Ronja Lillepuzdatter av Skånevik f: 30.05.09 – d: 02.12.2021 😢
I forrige uke måtte jeg ta det valget som alle dyreeiere gruer seg til. Nemlig at fine og gode Ronja skulle få sovne inn for godt. Det er noe av det verste jeg noen gang har gjort, og jeg følte meg som en bøddel. Det spilte ingen rolle om jeg bak i hode visste at det var den rette beslutningen, og det var tungt og vanskelig å ringe Evidensia DK Lørenskog og bestille timen.
Ronja hadde jo diabetes, og jeg trodde en stund at det var årsaken til at hun ikke var i form. Etter et dyrlegebesøk og en glukosemåling på onsdag 01.12., viste den litt høye verdier uten at jeg behøvde å justere på insulindosen. Noe var ikke som det skulle, for hun gjemte seg hele tiden bort og bare sov. Dyrlegen sa at de kunne gjerne undersøke henne ordentlig, men det ville i beste fall koste meg opp mot 10.000,-. Nå har jeg aldri tenkt på kostnader tidligere når det gjelder å holde kattene mine friske. Denne gangen følte jeg det var mest riktig ovenfor Ronja å ikke utsette henne for narkose og masse prøver, for så å finne ut at hun enten hadde en kronisk sykdom til. Eller at det var noe de ikke kunne gjøre noe med. På bakgrunn av det valgte jeg altså at hun skulle få slippe, og få lov til å sovne inn for godt.
Derfor plasserte jeg Ronja inn i transportburet for siste gang torsdag 02.12.21, og reiste til Evidensia.
Jeg hadde fortsatt dårlig samvittighet og følte meg helt elendig da jeg satt inne på stillerommet å ventet på dyrlegen. Ronja fikk først en sprøyte sånn at hun skulle bli trøtt og sovne. Det tok ca 10 minutter før det skjedde, og ettersom hun hatet dyrleger generelt så knurret hun seg inn i søvnen. Når hun hadde sovnet fikk hun en overdose med morfin (tror jeg det var). Litt før kl 14 sovnet hun inn i mens jeg holdt henne i armene mine, og jeg bare knakk helt sammen. Dyrlegen gikk ut og lot meg få være alene med Ronja for å ta ordentlig farvel med henne. Hun skal kremeres, og jeg får urnen tilbake rett før jul.
Den andre katten min Vinja, så ikke ut til å bry seg noe om at Ronja ikke var der de to første dagene. Nå derimot, går hun rundt å kikker å mjauer. Om det er for at hun ser etter Ronja vet jeg ikke. Vi får trøste hverandre så går det seg nok til etter hver tenker jeg.
Så nå vet dere hvorfor jeg har vært fraværende noen dager. Gleden til å blogge å være sosial har ikke vært tilstede, men jeg kjenner at det begynner å komme seg nå. Tror allikevel det kommer til å ta noen dager til innen jeg er tilbake igjen, føler at jeg ikke er helt klar enda.
#katteliv #ronjathecat #avlivet #død #savnet #trist
Hun var fin, og 12 år i et bra hjem er ikke så verst ❤️
Ja Ronja var fin, god, kosete og veldig rampete, som en katt skal være 💖 Hun, som søsteren, var litt bortskjemt og hadde det veldig godt her hos meg.
Kattene min er familiemedlemmer, så når noe skjer med dem er det sårt og leit.
Vet akkurat hva du mener ❤️
🥰❤️🥰
Skjønner deg så godt hva du går igjennom nå. Og selv om du har en pus til så er det noen som mangler i hjemmet. Har hatt katter selv for mange år siden,og fugler i sikkert 30 år, like vondt hver gang en må gå veien for og avslutte et liv pga sykdom. Så du vil nok kjenne lenge på savn, og det er fult forståelig. Men hun slapp og lide mere,og et godt liv har hun hatt med deg. En god trøstende klem fra meg.🥰
Tusen takk 🥰 Nei Vinja kan nok ikke erstatte Ronja, men det hjelper bra at hun er her. Det å ha en dyr som oftes 95% glede, og 5% bekymring og sorg, for på et tidspunkt i livet må det ta slutt.
Det er både vondt og vanskelig å ta avgjørelsen selv om man vet det er rett, og savnet etterpå er stort. Alle som har hatt et dyr de må ta farvel med, vet hvor vondt det er.
Hun hadde det veldig godt her hos meg ❤ Det ser ut som om Vinja har begynt å se etter henne nå, for hun går innimellom rundt å mjauer og kikker i alle rommene.
