Da kattene mine, Ronja og Vinja, var yngre hoppet de opp over alt. Begge to likte godt å sitte oppe på kjøleskapet og fryseren. For å komme dit hoppet de først opp på kjøkkenbenken, og så opp på kjøkkendøra. Den har fortsatt kloremerker etter bakpotene deres, og kjøleskapet har bulker i døra. Så spasert de over til fryser eller kjøleskapet. Når Vinja ble skremt så var det enten der oppe eller inne i skapet på soverommet jeg fant henne.
Når de ville ned igjen satt de å mjauet og bar seg, for da turte de liksom ikke hoppe ned. Da måtte mamsen komme, sånn at de kunne hoppe ned på ryggen min og videre til kjøkkenbordet.
Var jeg ikke hjemme hadde de selvfølgelig ingen problemer med å komme ned selv, de luringene 🤣
Nå er ikke Ronja mer, og Vinja er ikke like spretten lenger. Jo da, det er fart i henne fortsatt, og noen ganger er hun rene Speedy Gonzales å løper rundt her som en galninh. Hoppe opp på kjøkkendøra derimot er det slutt på.
Bilde over her tok jeg av Vinja når hun var et par år gammel ❤️
Vinja bor mer eller mindre ute på balkongen fra jeg lukker opp døra til jeg stenger den igjen når kvelden kommer. Så sant jeg er hjemme da, for drar jeg ut så blir døra lukket. Jeg bor jo i 1 etasje og det er ingen ide å ta sjanser.
På formiddagen var bare sola på gjeste visitt, men utover dagen kom den og varmet balkongen godt opp. Vinja lå å dormet seg der ute en god stund, men til slutt syntes hun det ble for varmt for henne og kom inn. Da legger hun seg på golvet rett innenfor døra, mellom 2-seteren og veggen. Etter en stund så rusler hun ut igjen…. Så blir hun selvsagt litt sulten å kommer tuslende igjen. Jeg var akkurat ute med en avlang potte med kattegress til henne, som jeg sådde for bare noen dager siden. Hun var ikke sen om å gå bort å knaske litt på det 🥰
Tidligere på ettermiddagen fikk jeg telefon fra Bestisen, som var veldig fortvilet.
Felix the cat var søkk borte, og hadde vært det en stund. Det ene vinduet hadde stått åpent, og han hadde holdt på i vinduskarmen. Bestisen hadde vært opptatt med noe husarbeid, og la ikke merke til at han var vekk med en gang. Hun hadde leita igjennom hele leiligheten uten å finne ham, og gikk så en runde rundt blokka men han var og ble borte.
Jeg dro opp for å hjelpe henne å lete etter han. Mange senarier surret rundt i hode mitt mens jeg kjørte oppover. Bestisen møtte meg ute og vi gikk en ny runde å kikke i busker og trær, mens vi ropte på han. Spurte også de vi møtte om de hadde sett han, men nei. Det hender han gjemmer seg bort inne, så vi bestemte oss for å dra hjem til Bestisen, og leite igjennom leiligheten en gang til. Han var ikke der….
Så gikk jeg en tur ut på balkongen for å lufte meg, samtidig som jeg kikket utover og ropte høyt på Felix. Plutselig så hørte jeg han mjaue, og der nede på parkeringsplassen ved en bil kom han fram. I mens jeg snakket til ham, for at han skulle holde seg der gikk Bestisen ut å hentet ham. Gjett om han var glad for å komme inn igjen. Det rare var at vi gikk forbi der han var og ropte, men han kunne selvsagt ha hørt oss fra et annet sted å gått dit.
Felix var sulten og kastet seg over våtforet med stor iver. Han så ut til å være i fin form, men haltet på ene bakbeinet. Når Bestisen sjekket kjentes benet ok, men hun oppdaget et sår under poten. Det kunne ha vært verre, ettersom han ramlet ut fra andre etasje.
Denne gangen endte det godt, og det er en stor lettelse 😉
Da jeg dro opp rullegardinen i dag var det ganske grått og trist ute, og det var vått på asfalten. Så det hadde nok kommet litt regn i morgentimene. Temperaturen nå på formiddagen ligger på +18,3C.
