RIP Vinja Lillpuzdatter av Skånevik 
f: 30.05.09 – d: 28.03.25 ca kl 14:45
I går tok jeg den vonde og veldig vanskelige beslutningen at Vinja skulle få sovne inn for siste gang. Det var ikke noe som kom plutselig, nei jeg har sett og vurdert de siste månedene at tiden nærmet seg. Så etter i går hvor hun kastet opp 5 ganger og ikke fikk ut noen avføring, bestemte jeg meg.
Ringte Evidensia DK Lørenskog og fikk time kl 14:15. Vi ble vist inn på det spesielle rommet, hvor kjæledyrene våre får sovne inn for siste gang hvor det er dempet belysning og tente stearinlys. Jeg slapp Vinja ut av buret og lot henne få rusle rundt å undersøke alt. Hun mjauet, og jeg fikk klump i halsen for jeg tenkte at nå skjønner hun hva som skal skje…
Veterinæren var så fin og rolig, og ga Vinja en kraftig dose med sovemedisin å så fikk hun gå litt rundt til den virket. Hun kastet opp en gang, som er vanlig, og så la hun seg ned og hun ble løftet opp bordet i mens hun fikk satt inn en venflon kanyle. Hele tiden strøyk jeg henne og snakket rolig til henne. Så fikk jeg henne i armene, og hun fikk den siste dosen og så reiste hun til de evige grønne enger. Så nå er hun gjenforent med søsteren Ronja for alltid.
Veterinæren gikk ut og lot meg få sitte med Vinja i armene en stund, for å ta farvel. Da knakk jeg helt sammen, og tårene bare flommet. Alle tankene om at har jeg gjort rett nå ramlet ned som et takras, kunne hun ha hatt en fin tid til sammen med meg mm.
Jeg var glad for at jeg hadde ordnet med det finansielle i forveien, og fikk gå ut bakveien. For jeg som normalt klarer å kontrollere følelsene mine og tåreflommen, hadde ikke sjans. Hele veien hjem rant tårene, og da jeg kom hjem og lukket inngangsdøren bak meg knakk jeg helt sammen. Jeg nærmest hulket og alle følelser bare kom på en gang. Sånn kom og gikk det hele kvelden, og jeg nærmest kvakk til når påminnelsen om medisinering kom opp på mobilen kl 21. Jeg slettet den, så jeg slapp å få den til morgenen i dag.
Da jeg våknet i dag hadde jeg glemt at hun ikke var her mer, og lurte på hvorfor hun ikke kom å vekket meg som hun pleide å gjøre. Å så husket jeg det…
Det er så rart å tenke på at i nesten 16 år, har jeg delt heimen med først to katter og så en. Å det kommer til å føles tungt og ikke minst tomt en god stund framover.
Jeg ble spurt i går om jeg skulle ha noen ny katt, og svaret på det er nei… Når det er sagt, vet man ikke når det har gått en stund hvordan det blir 
Veldig trist. skjønner godt du er lei deg
Blir nok tomt og rart en stund
Ja både i går og i dag er det en tung dag, som jeg må igjennom. Å det blir nok flere tunge dager fremover tenker jeg.
Ja dette var trist
Sender varm klem din vei <3
Ja veldig trist, og jeg føler fortsatt skyldfølelse selv om det var på tide nå
Det er bare så veldig trist. Jeg sitter og sipper her nå som jeg leser innlegget ditt. Og den siste stunden deres sammen var så inderlig godt beskrevet. Som kjæledyreier klarer jeg lett å sette meg inn i hvordan du har det
Ja det er veldig trist, og bare jeg tenker på Vinja så får jeg tårer i øynene. Å det vil jeg sikkert få en stund framover. Det er så viktig at vi som dyreeiere er der helt til det siste og får dyra våre til å slappe av og ikke være redde. Vinja var veldig rolig, og det var godt å kunne snakke til henne når hun lå og sov. Jeg er sikker på at hun hørte meg
Føler med deg Vera. Jeg har vært med på det samme med to av mine barnebarn. De hadde en katt med hjertefeil som måtte avlives. Det var en fredelig seremoni som vi fikk være med på. De tok det ganske bra. De syntes det var greit at de fikk være med på det. Veterinæren anbefalte det. De fikk en ny katt 2år etterpå. Lena har en katt som er17 år.
Tusen takk Grethe
Det er viktig både for katten og oss eiere å kunne være der helt til det er slutt. Se at alt går rolig for seg, og at dyret har det godt inn i de siste. At det er trist, se det er ikke til å komme fra og det kommer garantert til å være sårt og vondt en god stund.
Omtanke til deg. Det er ikke så lenge siden jeg måtte følge min egen frem til regnbuebroen, så nå renner jo tårene. Tar så mye plass, disse små. Nå tar det tida det tar, og alt jeg kan gi er en fattig trøsteklem.
