I dag har det vært en fin høstdag ute, selv om solen glimret med sitt fravær. Det var ganske kjølig med +5C, og føltes enda litt kaldere på grunn av at det blåste 🌬️
Jeg har vært i mye bedre form i dag enn de siste dagene, og det føltes godt at kroppen responderer som den skal og ikke jobber i mot meg.
Kan vel ikke si at jeg spratt opp av senga i dag, men jeg kom meg da opp kl 9 og fikk unna Vinja’s morgenrutine før jeg spiste litt frokost. Så var det å stupe inn i dusjen og gjøre meg i stand i en fei. Jeg hadde nemlig time til å klippe meg kl 12, og måtte vaske og tørke håret innen jeg dro. Hvorfor ikke vaske håret hos frisørdamen? For at jeg klipper meg privat, og da er det greiere å gjøre det her hjemme først.
Normalt pleier jeg å dra hjemmefra bare 15 minutter før jeg har time, men i dag hadde jeg noen ærender på Oppsal senter først. Da fikk jeg samtidig sjekket om det var noen ledig parkeringsplass i gata utenfor, og det var det ikke. Så jeg parkerte i garasjen til senteret og gikk til frisørdamen, som bare er 3 – 4 minutters gange.
De siste gangene jeg har klippet meg, har jeg valgt å ikke ha det så kort. Denne gangen derimot ble det skikkelig hårkort, og selv om det var litt uvant så er det litt deilig også. Etter at jeg var ferdig klippet, serverte hun kaffe og vi ble sittende å skravle i bortimot 1 time. Da fikk hun besøk av en venn, og jeg syntes det var på tide å gå og fortsette dagen min.
Jeg dro bare en kjapp tur hjemom for å hente panten min, og så dro jeg ned på Bryn senter og handlet på Meny. De hadde så mye godt i salat-disken, så jeg plukket sammen litt av hvert og det ble også middagen min i dag.
For dem som lurer på om jeg har fått klippet ned Hortensiaen min enda, så kan jeg informere at det har jeg ikke. Så sant det ikke begynner å regne så SKAL jeg gjøre det i løpet av helgen 😉
Jeg kan ikke få sagt hvor glad jeg er for at jeg skiftet fra Oslo Syd til Lørenskog Revmatikerforening, for der skjer det noe hele tiden. Ettersom jeg fortsatt er i jobb kan jeg ikke være med på alle arrangement enda. Kun de tingene som foregår om kvelden, og på de dagene jeg ikke jobber.
I forrige uke kom det mail fra forening om medlemsmøte hvor en skal komme å snakke om artrose, en juletur og en konsert neste år.
Juleturen er i slutten av november og går først til Strømstad med buss, hvor vi får et par timer til å handle. Så går turen videre til Fredriksten Festning for å besøke julemarkedet og deretter spise julemiddag på Fredriksten Kro før turen går hjem igjen.
Bestisen og jeg hadde planer om å dra til Sverige før jul, men nå dropper vi den turen og blir med foreningen i stedet. Jeg meldte meg på tidligere i uken og i går betalte jeg for den. Jeg har en tendens til å bli litt bilsjuk når jeg kjører buss, så jeg må nok kjøpe en eske med reisesjuke tabletter så jeg ikke blir dårlig og får dagen ødelagt.
Konsert med Bjelleklang i mars 2023
Jeg vet ikke om du huske at jeg fortalte at Bestisen og jeg skulle på konsert med Bjelleklang for noen uker siden, som dessverre ble avlyst på grunn at sykdom. Stor var gleden da Revmatikerforening hadde skaffet billetter til en ny konsert som er satt opp til neste år, nærmere bestemt 16. mars. Den konserten ville vi jo ikke gå glipp av så vi har meldt oss på den. Konserten blir i Lørenskog Hus denne gangen også.
Kalenderen for første kvartal neste år begynner å få en del avtaler allerede, så det ser ikke ut til at jeg kommer til å kjede meg.
