I går var det 17 år siden den snille og gode pappan min døde, etter å ha slitt med helseproblemer en stund. Han var 76 år det året han døde, og i år ville han ha vært 93 år. Noen ganger tenker jeg, er det virkelig så lenge siden han døde. For det virker ikke sånn.

 Jeg vet mange ikke gjør det, men for meg har det blitt en tradisjon å tenne lys på gravlund også på dødsdagen. Det regnet bra da jeg dro ned på Alfaset gravlund, men når jeg først kom dit var det opphold mens jeg tok ut de utbrente lysene og tente nye. Det var var blitt skumring så lyset fra lyktene syntes veldig godt. Jeg satt litt i bilen å så på graven og tenkte litt på ham, og på mamma innen jeg dro videre.

Shopping

Derfor bør du gi bort en opplevelse til jul

Jeg tenker på begge foreldrene mine hver dag, men ikke med sorg i hjerte lenger. Nei, nå tenker jeg mer på alle de fine stundene vi hadde sammen, og alt vi gjorde sammen. Det var bare oss tre, og vi hadde et veldig nært og varmt forhold som jeg satte stor pris på. Akkurat det å kunne prate med dem og fortelle om ting som skjer, det savner jeg veldig. Også diskutere ting jeg hadde lyst til å gjøre, for å høre deres tanker og meninger om saken.

Som jeg har nevnt før, så er jeg adoptert og kom til mamma og pappa da jeg var bare 6 uker gammel. Jeg kunne vel ikke ha vært mer heldig, når akkurat de valgte meg. For både mamma og pappa var varme og omtenksomme mennesker, som ikke viste hva godt de kunne gjøre for den lille, runde og blide datteren sin. For også som barn var jeg rund, og jeg var som nå stort sett bare blid og fornøyd.

På bakerste rad, nummer 5 både fra høyre og venstre står pappan min. I flg Digitalarkivet så skal dette være 4 klassebildet. Pappa ble født i 1924 på Hedmarken, om det var på Stange eller et annet sted i nærheten er jeg ikke så sikker på. Han var en av de yngste i en søskenflokk på 9, hvor av 7 vokste opp og stiftet egen familie.

Jeg lurer hva disse unge håpefulle tenkte der de sitter å smiler til fotografen. De tenkte nok kanskje ikke så mye på hva de skulle gjøre som voksne når de bare gikk i 4 klasse, men for mange av dem ville nok livet fortsatt være i nærområdet hvor de var født. Jeg vet i alle fall sånn någenlunde hva pappa tenkte på… Han hatet skolen, og han gledet seg til at skoledagen var over. Akkurat det har han selv fortalt ;o)) Når han kom hjem, slang han skolevesken i en krok og ropte til farmor “her igjen”. Skolevesken lå i kroken til han skulle på skolen neste dag, eller over helgen, hehe!

#pappa #dødsdag #minner #årsdag #gravlund #lys #livet #skole #barn #adoptere #foreldre #kjærlighet #blogg

Når man har levd en stund og har kommet litt i overkant av midt i livet, så begynner jo de tingene man så på tv som barn også å bli gamle. Tenkte at det kunne være litt gøy å lage et innlegg om de tingene jeg likte å se på tv, den gangen jeg var ung og uskyldig, hihi!!

Listen er ikke satt opp i henhold til det året de ble sendt, litt mer hulter til bulter.

1. Daktari
Dette var serie hvor handlingen foregikk i Afrika. Helt ærlig så husker jeg ikke så veldig mye av handlingen lenger, og personene som var med i serien. Jeg husker derimot løven Clarence, som var skjeløyd og bare helt vakker.

Shopping

Derfor bør du gi bort en opplevelse til jul

2. Flipper
Dette var en serie som var utrolig populær her på 60-tallet, og jeg husker at hele familien satt klistret til tv-skjermen når Flipper kom. Flipper var hovedpersonen, eller delfinen da, som alltid var helten og reddet menneskene han bodde hos. Noen ganger trengte Flipper også å reddes, og som barn husker jeg at det var veldig spennende. Skuespillerne kom også på besøk i Oslo en gang.

3. Gunsmoke (Kruttrøyk)
Dette var jo egentlig en voksenserie, og jeg husker at jeg fikk lov å se på den sammen med foreldrene mine. Jeg var vel ikke så veldig liten da, men fortsatt et barn og syntes nok at enkelte episoder kunne være litt skumle. Etter dagens serier var vel Kruttrøyk, som den het på norsk, bare barnematen.

