
Hei!
Dagens vær er det ikke noe å si på så langt, himmelen er blå med noen tynne hvite skyer her og der. Temperaturen da jeg slo opp gluggene ved 8 tiden var +14C og nå noen timer senere +17C.
Sitter her med vått hår og nyter den første koppen med kaffe, fikk ikke satt meg ned før nå. Hadde en stor klesvask å brette å pakke bort, litt oppvask som hadde samlet seg opp og Vinja sitt morgenstell og medisinering. Håret får lov til å lufttørke i mens jeg senker skuldrene og nyter kaffen min.
Det er en dag hvor tankene svirrer rundt i hode mitt, og veldig mange av dem er tunge og vemodige. Først og fremst tenker jeg på Eva og familien hennes som skal igjennom en bisettelse i dag kl 13. Livet er både skjørt og så urettferdig i blant at det er nesten umulig ta inn over seg…
Andre tanker som også har fylt hode mitt denne uken, er min egen familie. Jeg bor jo alene og har svært lite kontakt med verken min biologiske familie (bortsett fra min far til hans død og en tante) og adoptivfamilien min. Noe jeg har sagt mange ganger at jeg ikke bryr meg så mye om, men er det egentlig sant? Jeg tror ikke det, for spesielt disse to siste årene har vært veldig tunge. Lite eller ingen kontakt med familien, noe jeg syntes har vært veldig sårt. At vi ikke kunne møtes er forståelig, men en telefonsamtale i ny og ne hadde vært fint. Verst er det når enkelte i familien i en sjelden melding sier at h*n savner meg og er så glad i meg, og så ringer h*n ikke en eneste gang. I fjor ved påsketider så tenkte jeg at jeg skulle få i gang en dialog, og ringte vedkommende. Vi hadde en veldig hyggelig og lang samtale, hvor h*n lovet at neste gang skulle h*n ringe. Det er nå over 1 år siden, og jeg har ikke hørt noen ting. Så det at jeg er savnet og at h*n er så glad i meg, vel det kan umulig stemme?
Jeg er ikke av de som har en stor vennekrets, men de jeg har er mennesker jeg stoler på og er glad i. De har vært og er der, og skal jeg være ærlig så er de mer familie enn de jeg har blodsbånd til.
Nå er ikke jeg en person som går å tenker på dette hver dag og blir trist og lei meg. Jeg er en person som trives veldig godt i mitt eget selskap, men jeg skal være så ærlig å si at det stikker litt når jeg hører hvor fin kontakt andre har med sin familie og deler glade familiebilder.
Håret har visst blitt tørt, og kaffekoppen er tom så det er på tide å ta tak i dagen og komme i gang.
Ønsker deg en fin freddag 🥰


