I går tikket det inn en melding fra Fastlegen min om at jeg hadde fått time neste uke til konsultasjon. Jeg skjønte ingenting, men så kom jeg til å tenke på at det kanskje var saksbehandleren min i NAV som hadde satt i gang dette. Han spurte meg for en uke siden om de skulle vurdere arbeidsevnen min, hvorpå jeg svarte at jeg ikke kunne se at det var noen ide. Jeg skal jo gå av med AFP i slutten av året, og det er lite sannsynlig at jeg kommer til å jobbe noe mer. Kroppen er sliten og orker ikke ikke mer nå. Han snakker hele tiden om at det kan jo være en mulighet med uførhet…., noe som ikke er aktuelt for meg og som jeg har forklart han før. Jeg får bare møte opp til legetimen, så får vi ta det derfra….
Det er en stund siden jeg var å klippet håret, så på formiddagen ordnet jeg med en time til i morgen. Skal ikke påstå at håret er så veldig langt, men det er kommet til en lengde hvor det har fått en egen vilje. Samme hva jeg prøver på, så blir det ikke sånn jeg vil. Da blir det godt å få litt fasong på det igjen.
Plantene som har fått nye potter, har allerede begynte å ta seg til rette. Alle sammen ser faktisk ut som om de har vokst litt… Håper ikke at de vokser for mye i den nærmeste tiden så jeg må potte de om igjen 😉
I dag var det litt morgen tåke, men den forsvant fort igjen. Så kom sola og den gjorde alt den kunne for å varme opp en kjølig morgen. Temperaturen var bare på +2,3C da jeg kikket på måleren ved 06:30 tiden i dag.
Formen har vært ganske laber her i dag, ettersom magen min slo seg helt vrang i de tidligere morgentimene og har fortsatt med å være det. Den roet seg litt utpå dagen, så jeg kom meg ut for å handle litt. Så fort jeg forsøkte å spise litt, så var det i gang igjen….
Mellom takene i dag har jeg fått pottet om de 6 nye plantene jeg kjøpte om fredagen. Å det var på høy tid for noen av dem, ettersom røttene hadde vokst seg ut av den lille mini potten.
Jeg kjøpte svarte plast-potter også som jeg plantet alle de nye plantene i, men syntes det så litt trist ut så jeg tok en titt oppe i skapet for å se om jeg hadde noen potteskjulere. Jeg mente at jeg hadde noen hvite, men det hadde jeg ikke. Så da ble det rosa på 4 av dem og de 2 siste kom opp i et par som var brun/beige. Jeg liker de rosa veldig godt, selv om de kanskje ikke passer så godt inn bestandig.
Liker godt å kjøpe miniplanter, for da tar det litt tid innen de blir store og tar for mye plass. Det som er dumt med det, er at det veldig sjelden står navn på dem. Denne gangen sto det navn på 4 av dem, og her kommer de fortløpende i stedet for under bildene: Pilea Peperomioides (Elefantøre), Chamaedorea Elegans (Dvergfjærpalme, Calathea Makoy og Epipremnum Pinnatum.
Jeg hadde to ekstra svarte plast-potter, og da fikk et par planter jeg hadde i keramikk potter flytte i dem. Jeg syntes det var kult med keramikk i fjor og tidligere i år, men det er vanskelig å kontrollere vanningen. Pottene stjeler mye av vannet, og de stakkars plantene ender opp med å bli tørre nesten med en gang.
Det er vel omtrent det jeg har fått til i dag, og nå har jeg sunket langt ned i godstolen å ser på Alan Davies – As yet untitled på BBC Brit.
Arkivbilde fra 2017 – Tåke over Østensjøvannet med Manglerud i bakgrunnen
Heisann!
Da jeg sto opp når det lysnet ute i dag, var det tjukk tåke ned mot Oslo sentrum og fritt for tåke på den andre siden. Temperaturen lå på +7,8C, noe den fortsatt gjør nå noen timer senere.
