På fredag hadde jeg fri, men det betydde ikke at jeg kunne sove noe lenger enn jeg vanligvis gjør på hverdagene. Niks, for Anne og jeg hadde bestemt at vi skulle til Dyrskun’ i Seljord for dagen.

Kroppen min var ikke spesielt happy for å komme i gang, men det var ingen bønn for opp måtte jeg. Anne skulle komme ved 8 tiden, og da måtte jeg være ferdig til å dra, vel sånn någenlunde i allefall. Nå vi endelig kom avgårde var vel klokka nærmere 8:30, men det var egentlig ikke så farlig.

Annonsørinnhold

Januarsalget: Stor oversikt over de beste kjøpene

Værmeldingen sa i forveien at de skulle bli bra vær på fredagen, men det så ikke så lovende ut da vi kjørte forbi Mjøndalen. Det var grått og det kom noen få regndråper også. Jeg valgte å tenke positivt på deg, og tenkte at det ville nok bli bedre utover dagen.

Trafikken hele veien til Seljord var jevn, men ganske radig så vi brukte ikke noe lenger tid enn vi pleier å gjøre. Det var egentlig min tur til å kjøre, men knærne og anklene mine var stive å såre etter torsdagens friluftsøvelser så jeg valgte å ikke gjøre det. Jeg får heller påta meg det oppdraget neste gang vi skal kjøre på en lengre tur.

Faren min var i Seljord denne helgen også, og like etter at vi hadde stoppet på vår faste rasteplass etter Notodden ringte han for å høre hvor langt vi var kommet. Han trodde at vi var kommet til Seljord allerede. Vi avtalte at jeg skulle ringe ham etter at vi hadde vært innom Anne’s tante Bitten, hvilket jeg også gjorde. Han forklarte hvor han var og så dro vi for å hente ham.

Det var noe vanvittig med folk der allerede da vi kom, og et øyeblikk trodde jeg nesten at vi ikke skulle få noen plass å parkere. Heldigvis er det mange jorder rundt plassen hvor det er plass til mange biler. Vi ble henvist til en plass på oversiden av Dyrskuplassen, og fra innkjøringen kunne vi bare gå rett over veien å rett ned mot hovedinngangen. 

Det vrimler av folk som sto i kø for å kjøpe billett ved inngangen, men Anne og jeg slapp den køen siden vi hadde kjøpt våre billetter på nettet. Faren min derimot måtte stå i kø, og vi avtalte at han skulle ringe oss når han kom igjennom å ville møtes igjen. Han hadde sine ting han ville se etter, og vi hadde våre.

Da vi var på veg ned til inngangen kom denne doning kjørende nedenfra og opp på vegen, og kjørte inn mot sentrum av Seljord. Senere når vi gikk rundt inne på området, sto den parkert utenfor en av bodene. Jeg måtte bare ta et bilde av den :o))

Fjordingen er en flott hest, og inne på området gikk to stykker i en innhegning å gresset mens den tredje sto bunnet utenfor et fjøs. Det var flere dyr på utstilling der, men vi gikk ikke for å se på dem denne gangen.

Vi gikk inn på festivalplassen for å høre Halvard Flatland åpne gildet offisielt, men vi ble ikke der så lenge. Ikke for at det var kjedelig, men for at det ikke var så lett å høre hva han sa. Jeg fikk nå med meg at han snakket Telemarksdialekt, og det var første gangen jeg hadde hørt det. Han skulle ha gjort det oftere, eller kanskje hele tiden :o))

Det ble litt shopping på meg, men ikke så veldig mye…. Det ble to par deilige tovede votter i henholdsvis rosa og lille med fleezefor, 3 spekepølser: hvitløk, rødvin og salami, 2 honningkaker, 2 flerkornbrød og et par solskinnsboller. Jeg så mange andre spennende ting jeg hadde lyst på, men jeg klarte å styre meg.

Vi møtte faren min oppe ved bilene, hvor han satt å snakket med en bekjent. Vi kjørte han tilbake til der han bodde, og så dro vi bort til Annes tante Bitten for å sitte å prate litt med henne før vi satte nesen hjemover igjen.Vi hadde spurt henne tidligere på dagen om hun ville være med bort på Dyrskun’, men hun var ikke helt i form å valgte å bli hjemme.

Beboerne der hun har leiligheten sin hadde set seg nødt til å stenge igjen innkjøringen, for folk kjørte inn dit for å parkere eller for at de trodde det gikk ann å kjøre igjennom. Anne hadde også kjøpt et par honningkaker, og den ene tok hun med inn sånn at vi hadde noe til kaffen. Fetteren til Anne, som også er rådmann i Seljord, kom innom for å ta en liten pause og spise litt mat. Han fortalte at det var publikumsrekord denne fredagen, og det hadde vi jo nettopp fått erfare.

(Bildet er tatt ved Elgsjø, mellom Notodden og Kongsberg)

Når vi nærmeste oss vår faste rasteplass utenfor Notodden, bestemte vi oss for å stoppe å spise litt. Jeg valgte bare et lite pizzastykke siden jeg ikke var så veldig sulten, men litt mat å man jo. Dessuten var det godt å strekke litt på bena, for man blir veldig stiv av å sitte i samme stillingen lenge av gangen.

Det var en del trafikk inn mot Oslo igjen også, men som på morningen gikk det ganske radig å vi brukte ikke noe serlig lenger tid enn vanlig den veien heller. 

Hjemme ventet to ekstremt selskapssyke pusekatter, som syntes at mammen deres hadde vært altfor lenge borte fra dem. Jeg kom meg ikke ut av entreen og inn på kjøkkenet med varene mine før de var blitt kost og rufset masse i pelsen sin. Jeg var dødssliten, men før jeg kunne slenge meg ned i sofaen og slappe av resten av kvelden, var jeg nødt til å skjære opp brødene mine. Med den elektriske brødskjæreren gikk det ganske fort :o))

Det var ikke så lett å holde seg våken etterhvert, og jeg gled inn å ut av søvnene en god stund innen jeg til slutt gikk inne i sengen å la meg. Jeg husker at jeg dro dynen over meg, men mer husker jeg ikke :o))

#mjøndalen #dyrskun #seljord #badcar #fjording #halvardflatland #notodden #kongsberg #elgsjø #votter #spekepølse #honningkake #oslo #shopping #folkehav #pizza #flerkornbrød