Heisann!
Ute ser det faktisk ut til at vi skal kunne få besøk av sola i dag også. Temperaturen er igjen nede på blått med -1,9C.
I går pakket jeg ned strikketøyet for å dra på Strikkekino på Odeon i Lillestrøm, sammen med Bestisen og kusinen hennes. De siste gangene har også noen av jentene fra Strikkekaféen vært med, men ikke denne gangen. Det var heller ikke helt fult i salen, mange ledige plasser på de nederste radene. Før filmen begynte var det snurring på lykkehjulet og utdeling av premier. Bestisen vant en lekker termos med reklame fra filmen En mann ved navn Otto. Jeg vant ingenting denne gangen 😉
Filmen, I wanna dance with somebody, som handler om Whitney Houstons liv var veldig bra. Naomi Ackie (fra London) spilte henne så dyktig. Hun er ikke så lik Whitney, og det syntes jeg i grunnen var veldig greit. Jeg har vært fan av Whitney helt siden jeg hørte henne første gangen, men er på ingen måte ekspert på livet hennes. Så det var en del ting jeg ikke visste, men noe hadde jeg lest om å oppdaget at de hadde endret litt på. Sikkert for at det skulle bli mer dramatisk… Et par ganger i filmen ble jeg så rørt at tårene rant, og det var når man virkelig hører hvor mektig og fantastisk stemmen hennes var. Tragisk å tenke på at hun ødela livet sitt med stoff og alkohol, men jeg kan på en måte forstå hvorfor hun trengte det komme bort fra seg selv. Når det er sagt så mener jeg ikke at det er greit å ruse seg!!
Jeg smurte fingrene mine godt med håndkrem, sånn at den løse huden holdt seg i ro. Å det gikk veldig fint, og jeg fikk faktisk strikket ganske mye på sjalet mitt under filmen. Kunne sikkert ha strikket litt til, men jeg la det bort når filmen gikk mot slutten.
Tidligere på dagen ble det veldig varmt ute på balkongen, og jeg lot døra stå åpen en god stund. Selv etter at det ble kjøligere igjen, og ettersom jeg ikke hadde så mye på meg ble jeg veldig kald. Det skulle jeg selvsagt ikke ha gjort, for det likte kroppen min dårlig. Huden min ble veldig øm, og samme hvor jeg klemte var det vondt. Jeg kan beskrive det som om man har høy feber, hvor huden og musklene verker over hele kroppen. Ikke noe ukjent fenomen for meg å bli sånn, for jeg tåler ikke å bli kald. Formen ble elendig, men jeg ville på kino så jeg tok en Ibux og innen jeg dro føltes det litt bedre. Mot slutten av filmen begynte jeg fryse og følte at all energi hadde blitt drenert ut av kroppen. Derfor pakket jeg meg inn i et par pledd når jeg kom hjem, og sakte men sikkert etter hvert som kroppen ble varm slapp forkjølelsesfølelsen i huden og energien var stigende. Det er lenge siden jeg har hatt det så ille som i går, og jeg må nok passe bedre på å holde kroppen varm gitt.
I dag tar jeg det litt med ro, og har ingen planer så langt. Kan jo hende at jeg stikker en tur ut, vi får se…
Håper du får en fin tirsdag 🥰