4. Beppe’s Julmorgon
Svensk TV 1 hadde julemorgen i romjulen lenge før NRK begynte med det, og en av de beste var Beppe Wolgers og dokkene hans. Beppe var en sånn god bamse av en mann, og det var noe lunt og godt over programmene hans. Nå var jeg nok ikke så opptatt av dokkene, men han viste mange tegnefilmer som ikke ble vist på NRK. En av de tegnefilmene jeg ble helt betatt av var Scooby Doo, som jeg faktisk den dag i dag bare elsker å se på.

5. Black Beauty (Silkesvarten)
Serier hvor dyr spiller hovedrollen er alltid populært, og Black Beauty var veldig populær. Dette var en spennende serie om den blanke og vakre svarte hesten Black Beauty, som på norsk het Silkesvarten. Selv om jeg ikke var noen hestejente, så syntes jeg den var spennende og fikk med meg alle episodene som ble sendt.

6. Bjørnen Colargol
Jeg tror de fleste kunne sangen som hørte til serien… Jeg er bjørnen Colargol, som kan synge i dur og moll osv. Husker ikke resten akkurat nå. Til tross for at jeg hadde blitt ganske stor da serien ble sendt, så syntes jeg den var morsom å måtte se den.

7. Follyfoot
Når denne serien gikk hadde jeg blitt litt eldre, og hormonene lå utenpå huden, hhi… Hadde skikkelig tv-crush for Steve, han kjekke mørkhårede karen nederst til høyre. Serien handlet om gården Follyfoot og de som jobbet der. Hvis jeg ikke husker helt feil, så tok de inn hester som var blitt vanskjøtte osv. Jeg var så hekta på serien, og det ene året ønsket jeg meg så fælt boka som fra serien. Da julaften kom fikk jeg den, og jeg bladde i den hele kvelden med stjerner i øynene.

For de som har sett en del James Bond filmer, vil nok kjenne igjen mannen øverst til venstre. For det er han som i veldig mange filmer spilte Q, som var en sorts Mr. Gadget.

8. Pippi Langstrømpe
Denne har vel alle et forhold til tenker jeg. Pippi var jo så kul, og gjorde alle de tingene man som barn hadde lyst til å gjøre. Selv om vi som barn på den tiden faktisk fikk lov til å klatre i trær og klatrestativ uten sikkeranordninger, og fikk lov til å leke leker hvor vi kom inn på kvelden å så ut som vi var banket opp, så fikk vi ikke lov til alle de gale tingene Pippi gjorde. Kanskje like greit også.

9. Skippy the bush kangaroo
Australske serier var det mange av den gangen jeg vokstre opp, og av de mest populære var vel Skippy. Skippy var jo en kenguru, en smart en som kunne og klarte mange vanskelige oppgaver. Hun dukket alltid opp å reddet menneskene sine. Om det var skurker eller farlige dyr, som det er mange av i bushen i Australia, klarte hun det alltid.

10. Vi på Saltkråkan
Jeg kommer ikke utenom denne, en serie som jeg fortsatt koser meg med når den sendes. Det er jo den ultimate sommerserien fra barndommen. Dette er jo sånn man ønsket at sommerferiene skulle være, med nesten bare soldager, sjøen rett utenfor hvor man kunne bade når man ville, masse natur og frihet. Som barn var jeg jo som Tjorven, samme hårklipp, samme type klær og god og rund, hihi!!

Hva var dine favorittserier da du var barn?

#tvserier #tvprogram #barndommen #minner #gleder #begeistring #barn #sensommer #august #mandag #blogg

Nå på formiddagen satt jeg å leste igjennom innleggene til de bloggene jeg følger fra i går, og kom over Toini sitt innlegg hvor hun blant annet skriver om vannliljer. Du kan lese innlegget og nyte de flotte bildene hennes HER.

Tankene min gled da tilbake til barndommen min, og sommerferiene jeg hadde den gangen. Et minne som plutselig kom, var når jeg en sommer var med en barndomsvenninne og familien hennes ut på hytta deres. Jeg er litt usikker, men jeg mener at den lå ute i Tomter. Like ved hytta var det en vakker innsjø, hvor vi badet og rodde ut med båten. Hvor gammel jeg var vet jeg ikke, men jeg var nå i alle fall såpass stor at jeg kunne svømme veldig godt allerede.

Historien fortsetter under bilde, som jeg selv har tatt :o))

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

En av dagene var vi ute med båten, venninnen, broren hennes, deres utrolig kjekke fetter, og jeg. Vi rodde langs hele vannet og koste oss i det fine været. Guttene var eldre enn oss, og de hoppet fra båten og svømte rundt og jeg ville jo ikke være noe dårligere jeg heller. Til store protester fra venninnen bestemte jeg meg for å svømme tilbake til brygga. Akkurat det var nok for å vise meg litt for den kjekke fetteren, hihi.