Tusen takk for trøsteklemmen
Å jeg sender en tilbake til deg også. Det er både tungt og vondt når en må ta en sånn beslutning, men som dyreeier må vi gjøre det når vi ser at det er det beste. Det blir nok dager med tårer, og stort savn en stund framover.
Takk. Sorgen må få sin plass, og så gir tiden rom for gode minner 🥹.
Det er alltid en vond beslutning å ta. Men når dyret lider, er det vår plikt å ta den avgjørelsen. Du gjorde det rette. Men jeg forstår så godt hvordan du har det nå…
Det blir så uendelig tomt etter disse små vennene våre. Sender deg mange styrkeklemmer og vit at du ikke er alene. Vi som har dyr, vi vet. ♥️
Varme tanker til deg
Jeg fikk se det seint igår kveld på fb, og føler virkelig med deg 
Det blir så tomt og stille nå som begge pusene dine er borte, men håper du kan finne overskudd til å lage deg noen gode dager innimellom og være sammen med gode venner.
Jeg tror ikke jeg var forberedt på hvor tomt og rart det ville bli, når hun ikke var her lenger. Alle de små rutinene om morgenen, kvelden og lydene hun laget og ikke minst all kosen er borte. Akkurat nå føles alt så meningsløst, men jeg vet det blir bedre etter hvert
Utrolig trist
tårene mine renner her.
Sender mange varme tanker til deg
Jeg tenker på katten min hver eneste dag.
Minnene er der og du har gitt dem et flott liv til begge pusene. Nå er de sammen
Følelsene kommer og går hele tiden, og det er så vondt at hun ikke er her mer. I tillegg er det så tomt å rart i heimen. Alle lydene som Vinja laget har stilnet, og jeg savner det så det gjør vondt. Etter hvert vil ting gå seg til, og det å være alene blir en vane. Må bare ta tiden til hjelp.
Så trist
Tårene renner her nå. Det er et vanskelig valg å ta når en sånn dag nærmer seg. Men dyrene våre bør få slippe når det synes og merkes godt på de at de har det vondt.
Jeg hadde en akkurat lik opplevelse som deg hos dyrlegen da hunden min måtte få reise til de evige jaktmarker. Det var heldigvis en veldig rolig og snill dyrlege som var med oss også på denne reisen.
Føler med deg nå….klem
Tusen takk
Ja nå er egentlig alt bare trist hele tiden, og savnet så enormt stort. Jeg sliter fortsatt med tanker, som gjorde jeg riktig, kunne hun ha hatt det bra en stund til??? Å det kommer nok til å være der en stund til, selv om jeg bak i hode vet at det var på tide… Heldigvis ble hennes siste stund en fin og rolig en, og jeg er så glad for at jeg fikk være der å berolige henne helt til det siste.
det er vondt og det er godt å få gråte ,tiden leger og hverdagen kommer tilbake uten pus ,nå slipper hun å ha det vondt ,det er en god tanke tenker eg
Ja her kommer følelsene i bølgedaler, og tårene renner i strie strømmer. Det er vondt og sårt, og samtidig godt å få ut alt sammen. Kommer garanter til å være sårt en god stund framover.
Det var trist – kondolerer. Varme tanker.
Tusen takk
Det er så trist og vondt når man må ta den avgjørelsen når dyra våre blir syke
Tror alle som har vært i gjennom det samme vet hvordan du har det nå
Ja akkurat nå er det veldig trist og vondt, og jeg sliter fortsatt med tanken om jeg gjorde rett. Kunne jeg ha ventet? Gikk igjennom det samme da jeg måtte ta søsteren i 2021, men da hadde jeg Vinja som trøst så det bli allikevel noe lettere. Å ja, alle som har hatt et dyr og må ta den vonde og vanskelige beslutningen å la de sovne inn, vet hvordan det føles
Tusen takk
Åååh, nå triller tårene her hos meg også… Du beskriver det så levende og følsomt. Så fint at du har fått tenke gjennom avgjørelsen, sånn at du er trygg på at det var riktig å la henne sovne inn nå. God klem til deg
Nei og nei, så sørgelig å lese. Så trist at pusen din er dratt. At det var kommet dit at du måtte ta dette valget. Dette er baksida av å ha disse gode vennene, som dyra er. En har dette ansvaret når en sjønner at livet deres ikke er godt for dem. For en sjøl er det veldig vondt <3
Jeg sender deg masse trøsttanker og støttetanker. Store klemmer <3 <3 <3
Tusen takk
Som god dyreeier så må vi ta valget om å la våre firbente slippe, når den tiden kommer. Det er vondt, og jeg var ikke forberedt på at jeg kom til å reagere så kraftig. Gjorde jo ikke de med Ronja, men da hadde jeg jo fortsatt Vinja som var stor trøst. Nå er det bare rart å ikke høre mjauing, tassing av små poter og ikke minst Vinja som kom hver morgen å vekket meg. Det går seg til etter hvert, og så jeg bare ta tak i følelsene og tårene når de kommer. Klem 
<3