Det var en rar dag i går da vår kollega igjennom 8 år sluttet. Det hele begynte med at hun kom å ga hver og en av oss en rød rose, og en kjærlighet på pinne om morgenen. Jeg ble så rørt at og kjente en klump i halsen, samtidig som tårene presset seg på bak øyelokkene. Jeg var langt i fra den eneste kunne jeg se.
I stedet for å ta med rosene våre hjem, maltrakterte vi en farrisflaske å satt alle sammen oppi der… På den måten kunne vi glede oss over dem sammen :o))
Vi fikk en kollega på avdelingen ved siden av til å ta et minnebilde av oss. Det var godt at han tok flere bilder, for det var vanskelig for oss å klare å se normale ut samtidig på samme bilde. I respekt for at de fleste av mine kolleger ikke ønsker å eksponere seg på sosiale medier, blir ikke bilde publisert.
Dagen gikk så veldig for, og kl 14 samlet vi oss ute i almenningen for å ha avsluttning for kollegen. E og jeg hadde i forveien vært nede på kjøkkenet og hentet kaken som var blitt bestilt til anledningen. Det skal sies at ikke bare ser god ut, men den var det også. Masse deilig sjokoladekrem, som ikke var for søt :o))
Det er vemodig med sånne avslutninger. Når sjefa skulle holde en liten tale trodde jeg at jeg måtte ha papirlommetørklene klare. Heldigvis så gikk det greit uten, mest for at jeg var opptatt med å filme hele seansen med mobilen min.
Da vi skiltes ved arbeidsdagens slutt lovet vi hverandre at vi skulle holde kontakten. Møtes over en kopp kaffe og lignende, og jeg håper virkelig at vi klarer å få det til….