Da alle kom tilbake til brygga husker jeg at jeg fikk en vannlilje av den kjekke fetteren. Ikke bare blomsten, men han hadde dukket ned å brukket den av nesten nede ved bunnen. Jeg husker at hjertet dunket ekstra hardt, og jeg rødmet fra halsen og helt opp i pannen. Det var nok den aller første korte sommerforelskelsen det 💖

#barndomsminne #hyttetur #robåt #svømme #bade #forelskelse #sommerforelskelse #vannliljer #minner #glede #sommer #juli #søndag #blogg

Da jeg hadde bursdag for et par dager siden, tikket gratulasjonene inn på Facebook i alle former.

En venninne fra barne- og ungdomstiden hadde gravd i fotoalbummet sitt fra 1970-tallet å funnet et bilde av meg. Det er tatt hjemme hos henne, i anledning hennes egen bursdag i mars. Akkurat hvilket år dette var er jeg ikke sikker på, men med tanke på hårfarge og klærne så tipper jeg at det er før jeg fylte 18 år. For like før 18-årsdagen min farget jeg håret mitt svart for første gangen, og på dette bilde har jeg forsatt min egen hårfarge, som var brun da.

Jeg lo godt for meg selv da jeg så fargene på klærne mine, for de var så typisk 70-tallet. Oransje polo under en burgunderaktig genser. På toppen av det en noe ubestemmelig blåfarge på sjalet (som jeg faktisk har heklet selv) Tror ikke at jeg noen gang har kastet det, så det ligger sikkert på loftet. Tror jeg må opp der å rydde en dag, for det er flere ting jeg misstenker kan ligge gjemt der oppe som jeg vet jeg ikke har kastet.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Uansett så var det artig at hun la ved bilde :o))

#gamleminner #minner #70tallet #klær #farger #upassende #gøy #meg #megselv #blogg

Når man blar igjennom gamle fotoalbum finner man mange gamle skatter, som man hadde glemt var der. Noen av dem lokker fram minner, både gode og vonde, og det kan mange ganger være vanskelig å kjenne på dem igjen.

Går man veldig langt tilbake, så er menneskene på bildene ofte veldig alvorlige og det er noe høytidelig over dem. Nå er ikke bildene jeg har lagt ved her så gamle, med det er noe alvorlig over dem allikevel.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Her sitter jeg på kjøkkenbenken hos mormor, og jeg er veldig alvorlig… Det er ikke lik meg i det hele tatt, for jeg pleier stort sett å smile eller le på de fleste bilder. Kanskje det har noe med hvor jeg er som er årsaken!!!!

Her har vi fått fint besøk fra Minnesota, USA, og det var ikke noe som skjedde hver dag nei. Fra venstre: Mormor, pappa, mormors kusine Anna fra USA, og så jeg foran da.

Jeg har aldri lagt merke til blikket til mormor før nå, hvor jeg scannet bildet og så nøyere på det. Det kan jo sies nå, for ingen av de “voksne” på bildet lever lenger, at mormor ikke var så begeistret for meg. Jeg var nemlig ikke mamma og pappa sin “ekte” datter, bare adoptert. Hun var ingen kjærlig mormor og jeg merket det fra jeg var et lite barn. Det var vel derfor jeg aldri hadde lyst til å dra på besøk dit!  Husker jeg var missunnelig på vennene som hadde en bestemor, som tok dem på fanget, og/eller satt å leste for dem, eller gjorde noe annet spennende.

#alvorlig #høytidelig #familie #mangel #familiebesøk #amerikabesøk #uønsket #adoptert #ekte #mormor #pappa #

Jeg er nok ikke født med ski på bena, men jeg har da gått en del rundt om i Østmarka da jeg var barn. Rotet igjennom noen gamle fotoalbum på jakt etter et bestemt bilde, men fant ikke det. Fant mye annet gøy, som jeg kanskje kommer til å dele litt senere i dag :o))

Det finnes ikke så mange bilder av meg, der jeg ikke akkurat elegangt glir avgårde på mine gode gamle treski. Noen er det da. På dette er jeg med i Borettslagets årlige skirenn, men jeg kom nok ikke først over mål nei, hihihi! Jeg kom da i mål, etter noen knall og fall, og hvis jeg ikke husker helt feil med revnet buksebak. Akkurat det syntes heldigvis ikke på dette bildet, hihihi!!

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Kvaliteten på bildet fra den gangen er jo ikke noe å skryte av, men det skal man kanskje være litt glad for, knis! Uansett så var det gøy å komme over dette igjen.

