært der før 😉

Vi hadde god tid til kinoen så vi rakk å stikke innom Burger King og spise litt i forveien. Ettersom det var lørdag, skeiet jeg ut stort med Snack, en krokanrull (som nesten smeltet i varmen) og Cola Light. Sistnevnte var vel ikke så ille da 😉

Jeg kjørte Bestisen hjem og dro videre rett hjem til meg selv etter filmen. Så det ble ikke så sent i går. Satt igjen med mange inntrykk av filmen, både fine og noen triste.