Ute har høsten virkelig tatt grep om naturen, og de fleste løvtrærne er nå ribbet for blader. Noen er sta og vil ikke gi slipp enda, men det er nok ikke lenge før de også faller ned på bakken. Jeg burde ha vært ute å klippet ned Hortensiaen min, men hver gang jeg har tid og ork så regner det. I dag derimot har jeg et lite håp om at jeg skal få gjort det. Liker å få det unna innen snø og kulde kommer.
Jeg vet ikke om du husker at jeg fikk med bestefars bue, i forrige uke, fra den nye huseieren der mine besteforeldre bodde? Den ville jeg donere til museet Odalstunet sammen med noen andre ting jeg har. Derfor ringte jeg han som er museumsleder i går, og som jeg har møtt en gang før å spurte om de var interessert. Han forklarte at det var en sak som måtte tas opp i møte, sånn at alle kunne mene noe om saken. Å et sånt møte skulle de ha samme dag. Nå fikk jeg nettopp tilbakemelding fra ham, og de ville gjerne ta i mot de tingene jeg hadde. Vi har avtalt å møtes neste uke når han kommer til Oslo, og da får han overlevert det jeg har 😊 Odalstunet har julemarked i begynnelsen av desember, og kanskje blir det til at jeg tar meg en tur om det passer inn med alt annet jeg skal….
Å der kom Vinja mjausende for å si fra at det er på tide å servere våtfór i koppen hennes, og det er ikke noe vits i å somle for hun vil ha mat NÅ 😼
Planen min var at jeg skulle skrive om alt jeg gjorde om torsdagen på samme dagen, men sånn har det ikke blitt. Har jo hatt et og annet å gjøre hele tiden. Om du ikke har fått med deg at jeg var med hedre søskenbarna mine sin slektning Herman Isak Landau, så kan du lese mer om det HER.
Etter at vi hadde gjort oss ferdig på Skarnes, stablet vi oss inn i bilene og kjørte først opp til Mo Kirke. Der ligger våres felles besteforeldre gravlagt. Vi sto en stund ved graven, som var så pent pyntet for høsten, innen vi dro videre. Neste stoppested var besteforeldrenes husmannsplass Synsterud i Austvatn. Et sted hvor våre mødre vokste opp, og besteforeldrene våre bodde frem til de døde.
Stedet var først leid ut i flere år, før det ble solgt til de som nå bor der. Sist gang jeg var der, var det ennå ikke mulighet å kjøre fram med en vanlig personbil. Den nye eieren har nå laget en fin grusvei igjennom skogen 😊
Husmannsplassen Synsterud i Austvatn i Nord OdalHusmannsplassen Synsterud i Austvatn i Nord Odal
Stedet var totalt forandret, og jeg sa da vi gikk ut av bilen at jeg kjente meg nesten ikke igjen. Huset så mye mindre ut enn jeg husket det, og alle referansepunktene som fjøs, utedo og låve var borte. Det gjorde at stedet så helt annerledes ut. Selv om huset virket mye mindre, så var det likt seg allikevel.
Den nye eieren, som jeg har glemt navnet på, viste seg å være en utrolig hyggelig og imøtekommende person. Vi ble stående ute å prate litt, og noen av oss ruslet litt rundt eiendommen å kikket.
Utsikt mot der fjøset, utedoen og låven en gang sto
Til venstre i bilde var det fjøset, utedoen og låven sto. Til høyre i bilde går det en sti ned mot bekken, og videre mot nærmeste nabo. Hos dem leide foreldrene mine det gamle ombygde bryggerhuset i flere år, for å ha noe for oss selv når vi var på besøk hos besteforeldrene.
Kusine Kari og huseier inne på kjøkkenetStua som jeg ikke husker var så litenKaffe og fersk julekake ved kjøkkenbordet, fra venstre søskenbarna Kari, Borghild, Gjermund, Gunnar og Karis svigerdatter Ann-KristinHuseier og fetter Georg og hans kone Turid utveksler historier om stedet.Kusine Karis sønn Thomas, meg, huseier og fetter Georg. Bilde fikk jeg av kusine Kari.
