Mjausann!

Vinja har aldri vært spesielt opptatt av å utforske det som finnes utenfor leiligheten. Hun har som regel sittet i stua og kikket når jeg kom hjem, og først kommet bort til meg etter at ytterdøren er lukket igjen.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

De siste ukene derimot har hun blitt mer modig, og i dag dristet hun seg til slutt nesten opp til 2 etasje. Da hadde hun stått i døråpningen og vurdert om hun skulle eller ikke. Jeg syntes jo det er flott at hun vil ut å undersøke alt det spennende som finnes der ute. Neste steg blir å få på bånd, og bli med helt ut for å gjøre seg kjent der. Før det kan skje, må jeg kjøpe et mer behagelig bånd til henne. Det hun har nå er ikke så praktisk, i tillegg til at hun lett kan åle seg ut av det om hun skulle bli redd. Det har nemlig skjedd et par ganger for noen år siden.

Vinja har forandret seg en del, nesten blomstret litt opp, etter at hun ble igjen alene. Jeg har nevnt det før, og tror det er noe i det at hun ville ha trivdes bedre om hun var alenekatt hos meg. Sånt vet man jo ikke i forveien når man skaffer en kattunge.

#katteliv #vinjathecat #modig #forandringer #utenfor

I går hentet jeg urnen til Ronja hos Evidensia DK Lørenskog, så nå er hun endelig tilbake hos oss igjen. Det var viktig for meg at urnen hennes kom hjem til jul, og nå har den det.

Vinja kom med en gang jeg tok urnen ut av esken, og hun snuste og undersøkte den nøye. Etter det var hun ikke interessert lenger.

Jeg savner Ronja og tenker på henne hver dag, og sånn kommer det vel til å være en stund fremover tenker jeg ❤️

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

#katteliv #ronja #ronjathecat #urne #savn

Ronja Lillepuzdatter av Skånevik f: 30.05.09 – d: 02.12.2021 😢

I forrige uke måtte jeg ta det valget som alle dyreeiere gruer seg til. Nemlig at fine og gode Ronja skulle få sovne inn for godt. Det er noe av det verste jeg noen gang har gjort, og jeg følte meg som en bøddel. Det spilte ingen rolle om jeg bak i hode visste at det var den rette beslutningen, og det var tungt og vanskelig å ringe Evidensia DK Lørenskog og bestille timen.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Ronja hadde jo diabetes, og jeg trodde en stund at det var årsaken til at hun ikke var i form. Etter et dyrlegebesøk og en glukosemåling på onsdag 01.12., viste den litt høye verdier uten at jeg behøvde å justere på insulindosen. Noe var ikke som det skulle, for hun gjemte seg hele tiden bort og bare sov. Dyrlegen sa at de kunne gjerne undersøke henne ordentlig, men det ville i beste fall koste meg opp mot 10.000,-. Nå har jeg aldri tenkt på kostnader tidligere når det gjelder å holde kattene mine friske. Denne gangen følte jeg det var mest riktig ovenfor Ronja å ikke utsette henne for narkose og masse prøver, for så å finne ut at hun enten hadde en kronisk sykdom til. Eller at det var noe de ikke kunne gjøre noe med. På bakgrunn av det valgte jeg altså at hun skulle få slippe, og få lov til å sovne inn for godt.

Derfor plasserte jeg Ronja inn i transportburet for siste gang torsdag 02.12.21, og reiste til Evidensia.

Jeg hadde fortsatt dårlig samvittighet og følte meg helt elendig da jeg satt inne på stillerommet å ventet på dyrlegen. Ronja fikk først en sprøyte sånn at hun skulle bli trøtt og sovne. Det tok ca 10 minutter før det skjedde, og ettersom hun hatet dyrleger generelt så knurret hun seg inn i søvnen. Når hun hadde sovnet fikk hun en overdose med morfin (tror jeg det var). Litt før kl 14 sovnet hun inn i mens jeg holdt henne i armene mine, og jeg bare knakk helt sammen. Dyrlegen gikk ut og lot meg få være alene med Ronja for å ta ordentlig farvel med henne. Hun skal kremeres, og jeg får urnen tilbake rett før jul.