Det er tungt og vanskelig. Ta den avgjørelsen var så sterkt og voldsomt at jeg følte også at jeg bestemte over livet og døden! <3 Men jeg måtte tenke på alle de flotte årene og hvor godt liv min katt har hatt. Det holdt meg oppe.
..
Det er dessverre en del av det å ha dyr, man må være voksen å ta den avgjørelsen når tiden er inne. Men de er også mer heldige enn oss mennesker. De slipper å ha det vondt og ha masse smerter i en sen alderdom med masse sykdom.
Nei det er ikke lett å være den som må bestemme over om et liv skal avsluttes, men som du sier så må man være voksen og ta avgjørelsen. Det å holde et dyr i live for sin egen del er dyreplageri, og for meg
hadde jeg det ikke godt når jeg så at Ronja ikke hadde det bra. Sorgen og tapet over et kjært familiemedlem, som kattene mine er, vil blekne etter hvert 💖
Det er det verste for oss, men det beste for dyrene – det er en liten trøst <3 Mange klemmer til dere <3
Tusen takk 🥰 Ja det har du nok rett i, og det er vel også derfor mange venter i det lengste med å ta en sånn beslutning.
Jeg ville ikke at Ronja skulle lide og ha det vondt, og da var dette det beste for henne 💖
Å så innmari trist! Skjønner godt at du har det ille nå! Det var nok det beste for pus, men likevel! Gode trøsteklemmer til deg <3
Tusen takk 🥰 Det går mye bedre nå, men trist er det og jeg savner henne voldsomt.
Hun lå alltid i sengen med meg når jeg skulle sove, og da la hun seg på ryggen for å få magekos. Så var hun den første som kom opp i sengen på morgenen igjen for å si god morgen med et lite grynt.
Jeg syntes jeg hører henne gå over golvet noen ganger, og det gjør Vinja også å vi snur oss begge to…
❤ Sånt er så trist ❤
Jeg visste at det kom til å bli tøft når dagen kom og jeg måtte ta farvel, men kanskje ikke helt forberedt på hvor vondt det ville være.
Begynner å gå seg til nå kjenner jeg, selv om jeg savner henne voldsomt enda.
Skjønner deg veldig godt, jeg kjenner at jeg gruer meg skikkelig til det er min tur, jeg har nemlig en 14 år gammel hund som begynner å høre og se dårlig ❤
Det er ikke en lett avgjørelse å ta, selv om man vet at det er riktig. Vi må være glad for at vi har fått beholde dem så lenge som vi har gjort, og tenke tilbake på alle de gode minnene 🥰
Ja, det kommer til et punkt der man MÅ gjøre det riktige ❤
Ja dessverre er det ingen vei utenom ❤️
Hun var en vakker pus, og jeg skjønner godt at det var en vanskelig, men riktig avgjørelse.
Det er dette som er det verste med å ha dyr.
Godt du har Vinja 🥰
Ronja var nydelig, med runde øyne som alltid tenkte på noen rampestreker. Bustete i pelsen, og veldig kosete 💖 Det var veldig tøft å ta avgjørelsen, selv om det var helt riktig å gjøre det.
Vinja savner nok Ronja, men hun har blitt sånn at hun hele tiden må vite hvor jeg er. Det roer seg nok etter hvert tenker jeg 🥰
Ja, det vil nok bli litt sånn. Hun skjønner sikkert ikke hvor det har blitt av Ronja 🥰
Nei hun gjør nok ikke det, men regner med at hun roer seg etter hvert.
Dette var trist å lese, varm klem til deg. Nydelig pus. Men du er en god dyreeier, du lar tanken på hva som er best for dyret gå foran. Det er flott. Begge mine katter var på besøk hos dyrlegen i februar i år, da var de en måned på 19 år. Og i august/september i fjor var det hunden. Så mange har forsvunnet. Det er trist når både dyr og mennesker må “reise”. Håper det går fint med deg og pusen du har igjen. Klemmer til dere begge. <3 <3.
Tusen takk 🥰 Som dyreeier må vi dessverre ta disse vanskelig valgene, og selv om det er tungt så er det viktig at vi gjør det. For det å holde et dyr i live for vår egen del når de er syke, er ingen god følelse. De første dagene tror jeg ikke Vinja tenkte så mye på at Ronja ikke var her, men så begynte hun å gå rundt å mjaue og kikke. Hver gang det knaket i dørstokken inn til soverommet mitt, snudde hun seg og det gjorde jeg også men Ronja var jo ikke der. Det pleide nemlig å knake når hun tro på et visst sted…. Nå har hun roet seg og nyter å kunne ha meg helt for seg selv 😉
<3