#ski #skirenn #utpåski #borettslag #arrangement #megselv #skiogstaver #utpåturaldrisur #gammelt #barneskirenn #barndomsminner #blogg

Tidligere i dag rotet jeg i noen gamle fotoalbum, for å finne bilder av pappan min. Jeg fant jo ikke så mange av han, men av meg selv var det jo noen flere da. Tenkte jeg skulle dele et par stykker som jeg fant som var fra 1988/89, og man kan jo trygt si at man har forandret seg fra den gangen. Da brukte jeg ikke briller, hadde mørkt hår (ikke naturlig) og så var det litt mindre av meg!

Dette bildet ble tatt utenfor Top Shop i Oxford Street, London (1989)

Dette ble tatt hjemme i heimen 1988.

Jeg syntes det er gøy å hente fram de gamle fotoalbumene å bla igjennom dem. Bildene som er satt inn der, er helt naturlige uten noen filter eller fix. Alle sammen er tatt med kamera som hadde film, og ikke en minnebrikke. Det var den gangen man leverte inn bildene, og gikk rundt å var spent på hvordan resultatet ble. Ikke alltid at det ble som man håpet, men det var også litt av sjarmen.

En annen ting med å sitte å se på gamle bilder, er jo å se hvordan man selv, familie og venner har forandret seg. Også hvordan områder rundt der man bor har blitt offer for nye byggeprosjekter, som både passer inn og ikke i det hele tatt. For forandringer har det definitivt vært!!

#tilbakeblitt #80tallet #london #oxfordstreet #topshop #hjemme #minner #fotoalbum​ #forandringer #blogg

På formiddagen i dag var jeg nede på Alfaset gravlund for å tenne lys for den snille gode pappan min, som døde for 16 år siden i dag. Jeg syntes ikke at det er så lenge siden når jeg snakker om han og tenker på ham, men så har det altså gått 16 år.  Da jeg var nede på gravlunden på Allehelgenssøndagen oppdaget jeg at de to lyktene jeg hadde der, ikke fungerte som de skulle. Lokkene på toppen blåser hele tiden av, og da blir glassene fulle av vann når det regner eller snør.

Derfor stakk jeg innom Nille på Tveita for å kjøpe et par gravlys, som jeg kunne sette der nede i stedet. Så sant de ikke blåser ut, så kommer de til å brenne en god stund utover kvelden og natten :o))

Shopping

Derfor bør du gi bort en opplevelse til jul

Pappa var ikke så glad i å bli tatt bilde av, så jeg har ikke så mange av ham fra hans siste år. Jeg fant dette fine bildet av ham og mamma som jeg tok av dem på deres 40 års bryllupsdag Nyttårsaften i 1988. De er sårt savnet begge to!

#årsdag #mamma #pappa #død #savn #minne #alfaset #gravlund #tennelys #blogg

Siden så mange andre har lagt ut ungdomsbilder av seg, så ble jeg også fristet til slutt til å gjøre det samme. Fant et av meg og min kjære Opel Ascona J, årsmodell 1981. Jeg fikk bilen til påsken 1981, men jeg tror at dette bilde er tatt i pinsen i 1982 på Brekko Camping like ved Gol. Da var jeg 21 år, og ble 22 år til jul.

Jeg var så stolt at den bilen, for jeg kjøpte den helt ny etter å ha spart penger siden jeg begynte å jobbe 4 år før. Vanligvis ville jeg ikke ha lagt ut bilde av bilen min med bilnummeret synlig, men siden bilen er skrotet for flere år siden syntes jeg ikke at det var så farlig. Asconan var ikke min første bil, neida, jeg hadde først en gammel boble i ca 1 år.

Shopping

Derfor bør du gi bort en opplevelse til jul

Det var viktig for meg å ha bil i ungdomstiden, som nå, og jeg husker at det var ingenting mer jeg ønsket meg enn å ta førerkort og kjøpe bil når jeg fylte 18 år. Jeg gledet meg til den dagen skulle komme da jeg kunne begynne med kjøretimer, for jeg hadde allerede lært meg å kjøre bil i forveien. Nå er det sånn at jeg ikke var noe flink på skolen, siden jeg var/er ordblind, og karakterkortet mitt var derfor ikke noen lystig lesning. Av den grunn var det veldig stort da jeg sto uten problemer til teoriprøven på Bilsakkyndig :o))

Gøy å rote igjennom gamle bilder å mimre litt til de minnene som dukker opp :o))

#gamle #minner #foto #ungdomsbilde #opel #ascona #gleder #ønskedrøm #blogg #1981 #1982 #blogg