Den andre katten min Vinja, så ikke ut til å bry seg noe om at Ronja ikke var der de to første dagene. Nå derimot, går hun rundt å kikker å mjauer. Om det er for at hun ser etter Ronja vet jeg ikke. Vi får trøste hverandre så går det seg nok til etter hver tenker jeg.

Så nå vet dere hvorfor jeg har vært fraværende noen dager. Gleden til å blogge å være sosial har ikke vært tilstede, men jeg kjenner at det begynner å komme seg nå. Tror allikevel det kommer til å ta noen dager til innen jeg er tilbake igjen, føler at jeg ikke er helt klar enda.

Mjausann!

Det er ikke alltid like enkelt å spise middag her i Casa Fres og Knurr, med to pelsdotter som gjerne vil smake på det som ligger på tallerken. Da jeg kom sent hjem i dag, dro jeg innom å kjøpte en pizza som jeg spiste i stua mens jeg så litt TV. Denne gangen var det Ronja som ikke kunne dy seg, og hun kom løpende med høy haleføring med en gang jeg satt meg. Hun hoppet opp på fotskammelen og satt der å kikket på pizzabitene med lengsel i blikket, mens hun hele tiden sleiket seg rundt munnen. Hun syntes mamsen var veldig urimelig og slem, når jeg beholdt alt for meg selv. Ettersom Ronja har diabetes og kun får det foret som dyrlegen har foreskrevet, er det ikke aktuelt at hun får smake en gang. Hun syntes nok veldig synd på seg selv, og hoppet etterhvert furtent ned på golvet å lå der å stirret surt på meg. Samtidig som hun viftet irritert med halen.

Det er først nå når de har blitt eldre at de har begynt å tigge etter min mat, for det har nemlig aldri vært et problem før….

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

#katteliv #sulten #tigge #ronjathecat

Nå som de har blitt 12,5 år er de ikke så nysgjerrige som de var når de var yngre. Den gangen skulle alt undersøkes nøye, og kunne det lekes med gjorde de det. Her er det paraplyen min som er spennende.

De er født i Skånevik, Hordaland en vårdag. 10 uker senere reiste jeg ned/bort for å hente dem hjem. En hjemreise som måtte utsettes en ekstra dag, da bilen min gikk i stykker.

Jeg hadde aldri hatt ansvaret for et kjæledyr alene før, så det var litt skummelt å skulle være “mamma” for to sånne små liv. Jeg har sikkert gjort mye jeg ikke burde, når det gjelder “oppdragelse”, men så alt for ille har det ikke blitt. For de vet utmerket godt hva de ikke får lov til, selv om de ikke alltid bryr seg om det, hihi!

Kvaliteten på bildene kan det vel være litt så som så med, for de er tatt med et av de første digitale kameraene jeg hadde. Å det tok ikke akkurat de beste bildene.

Ronja derimot lå som en dronning på stuegulvet, så henne var det ikke noe problem å ta bilde av i dag. Vanligvis er hun ekspert på å snu hode vekk når jeg kommer med mobilen eller fotoapparatet. Hun ser litt gretten ut, men det gjør hun alltid når det er tid for et bilde. Ellers har hun oppvakte og nysgjerrige øyne, som lyser mot deg 😉

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Om du har kjæledyr, er det enkelt å få fine bilder av dem?

Av en eller annen grunn har Vinja mistet en del pels i det siste, og plutselig oppdaget jeg en kjempetove på magen hennes. Dessverre er hun ikke alltid like enkel å ha med å gjøre når sånt skal fjernes. Jeg har forsøkt flere ganger uten å lyktes. I dag derimot var hun mer avslappet og jeg fikk først klippet vekk noe av det som var hardt. Så brukte jeg kammen og fjernet litt til. Er jeg heldig så er hun like avslappet og rolig i morgen også, og da er det mulig jeg får tatt resten.

Nå ligger hun i sofaen ved siden av meg og sover 🥰

#katteliv #kveldskos #ronja #vinja #pelsstell

God kveld!