Vi fikk en omvisning inne og ble fortalt hvilke endringer/oppgraderinger som var gjort i huset. Bortsett fra isolering og at døren til kammerset var fjernet og bygd inn, var den største forandringen et bad med vannklosett og dusj. Da mine besteforeldre bodde der, var det kun utedo og IKKE innlagt vann.
Etter omvisningen benket vi oss rundt kjøkkenbordet, og fikk servert kaffe og fersk julekake som smakte utrolig godt.
Vi hadde mange historier om livet på Synsterud, som den nye eieren lyttet og tok til seg. Han på sin side fortalte om ting han hadde gjort, og litt om planene videre. Jeg syntes denne mannen var helt fantastisk, som åpnet hjemmet sitt for 10 ukjente mennesker. Det var rene invasjonen 😉 Nå skal de sies at fetter Georg hadde vært i kontakt med han i forveien, og spurt om vi fikk komme. Når det er sagt, så vet jeg ikke om han var klar over at vi var så mange 🤔
Like før vi skulle dra igjen, kom han med bestefars gamle felebue som han hadde funnet på loftet. Den fikk jeg med hjem, da jeg har noen andre ting som har tilhørt bestefar og som skal doneres til museet Odalstunet. De har allerede felen hans og noen andre ting det.
Neste post i programmet var å spise middag, og det ble bestemt at vi skulle stoppe på Slobrua og spise der. Jeg og flere med meg valgte fjellaure med tilbehør, og det smakte helt nydelig. Da vi satt å drakk kaffe var det blitt helt mørkt ute, og jeg begynte å grue meg for å kjøre tilbake til Oslo alene.
Vi hadde ikke brukt alle bilene på turen rundt, og min bil sto parkert hos fetter Gjermund. Da jeg satte meg inn i bilen var jeg både sliten og trøtt, så for å holde meg våken skrudde jeg musikken opp og sang med hele veien innover. På de mørkeste strekningene valgte jeg å ligge bak en annen bil, selv om den kjørte saktere enn jeg ville ha gjort. Jeg trengte noe annet å se på enn de sterke lysene fra de møtende bilene. Heldigvis for meg svingte ikke bilen av før like før det ble lys langs veien. Det hadde regnet litt i løpet av dagen, men heldigvis var det opphold hele veien hjem.
Hjemme ventet en veldig fornærmet, men også selskapssyk Vinja. Hun syntes ikke at det var greit at mamsen hadde hvert vekke hele dagen og kvelden. Etter at hun hadde fått medisin vanket et par timer med masse kos, og da var jeg tilgitt 😉
Det var resten av det som skjedde torsdag 13.10.22 🥰
Det er en grå dag her i Oslo i dag, men enn så lenge regner det ikke. Iflg værapp’n så skal vi få litt i løpet av dagen, men jeg håper vi slipper. Temperaturen ligger på +7,8C.
Jeg er litt mørbanket i kroppen i dag etter at jeg slepte og løftet den tunge søppelsekken i går. Den som var full med visne sommerblomster. Balkongkassene var ikke lette de heller, og sånt får man svi for dagen derpå. Derfor skal jeg ta det litt med ro her hjemme i dag tenker jeg.
På lørdagen farget jeg håret mitt, noe jeg ikke har gjort siden i begynnelsen av dette året. Jeg valgte Nutrisse no 8, som ga håret en form for lys blond. På bilde ser det ut som det er litt rosa, men det er fordi jeg tok bilde med filter på Snap. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle farge håret mer, men så syntes jeg min naturlige farge så sliten ut. Den var en blanding av veldig lyst på toppen, og med en blågrå stripe bak i nakken. Om jeg kommer til å fortsette å farge det, så vil det være denne fargen jeg vil gå for. Den er ikke mørk og skille vil ikke bli så merkbart nå håret vokser, for all fargen vil ikke bli borte i vask….
