Ja vet du, jeg begynner nesten å lure på om jeg er usynlig. Går jeg bort over på fortauet, over et fotgjengerfelt, inne på et shoppingsenter eller andre steder hvor mange mennesker oppholder seg, så blir jeg gått på eller skumpet bort i. De går rett på meg som om jeg ikke eksisterte i det hele tatt… Kjenner at jeg begynner å bli mektig lei av å være…
I går da jeg skulle over fotgjengerfeltet i Storgaten ved Gunerius, skjedde det igjen. Jeg gikk mot Gunerius og en hel horde kom den andre veien, og på de få minuttene det tok meg å komme over feltet ble jeg gått på to ganger!! Jeg føler hele tiden at jeg må flytte meg for alle andre, og da må jeg jo lure på om jeg er usynlig….
Opplevd det samme? Blir du gått på som om du ikke eksisterte?
#usynlig #irriterende #mennesker #hensyn #blogg
Har å opplevd det, men ikke så mye. Er ikke så ofte I storby… Mest I Oslo jeg har opplevd det. Tror det bare er fordi de andre er for lat eller Ikke orker å gå til sides. Alle bare tenker at de andre kan flytte seg.
Ja, jeg opplever det jo midt i byen. Noen ganger er det meg som må VIKE …alltid… Og andre dager er jeg mer PÅGÅENDE, og har bestemt meg for IKKE å vike..da SER JEG folk rett i øynene, litt sterk i blikket…og går på.. Fordi jeg ser at DE ville aldri veket om jeg ikke satte øya i dem
Spesielt hvis det er 3 stykker som liksom MÅ gå ved siden av hverandre…da blir jeg litt hissig 
Uff så ekkel følelse da….hihih Ikke noe hyggelig å føle seg usynlig…Men du er nok ikke det…men kanskje du går litt mer avslappet i forhold til alle de andre…som haster avgårde…..:-) Du får finne en formel for å bli synlig igjen…Ha en god dag!
Folk eier jo bare ikke respekt for andre. Greit nok at man noen ganger kan dulte borti, men når folk bokstavelig talt bare går rett på meg, da blir jeg litt irritert altså. Si i det minste “beklager” etterpå.
Selv om jeg bor i en nokså stor by har jeg ikke opplevd dette nei. Jeg kan gå i mine egne tanker ja, og bare koble helt ut istedet for å la meg rive med av bymasets stress og jag.
Ønsker deg en kjempefin tirsdag
Purr, purr, fra Toril og kattene
Anonym: Du har nok sikkert rett i det du sier, men blir jo så frustert innimellom ;o))
frodith: Aha, blikket ja…!! Kanskje det er sånn jeg skal gjøre, stirre dem inni øynene med et bestemt blikk. Skal jammen prøve den løsninger ;o))
Toini: Fikk nettopp et fint tips fra Frodith, stirre de møtende i øynene med et fast blikk å ikke vike. Skal i alle fall prøve det, og kanskje det fungerer ;o))
Elevele: Vet du, jeg kan ikke huske når noen sa beklager eller unnskyld når det har gått på meg, eller dyttet bort i meg. Frodith tipset meg om å stirre de møtende i øynene med fast blikk, og kanskje sett opp farten… Skal prøve, kanskje det fungerer ;o))
He he- ja, sikt deg inn, så flytter de seg nok
Det er jo liksom det minste man kan gjøre, når man går på folk- hjelpes til folk altså
Toril sin hverdag med musikken: Kanskje folk tar mer hensyn på din kant av landet. Her i byen har jeg inntrykk av at det er MEG FØRST kulturen som styrer, så kanskje kan andre komme etter. Ha en superfin tirsdag Toril ;o))
Elevele: Jepp, nå skal jeg hente fram det bestemte blikket når jeg skal hjem om et par timer, så får vi se om de “viker fra meg” hihi!
Frodith har helt rett. Jeg bruker det jeg også. Har moret meg med å “slå av og på” og det er påfallende hvor stor forskjellen er.
Lykke til! :)))
Lykke til
Jeg heier på deg!
Ei_heks: Tusen takk ;o)) Et bra tips, som skal testes ut… Her blir det å stirre meg fra jobben og ned til garasjen, hihi!!
Elevele: Tusen takk ;o))
tror eg hadde brølt ut eg hi hi ,men nei her ute på bygda har vi ikke slike problemer
fruensvilje.blogg .no: Det kan du være glad for… Oslo kan være en stressende by å gå rundt i, i sær når man føler at man er “kjærringa mot strømmen” hele tiden, hihi!!
Nei, det har jeg ikke opplevd, men er nok et større problem i Oslo med mange mennesker som stresser avgårde. De går i sine egne tanker eller i flokk, og ser ikke mennesker som kommer dem imot.
Uff da..noen tror de eier gata ja..har opplevd det , men skjer ikke så ofte her i lille Mjøndalen..hehe.. :)) Fin kveld til deg <3
Veldig godt tips fra frodith. Jeg opplever det fra tid til annen, kanskje ikke aller mest ute, men observer i butikker og sentre f.eks. Jeg tror det har med alder å gjøre , man blir mer usynlig for så mange jo eldre man blir. Den følelsen har jeg. Det gjelder de jeg ikke kjenner da… Og av og til hender det jeg blir litt sint, det bare må man….
Jeg bor nær en videregående skole, og møter jeg en flokk ungdommer på vei heim fra skolen skjer dette ofte, kanskje ikke så rart siden øynene deres er låst fast til mobilen?
Ikke så lett å lure seg forbi dem heller, de bruker hele fortauet……
Synne: Ikke lett å stirre dem fast i øynene, når øynene er limt fast til mobilen. Akkurat at de bruker hele fortauet gjør heller ikke saken lettere. Kanskje man bare skal gå rett på, for å se hvilken reaksjon som kommer.