Nå ja, det er vel ikke uka som er trøtt men jeg som er det…. Hver eneste kveld tenker jeg at jeg skal ta fram nettbrettet eller PC’n og blogge litt, og lese bloggvennenes innlegg. Noe som ikke skjer!! Hver kveld blir jeg bare så vanvittig trøtt og uopplagt etter middagen, at det er til og med slitsomt å bare sitte rett opp og ned å se på TV.
I går var jeg også hos fysioterapeuten for første gang på noen uker, og det hun drev med da gjorde meg helt slått ut. Hun konsentrerte seg om muskelfestene oppe i hode mitt, og det resulterer at jeg kan føle meg litt svimmel og ør i hode etterpå. Det skjedde også i går, så når jeg var innom Rema etter behandlingen følte jeg nesten som om jeg hadde tatt et glass vin for mye.
Akkurat nå føler jeg meg ganske våken og opplagt, men hvordan det blir når jeg kommer hjem fra jobb og har spist middagen blir spennende å se. Man kan jo alltid håpe at formen holder seg oppe frem til det er på tide å ta kvelden.
Om været utenfor har noen påvirkning, er ikke godt å si. Det er høy luftfuktighet, klamt og varmt, noe som gjør at man føler at alt man har på seg klistrer seg til kroppen. Skal jeg være ærlig så hadde det vært greit at det kom et ordentlig tordenvær, som ofte gjør at trykket letter å luften blir lettere.
Aaaaa, det var godt…..!! Jeg måtte bare sutre og beklage meg litt, og det var godt å få det ut :o))
At jeg blir minnet på de grufulle hendelsene hver dag, som skjedde for 5 år siden på denne dagen. Fra mitt kontorvindu ser jeg rett bort på høyblokka, hvis jeg sitter å kikker ut. Å det blir jo til at jeg gjør det litt innimellom.
I dag er det ekstra deprimerende å tenke på, siden det 5 år siden. Tiden har gått fort for noen av oss, men ikke alle har vært så heldig. De klarer kanskje ikke å komme videre….
For de fleste har ikke tiden stått stille, og vi er i stand til å se lyst på livet igjen å ha et normalt liv. Allikevel så blir jeg deprimert og trist inni meg i dag, selv om jeg ikke vil det.
Verst blir det når jeg skal gå hjem, for det var en fredag for 5 år siden også. Jeg kommer til å gå fra jobb på samme tidspunkt i dag som den gangen, og starter ferien min som den gang…..
Jeg hadde håpet at skuldrene og armene mine skulle være på bedringens vei nå, men dessverre så er ikke det tilfelle. Derfor er jeg nødt til å kontakte legen igjen i morgen, for å få en ny time. Håper at han har en på morningen og slipper å gå å vente halve dagen. Det er så irriterende og frustrerende at det skal ta så lang tid… Det passer jo aldri å bli syk, men nå !å jeg prioritere å bli kvitt betennelsen så jeg slipper å slite med den hele sommeren.
Smertene i skuldrene og armene gjør meg sliten å slapp, og jeg orker ikke å gjøre nesten noen ting. Det er jo ikke at noe særlig i veien med bena mine, så jeg kunne jo ha gått meg en tur hvis jeg ikke hadde vært så sliten. Varmen gjør kanskje litt den også, men ikke så mye vil jeg tro.
Som jeg fortalte tidligere i dag så laget jeg meg en lapskaus, som nok var litt suppe tror jeg… Uansett hva det nå var så smakte den veldig godt, og jeg laget såpass mye at jeg har til et par dager til. Den holder i kjøleskapet en stund i tilfelle jeg ikke har lyst på det i morgen. Jeg skal prøve å lage litt mer mat fra grunnen av heretter, ikke bare lett ferdigmat som er ferdig på en to tre. Pleide å være flinkere til det før.
Felix fikk igjen matmor i dag, og det har blitt meg fortalt at han var veldig fornøyd med det. En ting er at noen kommer å gir han mat en gang om dagen, men så er han jo alene resten. Derfor var det godt at mamsen kom hjem igjen 😻
I går kveld satt jeg å ante fred og ingen fare, og skulle svare på noen kommentarer å legge inn et siste innlegg. Plutselig ble alt bare svart, og strømmen ble borte. Ikke bare hos meg, men i hele gata.
Vi har en transformator nede i gaten, og det ble voldsomt med aktivitet der. Det gikk vel i overkant av en time før det ordnet seg…. I mellomtiden fløy jeg rundt med lommelykt for å ordne meg til natten.
Dette kalde været vi har gjør at kroppen min ikke fungerer helt som den skal… Den er stiv og støl hver eneste dag, og det er slitsomt. Når jeg kommer hjem om ettermiddagene er jeg så sliten at jeg for det meste bare sitter å halvsover fram til jeg skal legge meg….
At vi er lite med folk på jobben og masse å gjøre påvirker også formen en god del.
I dag har leddene mine vært ekstra såre og vonde, og etter jeg hadde spist litt slang jeg meg på senga for å slappe av litt. Sovna momentant og kom til megselv for litt siden. Pusene lå tett inntil meg da jeg våknet å hadde ikke mye lyst til å stå opp.
Jeg må ha sovet hardt for telefonen min hadde ringt 3 ganger uten at jeg hadde hørt noen ting.