Jeg innvilget meg en sovemorgen i dag, noe kroppen min helt klart trengte. Vinja kom og hoppet opp i sengen min med en gang hun hørte jeg var våken. Hun syntes nok at mamsen hennes hadde sovet litt vel lenge 😼
I går ringte veterinæren og informerte om svarene på blodprøven til Vinja. Stoffskifte hennes er stabilt og jeg kan fortsette med samme dose. Det som ikke var så positivt var at lever- og nyreverdiene hennes var litt høye. Hva det kom av kunne hun ikke si noe om. I tillegg var hun også litt bekymret over at Vinja hadde gått ned ca 1 kg på et år. Om det har noe med de nye verdiene å gjøre, er ikke godt å si. Vi ble enig om at jeg skulle prøve ut et nytt fór og se om det kunne pirre matlysten hennes. Så litt senere på dagen var jeg innom Evidensia og kjøpte en liten pose med Hills Liver care, som er et spesialfór for katter med leverproblemer. Hun løp rett bort til mat koppen da jeg fylte opp i og begynte å spise med en gang. Jeg hørte at hun var og spiste flere ganger i løpet av kvelden også. Får krysse fingrene for at hun fortsetter å syntes det er godt, og spiser mer av det enn av våtfóret.
Jeg kommer ikke til å la Vinja gå igjennom en masse prøver for å finne ut mer om hva som er årsaken til de forhøyede verdiene. Hun er en voksen dame på 13 år, og plage henne med masse prøver når det mest sannsynlig ikke er noe å gjøre med vil jeg ikke. Så lenge hun ser ut til å ha det bra kommer jeg ikke til å foreta meg noe, men går det feil vei…. Ja, da skal hun få reise til de evige jaktmarker hvor Ronja venter på henne ❤️
Akkurat nå sitter Vinja på krakken å følger med vaktmesteren, som går rundt med kant klipperen og det er jo spennende 😺
Først dagens værrapport: Solen skinte da jeg sto opp, og har gjort det helt til for litt siden. Da kom en gjeng med skyer og forsøker det de kan på skygge for sola. Temperaturen ligger på +21,1C.
Jeg våknet tidlig i dag og fikk ikke sove igjen, så jeg sto like godt opp. Vinja skjønte at noe skulle skje, så hun holdt seg stort sett bare ute på balkongen.
Det var også der hun var da jeg skulle få henne inn i reiseburet. Akkurat det gikk i grunnen greit, men så begynte konserten som fortsatte hele veien opp til veterinæren. Selv etter at jeg slapp henne ut av buret mjauset hun. Så jeg tok henne på armen og da roet hun seg.
Hun ble lyttet på å veid, og da viste det seg at hun hadde gått ned i vekt. Når vi var der i desember veide hun 3,8 kg, og nå lå den på 3,31 kg. Det var litt mye, men hun spiser mindre enn hun gjorde før, så jeg håper at det er årsaken. Veterinæren tok blodprøve som sendes bort, og så får jeg svar om noen dager. Før vi dro kom en dyrepleier og klippet klørne til Vinja, som var litt lange. På veg hjem var hun stille helt til jeg slo på blinklyset for å kjøre inn i gården. Da begynte konserten igjen, samtidig som hun reiste seg opp og var veldig utålmodig for å komme ut.
Når jeg slapp henne ut av buret, løp hun rundt i alle rom for å sjekke at alt var som før hun dro. Så var der rett ut på kjøkkenet å mjauset, for nå ville hun ha våtforet sitt 😻
Nå har hun spist og ting er tilbake til normalen igjen.
Som jeg har fortalt tidligere har Vinja problemer med stoffskifte, og må få medisin morgen og kveld for å holde det under kontroll. Av den grunn må hun til veterinæren hvert halvår for å ta blodprøve, for å sjekke om dosen med medisin må endres. Ved de to siste kontrollene har jeg ikke behøvd å gjøre endringer. Nå har det gått 6 måneder siden hun var på kontroll, og jeg har gått rundt å tenkt på at jeg må bestille time til en ny time. Så har jeg glemt det igjen…. 🙈
Da jeg hadde hentet Bestisen i dag, dro vi først bort til Evidensia på Lørenskog for å bestille time. Det tok litt tid, for resepsjonisten var opptatt med en annen person på telefon. Etterpå fant hun ikke Vinja sin journal, og når hun fant den måtte hun sjekke noe med veterinæren. Nok om det…, jeg fikk time allerede på mandag og kunne til og med velge klokkeslett. Jeg blir alltid stresset når disse besøkene nærmer seg, ikke for selve besøket for Vinja er en snill pus hun, men det er det å få henne inn i buret og bilturen opp. Jeg prøver å forholde meg rolig før vi skal dra, sånn at Vinja ikke skal bli stressa men hun er ikke bare en snill pus men også veldig smart 😺 Så hun merker alltid at noe skal skje 😉
Tenkt at det allerede har gått 13 år siden du ble født i Skånevik – Hordaland, sammen med søsknene dine Link, Sprocket og så kjære Ronja som ikke fikk oppleve denne bursdagen sammen med deg.
