I går hadde vi DET nydelige vinterværet her i Oslo. Sola skinte fra en skyfri himmel, snøen var kritthvit og det var bare så vakkert å se på… Sånne dager nyter jeg og kan leve lenge på. Ikke var det så kaldt heller, så det gikk ann å oppholde seg utendørs uten alt for mye klær på seg.
Det er ikke ofte at vi ser snøen så hvit og fin her i Oslo. Den blir fort skitten av lufta eller av søla fra veiene våre.
Det varte ikke så lenge dette fine været, for i dag er det tåke og grått ute. Det er nesten + 5C varmegrader ute og det drypper og renner fra taket. Ute i gården var det mye snø i går, men i dag er det masse vann. Så skal man våge seg ut i dag, tror jeg gummistøvler er det beste å ha på seg. Snakk om kontraster i naturen fra den ene dagen til den andre.
Før jeg gikk å la meg i går bestemte jeg meg for at, uansett i hvilken form jeg var i dag så skulle balkongen gjøres klar til sommersesongen. Så derfor var jeg spent når jeg slo opp gluggene på morran i dag, og jammen var både form og kroppen på min side. Det er ikke så ofte det starter så bra, og fortsetter sånn. Jeg kan med glede informere om at formen holdt hele dagen ut den 😄
Det var ingen liten oppgave jeg hadde påtatt meg i dag, for alle 12 vinduene skulle pusses på både inn og utsiden, veggene skulle vaskes, kantene på utsiden skulle renskes for støv, skitt og ikke mins sot fra naboen og til slutt skulle gulvet skures. Jeg har gruet meg for å gå løs på vinduene, av den grunn at jeg ikke har turt å skyve vinduene og svinge dem inn. Når man skal gjøre dette må man trykke dem innover mot kanten, ellers hopper de ut av spor. Jeg har ikke lenger krefter i armene til å holde de igjen, hvis det skulle skje…
Jeg fant heldigvis en helt annen løsning på dette problemet, som gjorde at jeg brukte mye lenger tid på oppgaven. Likevel behøvde jeg ikke bekymre meg for at jeg skulle stå alene å holde i vindu som veier mye, og som jeg ikke fikk inn igjen. Hehehe, jeg fikk noen skjeve blikk fra folk som var ute gikk, for regnet øste ned å det er vel kanskje ikke da folk pusser vinduer. Jeg dro på smilet og vasket i vei jeg ☔
Jeg har fortsatt ikke fått kjøpt meg noen liftgardin mot naboen, så da får sjalusiveggen duge i mellomtiden dette året også. Kanskje ikke det vakreste, men jeg kan i det minste sitte usjenert å slappe av. Jeg har planlagt å kjøpe nye stolputer i år, for de jeg har nå (selv om det ikke syntes på bilde) er veldig slitte. Jeg har hatt dem i nesten 10 år, eller kanskje litt lenger. Jeg vil ha røde nok en gang, siden jeg liker det røde og hvite der ute!
Jeg klarte ikke å dy meg, og snudde litt om etter at all vaskingen var over… Hadde dessverre ikke noe før bilder, så dere får nøyes med etter bildene. Kattene var inne mens jeg hold på med vaskesjauen, og da jeg endelig lukket opp døra når jeg var ferdig kom de ut i full fart. De fløy rundt lenge å undersøkte alt å snuste… Tror de var fornøyde med resultatet jeg, det virket nå iallefall sånn….. Det var litt kjølig i dag, så ingen av dem hadde noe lyst til å ligge sløve der, men bare vent til sola og varmen kommer… Da er de helt umulig å få inn igjen!
Selv om kroppen var i godlune i dag, så betyr ikke det at jeg ikke ble sliten… Akkurat nå har jeg det ikke så veldig godt, det verker litt her, og litt der å jeg er ikke helt sikker på om jeg klarer å komme meg opp av godstolen igjen, knis!!! Derfor har jeg sørget for at jeg har rikelig med mineralvann, litt godis til kvelden, mobilen på lading rett ved siden av og et teppe jeg kan slenge over meg hvis jeg begynner å fryse.
TV’n står på men jeg får ikke helt bestemt meg for hva jeg skal se på, og hopper å spretter litt mellom kanalene…. Jeg ender nok opp med Komiprisen tenker jeg, sånn at jeg ikke skal glemme at jeg vil se på Lindmo etterpå.
I går kveld fikk jeg endelig ladet batteriet på det lille Canon kameraet mitt, og jeg tok det med meg da jeg gikk på jobben. Tenkte at jeg skulle søymfare grøftekantene på veg hjem, for jeg har fortsatt ikke klart å fått tatt noe bilde av hestehoven.
Jeg gikk med bøyd hode som en blodhund å glante ned ved siden av fortauet, og folk glante litt rart på meg for siden jeg ikke fant noen hestehov å ta bilde av, ja da så det bare helt dust ut, hehehe!! Det fantes ikke en eneste plante langs min vei, snodig!!
Da jeg løftet blikket derimot så fant jeg da heldigvis noe å ta bilde av, for på trær og busker var det knopper i alle størrelser og former. Dette treet står ved inngangen til borettslaget nedenfor der jeg bor, men jeg husker ikke hvilken sort det er nå. Det får jeg nok se om en måned eller så :o))
Når man vil ha et bilde er det utrolig hvilke gymnastiske øvelser man foretar for å få det… Jeg så noen hvitveis ovenfor i steinrøysen, og for å komme dit måtte jeg klarte oppover. Det så nå iallefall helt dust ut, for jeg er jo så stiv i leddene at det ikke er så lett med sånne klatreoppgaver. Det var ikke bare bare å komme seg ned igjen heller, og jeg holdt nesten på å stupe fremover så lang jeg var… Heldigvis var det en gren i nærheten som jeg fikk tak i!!
