De siste årene har vi fått flere hunder i borettslaget når nye beboere har flyttet inn. Å det er bare hyggelig det. De aller fleste er flinke til å lufte hunden borte fra boområdet, men ikke alle. De går bare rundt blokkene, og de fleste plukker opp etter hunden sin når den gjør fra seg. Så har vi alltid en og annen som ikke gjør det. I dag oppdaget jeg at en hund hadde lagt i fra seg en lang kabel, som lå fint i sirkel helt inntil blomsterbedet mitt. Der skal den i alle fall ikke ligge. Jeg har også funnet noen inne i bedet mitt, og etter det bruker jeg alltid hansker når jeg roter i jorden.
Har man hund så får man være såpass våken, å følge med når den setter seg ned å skiter å plukke opp etter den.
For et par uker siden ryddet jeg i kjøleskap og i matskapet, og endte da opp med en stor pose med tomme glass. Jeg tok med meg posen å satte den ut i bilen, og tenkte å kaste dem neste dag.
Når jeg kom ned til t-banestasjonen, hvor kontaineren står, var den smekkfull. Det var ikke mulig å skvise inn et glasskår engang. Dermed hadde jeg ikke noe annet valg enn å sette posen i bilen igjen. Det finnes selvsagt flere kontainere i område, men jeg har ikke giddet å lete etter dem.
Jeg begynte å bli lei av å kjøre rundt med posen med glass i bilen, så på veg hjem dro jeg innom stasjonen for å kvitte meg med dem. Til min store irritasjon var kontaineren like full som sist gang jeg var der. Som du kan se av bildet, så er det totalt umulig å skvise inn noe mer.
Noen av de jeg leser bloggene til har flyttet over bloggene sine til WordPress på egen hånd. Jeg har forsøkt å kommentere på innleggene, men de krever at jeg er pålogget på et av flere alternativ, som Facebook, WordPress, Twitter, og Google.
Det høres jo greit ut, men når jeg logger meg inn nekter WordPress å godta det. Jeg har prøvd alle, men får samme feilmeldingen. Er det flere som har hatt dette problemet?????
I går hadde jeg sett for meg at jeg skulle stå opp tidlig, rydde og vaske over leiligheten før jeg pakket inn noen gaver som bestisen skulle få. Så skulle synke langt ned i godstolen med PC’n, for å blogge litt og lese innlegg fra dere jeg følger inntil hun kom. Det var i alle fall det jeg hadde tenkt, men det ble ikke sånn.
Jeg vet ikke om jeg hadde glemt å sette på alarmen, eller om jeg rett og slett bare ikke hadde hørt den. For jeg våknet nemlig ikke før klokka nærmet seg 12 i går. Begge kattene spratt opp i sengen min, mjauet å så på meg med et anklagende blikk. Jeg skjønte jo hva det betydde, at matkoppen deres var tom for tørrfór.
Jeg spratt vel ikke akkurat ut av senga, men jeg kom meg ganske raskt opp og fikk unna det som skulle ha vært morgenstellet til kattene før jeg satte meg ned å spiste litt.
Det er så irriterende når man sover alt for lenge, og mister flere timer av dagen som jeg gjorde. Jeg ble superstresset, og begynte å fyke rundt å gjorde litt her og litt der og fikk egentlig ikke gjort halvparten av det jeg skulle.
Til slutt måtte jeg stoppe opp og trekke pusten å legge en plan, for de tingene jeg skulle ha gjort innen bestisen kom. Da gikk det med en gang bedre, og jeg fikk gjort alt jeg skulle. Jeg følte allikevel at klokka gikk fortere enn den burde, og det ble ikke tid til å sitte å kose seg med bloggen.
Bestisen og jeg har hatt en koselig kveld, hvor vi har skravlet oss hese. Hun strikker baby-tøy til tvillingene, mens jeg holder på å hekle klar en ny lue. Når den blir klar kommer det et bilde…. Så måtte vi jo også få med oss siste jubileumsprogrammet av Casino også, og denne gangen gikk huset gitt. Flatland Twittret tidligere om at han ikke gikk hjem før huset var gitt bort.
