Den første bilen jeg kjøpte meg var en VW Boble 1965 modell, og det var en kollega av pappa som hadde bilen før meg. Bobla var vel ikke den bilen som sto øverst på ønskelista, men oj så glad jeg ble i bilen. Den hadde karakter, og breket som en sau når jeg trykket på hornet. Varmeapparatet var ikke noe å skryte av, for det tok litt i overkant av 30 minutter å få det varmt på vinteren. Man måtte være to om vinteren, meg som kjørte og passasjeren som satt å skrapet is på innsiden av ruten, hihi

Den andre og første nye bilen jeg kjøpte var en Opel Ascona J 1980 modell. Min var ikke rød, men blågrå. Jeg husker at jeg hentet den i påskeuken, og var så stolt da jeg dro opp til hytta. Var nesten hysterisk når det kom møkk/skitt på den, og det kom litt da jeg kjørte på grusvegen det siste stykke. Dette var en skikkelig tøffing med fartsstriper på siden og persienner i bakruta, som var viktig når man ikke har fylt 20 år enda. Jeg hadde bilen en god stund, men dessverre var den produsert med dårlige plater så den mer eller mindre rustet bort mellom fingrene på meg.

Etter det jeg husker var den neste bilen en Opel Kadett, som ble kjøpt på siste del av 80-tallet en gang. Bilen var ganske anonym, og jeg hadde den ikke særlig lenge. Bilen på bildet er en GSI, og mer fancy enn den jeg hadde. Fant ikke noe bilde av eksakt samme bil.

Dette var drømmebilen min altså, en Opel Vectra, men jeg husker ikke årsmodell eller når jeg kjøpte den. Var så glad i denne bilen, og så for meg at denne skulle jeg ha veldig lenge. Hadde til og med planer om å kjøpe aircondition i den. Dessverre var det en eller annen feil med det elektriske på den, og den var inn og ut av verkstedet x-antall ganger uten at de fant noe galt med den. Som hunkjønn å komme å fortelle at noe er galt med bilen nyttet ikke, ble bare avfeid og nærmest ledd av. Da jeg skulle selge den og bilen ble taksert, fant de alle de feilene de tidligere hadde påstått ikke var der. Det var ikke måte på hvor mange tusenlapper som skulle trekkes av ved salget. Heldigvis for meg hadde jeg spart på alle dokumentene, hvor de bekreftet at ikke noe var galt. De måtte gå tilbake på det og betale verksteds regningen selv.

Den neste bilen ble en flunkende ny Opel Astra, som jeg kjøpte på slutten av 90-tallet tror jeg. Dette var vel den bilen jeg har minst fornøyd med av dem alle. Jeg er jo ikke en liten og vever person, men kraftig og langbent. Derfor følte jeg at bilen var for liten og trang for meg. Kanskje ikke så rart, når man går fra en stor Vectra. Jeg hadde ikke bilen lenge, hadde ikke betalt den ut en gang innen jeg solgte den.

Når jeg byttet bil neste gang gikk jeg over til konkurrenten, og kjøpte en Ford Focus. En bil som var romslig og behagelig. Den ble med på et par flotte sommerferien til Danmark og x-antall ganger opp for å besøke familien på Rjukan. Jeg hadde den i noen år, inntil feilene begynte å komme en etter en.

Neste gang jeg byttet bil, ble det på nytt en Ford Focus, og det var nok en gang mot slutten av 1900-tallet en gang. Jeg har egentlig ikke noe å utsette på bilen, bortsett fra at fargen var kjedelig. Tror, nei jeg vet at det var grunnen til at jeg byttet den ut igjen.

Så var vi kommet til den siste bilen, min øyesten, nok en Ford Focus årsmodell 2012. Jeg kjøpte den i mai måned samme året som brukt bil, og da hadde “han” gått som leiebil i ca en måned mellom Gardermoen og Oslo. Forskjellen på bilen på bilde og min, er at jeg har har takluke. Jeg er så fornøyd med denne bilen at jeg har bestemt meg for at jeg skal ha den lenge, så sant det ikke blir masse galt med den da. Det har det jo blitt, men har den enda allikevel.

Det var altså mine biler, har du hatt mange biler eller kanskje du ikke har hatt noen?

Ønsker deg en fortsatt fin dag 🥰