Problemet nå er at jeg er lys våken, når jeg burde ha ligget langt under dyna og sovet skjønnhetssøvnen min…. Forhåpentlig vil øyelokkkene bli tunge igjen ganske snart…
Til alle med lakenskrekk, ha en fin natt og til resten god natt!!!!
Helt plutselig når jeg satt i bilen hjem var det som om noen dro ned rullgardina, og et voldsomt tungsinn bare kom over meg… Det føltes som all glede bare forsvant ut av kroppen, og jeg følte meg så innmari trist og lei meg. Om det var mailen fra sjefa om at vi alle sammen skulle kalles inn til samtaler den 19.11. for å snakke om innplasseringen vet jeg ikke. Noe var det i allefall, og det føltes ikke godt i det hele tatt….
Skal ikke se bort fra det har med nedbemanningen å gjøre, og mailen som kom plutselig fikk meg til å tenke at jeg kanskje ikke skulle være blandt de som skal være med videre…. En slags panikkfølelse som ikke helt ville slippe taket. Dagen med stor D da alt skal være på plass er en uke unna, og realitetene om hva som er i ferd med å skje begynner å feste seg. Har egentlig ikke tenkt så mye på det siden vi fikk vite om det, men nå som det nærmer seg er det vel ikke til å unngå…
Når jeg kom hjem ventet to sprudlende glade pusekatter på meg, og da forsvant alle de tunge tankene med en gang… For en fantastisk god medisin de er, disse pelsdottene mine :o))
Da jeg sto opp i dag følte jeg meg i fin form, men mens jeg sto på t-banen til jobb begynte jeg å bli svimmel og uvel. I tillegg hadde jeg tatt på en dum jakke av den sorten som ikke puster. Noe som resulterte at jeg ble veldig varm, og det gjorde ikke saken noe bedre. Jeg var helt sikker på at jeg kom til å besvime, og måtte hoppe av en stasjon tidligere.
Nå har det gått noen timer, og det har blitt litt bedre… men ikke helt bra. Kjenner at jeg er litt svimmel enda. Det er lenge siden jeg har vært sånn, men det var som regel i forkant av mensen som var årsaken til at det skjedde. Nå er det rundt de tider, så da mistenker jeg at dette er en årsaken… Æsj, hvorfor kan det bare ikke stoppe opp…, har likesom ikke bruk for den lenger.
Arbeidslysten forsvant med formen, og jeg må prøve å lokke den frem igjen… har masse å gjøre innen jeg kan gå hjem i ettermiddag.
En venninne ringte meg i kveld som jeg ikke har snakket med på aldrig så lenge. Vi jobber i samme firma, og jeg var ikke klar over at hun hadde blitt sagt opp med sluttpakke. Det var veldig trist og deprimerende å høre at hun måtte gå. Det er mye av det om dagen, ikke bare hos oss. Min avdeling har blitt spart så langt, men hvor lenge det varer er ikke godt å si.
I dag gadd jeg ikke å lage meg middag, kjøpte en Grandis… kryddret den med masse spennende ting, og ekstra ost på toppen så ble den ganske god. Grandis er i grunnen ganske kjedelig, men den kommer seg med litt extra tilbehør.
Nå kjenner jeg at det er på tide å krabbe under dyna, klarer nesten ikke å holde øynene åpne lenger. Lovet megselv at jeg skulle legge meg tidlig for en gang skyld i kveld, men som vanlig har det ikke blitt sånn. Det er jammen godt at det er fredag i morgen. God Natt!!!
Missunner ikke veninna mi akkurat i disse dager. Hun skal selge huset sitt, og har fått problemer med den ene leietageren sin. I forbindelse med visning forsøkte utleiemegleren å få tak i vedkommende uten å lykkes. Personen bor ikke i leiligheten, men har fortsatt ting der. Vil ikke si så veldig mye om det, men det har oppstått problemer…. Veninnen min syntes ikke noe om det som har skjedd, og er ganske oppgitt. Konflikter er aldrig morsomme, selv om du har ditt på det tørre så blir det så innmari mye dritt rundt det. Ting som kunne vært unngått hvis folk bare hadde prata sammen om saker og ting.
Regner med at det ordner seg uten altfor mye bråk og styr, men man vet jo aldrig……….
Jeg trodde ikke det var mulig å bli så sliten, men tydeligvis er det mulig. Har nemlig vært flink å gjort reint i leiligheten…. det var en stund siden sist, så det var jammen på tide. Nå kan bare kattene flytte inn, noe som ikke er så langt unna. Kjenner på armen min at jeg nok ikke skulle ha tatt så hardt i, for det er en betennelse som herjer rundt skulderbladene og nedover armene mine. De tåler ikke så mye om dagen, det har jeg kjent når jeg har stresset med å bli ferdig til ferien. Når betennelsen kommer, noe den gjør med gjevne mellomrom tærer den på kreftene. Jeg orker ikke å gjøre de samme tingene som jeg vanligvis pleier, og hvis jeg tvinger meg til å gjøre det alikevel blir jeg helt utslitt…. sånn som jeg er akkurat nå. Derfor er det veldig godt å vite at jeg ikke skal tilbake på jobben før om 4 uker, god tid til å slappe av å vile meg opp.