I går fortalte jeg om at jeg hadde kjøpt meg 3 nye miniplanter, og i mangel av plass satte jeg dem midlertidig på kjøkkenbordet. Det skulle vise seg å være veldig dumt 👿 For da jeg var ute på kjøkkenet for å hente meg en kopp med kaffe i ettermiddag, satt Ronja på kjøkkenbordet. Et sted ingen av kattene har lov til å være, og de vet det så godt men gir fullstendig blaffen når jeg snur ryggen til. Ronja så veldig fornøyd ut, og jeg fant jo fort ut hvorfor. Hun hadde spist opp noen av bladene på to av de nye miniplantene mine. Hadde jeg ikke kommet ut når jeg gjorde, er jeg redd det ikke hadde blitt noen blader igjen. Jeg fikk reddet dem i siste liten å satt de inne i stua midlertidig. Frk Pus ble litt snurt når jeg flyttet plantene, for hun hadde nok sett for seg at hun skulle renske dem for blader. Den lille rampen min 🙈

Heisann!

For noen uker siden skulle jeg fornye resepten på ProZinc insulin til Ronja, og fikk litt sjokk da apoteket ikke kunne skaffe den. Vel, det var leverandøren som ikke kunne skaffe til veie medisinen.

Jeg fikk da vite at de tidligst regnet med å få den inn på lager i uke 39, men helt sikker kunne de ikke være. Dette var jo et stort problem for meg, for den insulinflasken jeg nå tar av går ut nå på søndag i uke 40. Etter en samtale med dyrlegen fikk jeg bekreftet at jeg kunne å fortsette å bruke av det jeg hadde inntil ny flaske kunne skaffes til veie.

Vi er nå i uke 39 og i går sjekket jeg på nettet og fant ut at insulinen nå var på lager igjen. Derfor dro jeg ned på apoteket da jeg var ute å handlet og bestilte den. Det var ganske langt på dagen, så hun kunne ikke love at jeg hadde den i dag men på fredagen. Jeg kjente en stor lettelse over at ventetiden var over, for selv om jeg kunne bruke av den jeg har så er det ikke ideelt.

Da jeg var nede på Meny for å handle, ringte de fra apoteket for å høre om jeg trengte sprøyter. Det hadde jeg allerede kjøpt for et par uker siden, så det gjorde jeg ikke. Så bra sa damen, for det kan vi nemlig ikke skaffe akkurat nå. Med andre ord, hadde jeg ventet til i går med å kjøpe sprøytene så hadde jeg måtte gå derfra uten. Kjenner jeg blir litt matt av hele dette systemet! I det ene øyeblikket får man sprøyter, men ikke det man skal fylle dem med. Så i neste så er det omvendt….

Jeg håper ikke at det skal være sånn hver gang jeg må fornye resepten til Ronja!!

Mjausann!

Jeg hørte Ronja ute i entreen over bråket fra vaskemaskinen, der hun gikk til kjøkkenet å småpratet. Klarer ikke å beskrive hvordan det låter, men jeg kjenner igjen lyden. Når hun går sånn å småprater betyr det bare en ting, hun har en av “Lottene” sine i munnen. (Lottene er to store grå rotter fra IKEA) Å går ferden på kjøkkenet er det for at hun skal spise eller drikke, og er Lottene med så skal de også. Jeg har ennå til gode å klare å ta bilde av henne med en av dem i munnen, men jeg har funnet dem både i mat- og i vannkoppen. Litt kjedelig når hun legger dem i vannkoppen, for da må de henges til tørk og det liker hun ikke. Noen ganger mener hun at en eller begge skal ligge på hodeputen min om natten 😻 I dag mente Ronja at Lotte var sulten, og la henne opp i matkoppen. Selv har hun ikke noe problem med å spise da, men søsteren Vinja liker dårlig at det ligger noe annet enn mat oppi koppen. Så når Ronja gikk igjen tok jeg Lotte ut igjen og la henne ved siden av, sånn at Vinja skulle få komme til.

Vinja har aldri vist noen interesse for disse tøyrottene, hun snuser på dem og går videre. Så de har liksom blitt Ronja sine 😻