Det var en rar dag i gÄr da vÄr kollega igjennom 8 Är sluttet. Det hele begynte med at hun kom Ä ga hver og en av oss en rÞd rose, og en kjÊrlighet pÄ pinne om morgenen. Jeg ble sÄ rÞrt at og kjente en klump i halsen, samtidig som tÄrene presset seg pÄ bak Þyelokkene. Jeg var langt i fra den eneste kunne jeg se.
I stedet for Ä ta med rosene vÄre hjem, maltrakterte vi en farrisflaske Ä satt alle sammen oppi der⊠PÄ den mÄten kunne vi glede oss over dem sammen :o))
Vi fikk en kollega pÄ avdelingen ved siden av til Ä ta et minnebilde av oss. Det var godt at han tok flere bilder, for det var vanskelig for oss Ä klare Ä se normale ut samtidig pÄ samme bilde. I respekt for at de fleste av mine kolleger ikke Þnsker Ä eksponere seg pÄ sosiale medier, blir ikke bilde publisert.
Dagen gikk sÄ veldig for, og kl 14 samlet vi oss ute i almenningen for Ä ha avsluttning for kollegen. E og jeg hadde i forveien vÊrt nede pÄ kjÞkkenet og hentet kaken som var blitt bestilt til anledningen. Det skal sies at ikke bare ser god ut, men den var det ogsÄ. Masse deilig sjokoladekrem, som ikke var for sÞt :o))
Det er vemodig med sÄnne avslutninger. NÄr sjefa skulle holde en liten tale trodde jeg at jeg mÄtte ha papirlommetÞrklene klare. Heldigvis sÄ gikk det greit uten, mest for at jeg var opptatt med Ä filme hele seansen med mobilen min.
Da vi skiltes ved arbeidsdagens slutt lovet vi hverandre at vi skulle holde kontakten. MĂžtes over en kopp kaffe og lignende, og jeg hĂ„per virkelig at vi klarer Ă„ fĂ„ det tilâŠ.