I juli/august 2009 satte jeg meg i bilen og kjørte fra Oslo til Skånevik, for å hente deg og søsteren din. Jeg var så nervøs for å være “mamman” deres, for det var første gangen jeg hadde tatt på meg et sånt stort ansvar.
Etter litt over 7 timer i bil med pauser, kunne jeg slippe deg og søsteren din ut av reiseburet. Litt engstelige, men veldig nysgjerrige gikk dere rundt å undersøkte det nye hjemmet deres. Første og mange flere netter etter klatret dere opp i sengen min, og la dere på hver deres side av halsen min for å sove. Dere var så små og savnet mamma Lillepuz og søsknene deres, så jeg hadde ikke hjerte til å være streng å løfte dere ned ❤️
Jeg tviler ikke på at du var glad i Ronja, men du likte ikke å dele meg med henne. Ville helst ha meg for deg selv, hele tiden. Når Ronja lå i fanget mitt å sov eller fikk kos, var du sjalu og ville helst ha henne bort. Allikevel har jeg sett at du har savnet henne nå som hun ikke er her mer.
Vi ble som en liten familie vi tre, og dere har betydd alt for meg. Da du fikk påvist en fortykket hjertemuskel og stofskifteproblemer for snart 2 år siden, trodde jeg at jeg skulle miste deg. Heldigvis har det gått bra så langt med hjelp av medisiner to ganger om dagen.
Så fort jeg åpner balkongdøra på morgenen, fyker Vinja ut på balkongen og springer rundt å snuser å undersøker om alt er som det skal være. Kunne jo hende det hadde skjedd noen forandringer siden kvelden i forveien 🙀
I går snek jeg meg til et bilde av henne da hun lå ute på krakken og tok seg en liten lur, men ikke så lenge for utenfor var det liv og røre. Trostene, Ringduene og Skjærene holdt et voldsomt leven ned på bakken og lysledningen 😉 Noe hun mer enn gjerne følger med på.
Mørket har senket seg og kvelden er her, etter en nydelig dag med mye sol og en veldig grei temperatur. Den kom opp i +16C når sola sto på som verst.
Jeg åpnet balkongdøra ganske tidlig, og da var ikke Vinja sen om å smette ut. Hun hoppet opp i godstolen og ble liggende der å nyte solen i flere timer. Da jeg kikket bort på henne med jevne mellomrom, glippet hun bare med øynene og strakk på seg. Av og til var det mye liv på fuglemateren, og da hoppet hun ned å satt å lyttet mens hun stirret på veggen.
Når jeg gikk inn å satt meg fulgte hun med meg inn, og hoppet opp på fotskammelen å lå der å fulgte med på alt jeg drev på med. Innimellom mjauset hun høyt sånn at jeg skulle forstå at hun ville ha masse kos, å bli rufset i pelsen… Nå har hun hoppet opp i senga mi, og der ligger hun rullet sammen som en ball og sover 😴
Hun er jo så skjønn at det er ikke rart jeg er glad i henne ❤️
I kveld var jeg litt fysen på noe, men det er lite i skapene mine i form av usunne ting om dagen. Allikevel gikk jeg på skattejakt i det ene skapet, og innerst inne bak noe annet fant jeg boksen med kjøpte krumkaker. Det var bare 2 stk igjen, og egentlig veldig greit å bli kvitt dem. Boksen ble hurtig fisket fram, og en kopp kaffe ble brygget.
Jeg hadde jo helt glemt hvor vill Vinja er etter krumkaker, og selv om hun sov dypt på sengen min, satt hun ved siden av godstolen innen baken min traff setet. Hun spratt opp i fanget mitt og slåsskampen var i gang med en gang. Hun brukte alle midler for å rappe krumkaken fra meg, men hun lyktes ikke. Etter hvert ble hun helt vill og jeg slet virkelig med å holde henne unna. Da en bit av krumkaken datt ned i fanget mitt, var hun lynrask og knabbet den å hoppet ned på gulvet.
Vinja har aldri vært spesielt opptatt av hva jeg har spist, og jeg har alltid fått spise i fred for henne. Ronja derimot var en annen historie, for hun satt å tigget og forsøkte å stjele til seg hva jeg hadde i hånden 🙈
Nå har hun rullet seg sammen i sofaen, og sover søtt som bare en kattefrøken kan 🥰