Nå har klokken passert midnatt med litt over 2 timer, og det er vel på tide å finne senga å få seg litt søvn. I morgen har jeg nemlig bestemt at jeg skal lage delfia-kaken på morgenen, sånn at jeg har resten av dagen fri til andre ting.
Ja vet du, jeg begynner nesten å lure på om jeg er usynlig. Går jeg bort over på fortauet, over et fotgjengerfelt, inne på et shoppingsenter eller andre steder hvor mange mennesker oppholder seg, så blir jeg gått på eller skumpet bort i. De går rett på meg som om jeg ikke eksisterte i det hele tatt… Kjenner at jeg begynner å bli mektig lei av å være…
I går da jeg skulle over fotgjengerfeltet i Storgaten ved Gunerius, skjedde det igjen. Jeg gikk mot Gunerius og en hel horde kom den andre veien, og på de få minuttene det tok meg å komme over feltet ble jeg gått på to ganger!! Jeg føler hele tiden at jeg må flytte meg for alle andre, og da må jeg jo lure på om jeg er usynlig….
Det å utsette ting man gruer seg til er en uting, og noe man helst ikke bør gjøre.. Problemet med å utsette tingene, er at det kan bli utsatt så lenge at man egentlig har mest lyst til å feie alt under teppe å glemme det. Ikke trenger det å være et stort og ubehagelig problem i utgangspunktet, men ved å utsette det kan det fort bli det…
Jeg har hatt en ting jeg skulle ha gjort som jeg bare har skjøvet foran meg lenge…, og som jeg bak i hode har vist at jeg før eller siden måtte ta tak i. Hver gang jeg tenkte på det fikk jeg “superdårlig samvittighet”, men så var det blitt så vanskelig at jeg tenkte… Nei, jeg gjør det i morgen i stedet, og hver dag ble i morgen ganske lenge mens samvittigheten gnagde meg i nakken……!!!!
NÅ HAR JEG GJORT NOE MED DET, og det føles så godt. Det er som en tung bør har blitt løftet fra skuldrene mine, og jeg kan endelig puste ut. Ikke var det så vanskelig når jeg først fikk gjort det heller. Nå kan jeg endelig senke skuldrene, og børste vekk den dårlige samvittigheten ;o))
Kommer jeg til å havne i samme klemma igjen? Ja helt sikkert, men forhåpentlig ikke når det gjelder den samme tingen.
Gjør du det samme, utsetter ting så lenge at det blir vanskelig, eller får du det unna med en gang?
Veldig mange går rundt med mobilen i hånden, og nesen ned i skjermen. De er så opptatt av hva som skjer på skjermen at de ikke ser hvor de går. Noen ganger går det helt galt å de krasjer inn i andre mennesker, eller så går de rett ut i gaten og av en eller annen uforklarelig grunn klarer å unngå å bli påkjørt!!
Sistnevnte skjedde meg her om dagen, vel det var ikke jeg som gikk å var uoppmerksom, nei det var jeg som satt bak rattet. Jeg kom kjørende og ser ei dame gå på fortauet med mobilen i hånden, hun textet å så ikke hvor hun gikk. Plutselig skjente hun rett ut i veien foran bilen min. Hadde det ikke vært for at fartsgrensen bare var 30 kmt, ville jeg ikke ha klart å stoppe. Nå klarte jeg det, men bare så vidt…. Bilen sto å gynget foran bena på damen.
Hva gjorde damen, hun stirret surt på meg som om det var min skyld at hun bare vandret rett ut i gaten foran bilen min. Å, bare for å ha sagt det, vi var langt i fra noe fotgjengerfelt!!! Etter at hun hadde gitt meg “the evil eye” gikk hun bare videre, og textet som en virvelvind….
Fant dette bildet på nettet, og tenkte først så smart kanskje vi burde ha delt opp fortauene på denne måten. Det ville nok ikke fungert, for folk ville ikke ha sett hvor de gikk uansett!!
Jeg skal ikke sitte på min høye hest her, for jeg går også rundt på gaten å texter jeg også. Når det er sagt så har jeg enda til gode å gå på noen eller vimse ut i gaten!!
Jeg er som mange andre glad i å ta bilder, og legge de ut på sosiale medier. For det meste er det Instagram jeg bruker, hvor jeg kan dele mine bilder samtidig som jeg kan følge andre med samme interesser som meg. Dette er noe som gir meg stor glede, både det at andre liker mine bilder og alle de flotte bildene til de jeg følger legger ut.