Helt ærlig så vet jeg ikke om dette er påskeliljer eller om det er pinseliljer…. Er det varmt og snøen forsvinner tidlig så blomstrer de deretter, men nå som det har vært kjøligere har de ikke kommet ordentlig enda. Fine er de nå uansett når de først springer ut!
På min ferd hjemover ble jeg så innmari tett, og jeg misstenker at det var en allergisk reaksjon…. I tillegg ble jeg veldig sliten og trøtt noe som har gjort at jeg har sittet å glippet med øynene i hele kveld.
Siden det var så fint vær i dag, måtte jeg bare ut i lunchen for å lufte meg litt. Det er helt umulig å være inne…
Tok noen bilder fra livet i Torggata og på Youngstorget.
Nå er arbeidsdagen over for i dag, og jeg står å venter på t-banen. Må innom Bryn for å handle, så jeg må ta en annen bane enn jeg pleier. Det er egentlig greit, for jeg slipper å gå den lange veien fra stasjonen. Jeg får nemlig buss rett utenfor senteret som stopper rett nede i gaten.
Til tross for et vondter i tærne måtte jeg ut en tur for å kaste litt søppel, og da kikket jeg ned i blomsterbeddet mitt… Der hadde det skjedd ting siden jeg sist tok et kikk. Nytt liv var på veg opp, men jeg er ikke helt sikker på hva det er. Påskeliljer kanskje eller de med søte små blå blomster. Det vil vel snart åpenbare seg hvilke planter det er….
Sola står ennå høyt på himmelen, og den har faktisk varmet opp min innglassede balkong… Ronja og Vinja har løpt ut og inn helt siden jeg åpnet balkongdøren for noen timer siden. Akkurat nå ligger Ronja ute på klatrestativet å slapper av å nyter solstrålene. Det er hennes favorittplass :o))
Kvaliteten på bildene ble dessverre ikke så bra… Det var nemlig ikke så enkelt å komme nære nok, og stå stille mens jeg tok bildet. Jeg kunne bare stå ordentlig på et ben, og da ble jeg litt skjelven på hånden.
Det er veldig merkelig at så fort det kommer noen snøfiller, så kan folk plutselig ikke kjøre bil lenger…. Nå skal ikke alle tas under en kam, for de fleste oppfører seg eksemplarisk i trafikken. Så har man de som ikke er i stand til å kjøre normalt i det hele tatt.
Jeg bor jo litt oppe i høyden over Oslo, og på sideveiene her var det ganske lurvete å veldig glatt… Det samme skjer hver gang snøen kommer, ingen viser hensyn til hverandre og BARE skal FRAM uansett om det er plass til det eller ikke. Det er ganske smalt her oppe med høye fortauskanter som det er umulig å komme opp på for å slippe noen fram.
Når man kommer ovenfra så er det ingen biler parkert på den siden av gaten, og da presser alltid de som kommer den veien seg fram. Noen ganger så pass agressivt at de tvinger de som kommer nedenfra til å rygge, med de konsekvensene det innebærer. Når de da skal prøve å komme i gang igjen blir de mange ganger stående å spinne i bakken uten å komme noen vei. I dag tenkte jeg at jeg skulle være snill å slippe fram en rekke som nedenfra, men hva skjer? Jo, da sto det en idiot bak meg som begynte å tute for at jeg slapp dem fram. Jeg kjente at jeg begynte å koke, og hadde mest lyst til å hoppe ut av bilen å konfrontere vedkommende… Det skjedde ikke, dels for at jeg besinnet meg, så var det ikke plass å komme ut av bilen og på toppen av det hele så snødde det så fælt at jeg ville blitt våt i håret :o))
Det har snødd ganske tett hele dagen i dag, med bare et lite opphold utpå ettermiddagen, før det igjen begynte på igjen. Det har blitt endel varmere ute også, og nå ligger det på – 3C mot – 6,5C til morran i dag. Iflg yr.no så skal det fortsette å snø hele denne uken, men til helgen blir det varmgrader og litt regn før det igjen blir litt kaldere igjen.
På tide å komme seg i seng og få seg noen timer søvn, før man igjen må avgårde på jobb igjen…. Disse dagene syntes jeg nesten bare består av jobb og så hjem for å være våken en liten stund før det er på tide å sove igjen….
Litt om denne dagen og natten som du kanskje ikke viste om!!
Valborgsnatten (Walpurgisnacht på tysk og Walpurgis night på engelsk) er en katolsk fest som feires til minne om Sankt Valborg på kvelden 30. april (Valborgsmesseaften) eller natt til 1. mai (Valborgsdag). Kvelden og natten markeres samtidig som en tradisjonell vårfest med hedenske røtter i flere land i Nord- og Sentral Europa; Valborgsmesseaften, kvelden før natten, feires på ulike vis. I Sverige, Finland, Estland, Latvia, Tsjekkia, Tyskland og andre områder tennes det bål. I følge folketroen holdt heksene sabatt denne natten, og bålene skulle beskytte mot onde makter. Samtidig ble husene flere steder pyntet med nyutsprunget løv til 1. mai som en feiring av bruktbarhet og markens grøde.
Valborgsdag inntreffer seks måneder etter Allehelgensdag, 1. november.
Navnet skriver seg fra den anglosaksiske helgen Sant Valbort (Walpurga, ca 710-779). Hun var abbedisse i klosteret i Heidenheim i Schwaben i Tyskland. Den katolske helgenfeiringen av henne ble imidlertidig knyttet til allerede etablerte, hedenske vår- og fruktbarhetsriter fra eldre tid.
