NÄr man blar igjennom gamle fotoalbum finner man mange gamle skatter, som man hadde glemt var der. Noen av dem lokker fram minner, bÄde gode og vonde, og det kan mange ganger vÊre vanskelig Ä kjenne pÄ dem igjen.
GÄr man veldig langt tilbake, sÄ er menneskene pÄ bildene ofte veldig alvorlige og det er noe hÞytidelig over dem. NÄ er ikke bildene jeg har lagt ved her sÄ gamle, med det er noe alvorlig over dem allikevel.
Her sitter jeg pÄ kjÞkkenbenken hos mormor, og jeg er veldig alvorlig⊠Det er ikke lik meg i det hele tatt, for jeg pleier stort sett Ä smile eller le pÄ de fleste bilder. Kanskje det har noe med hvor jeg er som er Ärsaken!!!!
Her har vi fÄtt fint besÞk fra Minnesota, USA, og det var ikke noe som skjedde hver dag nei. Fra venstre: Mormor, pappa, mormors kusine Anna fra USA, og sÄ jeg foran da.
Jeg har aldri lagt merke til blikket til mormor fĂžr nĂ„, hvor jeg scannet bildet og sĂ„ nĂžyere pĂ„ det. Det kan jo sies nĂ„, for ingen av de âvoksneâ pĂ„ bildet lever lenger, at mormor ikke var sĂ„ begeistret for meg. Jeg var nemlig ikke mamma og pappa sin âekteâ datter, bare adoptert. Hun var ingen kjĂŠrlig mormor og jeg merket det fra jeg var et lite barn. Det var vel derfor jeg aldri hadde lyst til Ă„ dra pĂ„ besĂžk dit!  Husker jeg var missunnelig pĂ„ vennene som hadde en bestemor, som tok dem pĂ„ fanget, og/eller satt Ă„ leste for dem, eller gjorde noe annet spennende.
#alvorlig #hĂžytidelig #familie #mangel #familiebesĂžk #amerikabesĂžk #uĂžnsket #adoptert #ekte #mormor #pappa #
Det med Ă„ ta bilder var liksom litt VIKTIG fĂžr i tida… sĂ„ de mĂ„tte vel se litt skikkelige ut đ NĂ„ smiler man pĂ„ alle bilder, og sĂ„ er det et nytt bilde tilgjengelig rett etterpĂ„.. Annerledes fĂžr đ
frodith: Jeg husker at mamma fortalte meg at da mormor var ung, og var i Oslo med en venninne, sÄ bestemte de Ä gÄ til fotografen. Da fikk de lÄne fint tÞy der, for at bilde skulle bli ekstra staselig. Da mÄtte de jo ogsÄ stÄ i stram giv akt :o)) Godt at det ikke er sÄnn nÄ!
Uff..ja, det tar frem minner..og jeg ser det blikket ja..uff..ikke noe kjÊrlig over det..:-/ Det var ikke sÄ mye fotografering fÞr..nÄ mÄ man jo vÊre parat for foto hele tiden..og venner seg til det..hihih. SÄ sÞt du var!
Jeg skjÞnner hva du mener, ser jeg pÄ bilder som oldemor og oldefar var med pÄ, er de veldig stive. Oldemor smiler vel litt, men det er ikke ofte oldefar dro pÄ smilebÄndet :-p
SĂ„ trist at hun ikke tok deg inn under vingene đ Mange av de beste minnene mine fra barndommen er med mormor.
HĂ„per du har en fin kveld đ
Uff sÄ trist. Man blir vel ikke mindre ekte om man er adoptert. Du var skikkelig sÞt da sÄ det Ä bli glad i deg burde ikek vÊre sÄ vanskelig.
dvergpinschere i mitt hjerte: Nei mormor var dessverre ingen kjÊrlig dame, heller ikke mot sine tre dÞtre. FÞr hadde ikke alle kamera som vi har nÄ, og derfor ble det vel litt mer hÞytidelig nÄr man fÞrst tok et.
Den Rutete Skjorta: Det var jo ikke vĂŠr dag de tok bilder, de som levet for en stund siden. Derfor gjorde de seg ekstra flid
med Ä se fine ut, og veldig stramme. Det er leit at mormor var sÄ kald, men hvis det skal vÊre noen trÞst sÄ var hun ikke kjÊrlig mot dÞtrene sine heller.
Siv Svanem: For mormor var nok blodsbÄnd viktig, sÄ hun sa vel ved et tilfelle (har det blitt meg fortalt) at hvis man ikke kunne fÄ noen selv var det ikke vits Ä skaffe noen pÄ annet vis.