For en stund siden begynte menn, tror jeg da, som ser ut til å være amerikanske med noe merkelige navn, å følge meg. Til og begynne med begynte jeg å følge dem også, men oppdaget veldig raskt at de ikke var ute etter å “bare” like bildene mine. Nei, disse karene var kun ute etter å begynne å chatte med meg på Instagram.
Jeg var ikke interessert i sitte å chatte med folk på andre siden av jordkloden på Insta, og forklarte høflig at jeg kun brukte dette til å dele bilder. Noen var OK med det, og jeg hørte ikke noe mer fra dem. Så var det de andre da… De ville ikke høre, og de ble etter hvert så innpåslitne at jeg måtte blokkere dem for å bli kvitt dem.
De siste månedene har det bare blitt verre og verre… Nå er det ca 5 – 6 om dagen som begynner å følge meg, og som rett etter begynner å sende meg meldinger som. Hello beautiful med et hjerte, Thank you for allowing me to follow you, I just fell in love With you osv. Jeg har sjekket ut Instagram-kontoen til alle sammen, og det er bare noen få bilder som er lagt ut for maks en måned tilbake. Det er alltid noen bilder av et ungt barn sammen med dem. Om disse mennene er hva de sier de er eller om det er noe lureri bak vet jeg ikke…
Bare i dag har jeg blokkert 7 stykker, og helt ærlig så begynner jeg å bli ganske lei. Jeg har en åpen profil på Instagram, noe jeg har lyst til å fortsette med også. Jeg var inne på tanken å endre profilbilde mitt til et med bare tekst, hvor jeg skulle skrive at dersom akkurat “DU” velger å følge meg bare for å chatte…, glem det!!
Litt nysgjerrig på hvorfor jeg får så mye av dem, og det er ikke for at jeg er så VAKKER, men kanskje det er de hæsjtagene jeg bruker som de hekter seg på??
Er du på Instagram? Er du også plaget av at ukjente menn/personer som vil chatte på Instagram?
Det er ikke ofte jeg blir satt ut, men i går ettermiddag ble jeg faktisk det. Jeg kom kjørende, og skulle parkere bilen før jeg skulle til Tatto Tom Studio. Plutselig kjører en eldre mann rett ut fra en en plass, sånn at jeg måtte bråstoppe. Ja, han kom nok fra høyre men i dette tilfellet hadde han faktisk vikeplikt for meg.
Han ble så forbannet, og jeg kunne se hvordan han kjefet igjennom den opprullede vindusruten. Så plutselig skøt midterste fingeren i været og han stirret olmt på meg. At folk kan bli forbannet på meg er helt greit, jeg gjør sikkert masse ting som irriterer andre og noen ganger gjør jeg rare ting også, MEN det som ikke er OK er når noen viser meg fingeren. Jeg var stresset og irritert pga av kø på vegen, så han fikk min noe runde midterste finger tilbake. Det var tydeligvis greit at han viste meg fingeren, men han taklet dårlig at han fikk den tilbake.
Jeg gadd ikke å bruke mer tid på den hissige mannen, og svingte rundt han å kjørte videre inn i parkeringshuset. Hvor lenge han ble sittende der å bruke seg, vet jeg ikke men han hadde i allefall ikke kjørt videre i det jeg forsvant inn i parkeringshuset lengre bort i veien…
Vanligvis pleier jeg å få faktura i nettbanken fra Hafslund i god tid innen jeg får lønning, og på den måten blir den betalt midt i måneden hver måned. I mai kom den så sent at jeg faktisk helt glemte å betale den, men oppdaget det før det gikk ut noen purring. Denne måneden har det ikke kommet noen faktura i det hele tatt, og jeg liker ikke at den uteblir uten at jeg vet hvorfor.
Derfor ringte jeg like godt til Hafslund på formiddagen i går, for å sjekke opp hva som hadde skjedd. Årsaken var at det var blitt feil med faktureringen, slik at alt som skulle være med ikke hadde kommet med. Derfor kommer jeg, og sikkert mange med meg, til å få en større regning i juli måned.