En av de nærmeste dagene må jeg innom Plantasjen igjen, men ikke for å kjøpe flere planter. Nei, jeg må ha en potte som skal henge på veggen til en av plantene jeg kjøpte om fredagen. Den er nemlig av den sorten som henger ned over kanten på potten når den vokser. Det passer dårlig med vinduskarmene mine, så da må den opp på veggen et sted….
I går fortalte jeg at jeg hadde vært på Plantasjen om fredagen, og kom hjem med flere planter enn jeg hadde planlagt. Jeg skulle jo egentlig bare ha høstlyng og jord, men…..
De hadde tilbud, som jeg har inntrykk gjelder hele året, på små planter. Det var 3 stk for 100 lappen, og da rasket jeg like godt med meg 6 stykker jeg. På noen av plantene sto det hva de het, men ikke alle. Så nå blir det å lete litt for å finne ut hvordan de skal stelles. Jeg kjøpte potter også, sånn at jeg kan potte de om. Det haster ikke de første dagene, men greit å ha alt i hus til da. Foreløpig står alle samlet på et plast brett.
I tillegg kjøpte jeg denne store vakre burgunder Coleusen. Den var så fin i fargen at jeg bare måtte ha den. Har ikke sjekket om navnet står på potten, noe det ikke alltid gjør, men jeg finner nok ut av det også tenker jeg.
Problemet nå er jo å finne ut hvor alle de små plantene skal stå, for det er allerede ganske fult i alle vinduskarmene 🙈 Det er alltid gøy å komme hjem med nye planter, men ikke like artig å finne plass til dem 🤪
I går var jeg en tur oppe hos Bestisen med virus-sjalet mitt, som vokser sakte men sikkert. I dag minker det med et par rader, for jeg oppdaget at jeg hadde klart å gjøre en feil… Ble litt for opptatt av å høre på Jan Thomas i går under Maskorama, men det går raskt å rekke opp og rette feilen igjen. Bestisen disket opp med en nydelig Moussaka ala Toro, og litt senere hjemmebakte boller. Å jeg kan love deg at de bollene er super gode, nam 😋
Tidligere på formiddagen i dag hentet jeg inn balkongkassene med sommerblomster, som ikke var spesielt vakre å se på lenger, og fikk kastet de. Jeg hadde håpet at jeg kunne bruke en del av jorden om igjen, men alt var bare røtter så det kunne jeg bare glemme. Kjøpte to store poser med blomsterjord m/leka på Plantasjen om fredagen, og fylte opp igjen. Kassene er ikke så store, så jeg brukte bare litt over en sekk. Kjøpte en hvit og to røde høstlyng til hver av kassene, og valgte noen som ikke var så veldig store. Etter at jeg hadde lastet opp bilde til bloggen, så jeg at den hitterste kassen lente den gærne veien. Det var så irriterende at jeg bare måtte stikke ut å rett på den. Hadde jeg ikke gjort det ville jeg ha irritert meg grønn resten av dagen 🤪
Sekken med sommerblomster var så tung at jeg slepte den etter meg ut og ned trappen til søppelrommet. Det var bare så vidt jeg klarte å løfte den opp i dunken, og kjenner nå at jeg burde ha ventet til noen kom forbi og kunne hjelpe meg. For nå hyler nakke, skuldre og ryggen i smerte, kanskje litt overdrevet men jo det er vondt. Så nå skal jeg slappe av en god stund før jeg gjør noe mer i dag…
Fra jeg var barn har jeg hørt historier om Herman Isak Landau, som på bygde munn ble kaldt Isak Jøde. Som ikke var noe hyggelig kallenavn akkurat. Han var jøde, og derfor fikk han det kallenavnet av bygdefolket. Jeg visste ikke den gangen at han var i slekt med min onkel Georg som var gift med mammas søster Klara, og mine 4 fire søskenbarn, Kari, Gunnar, Borghild og Georg Landau. Det var noe som kom fram i senere tid.
Tirsdag 30. august 2022 ble det satt ned en snublestein utenfor Rådhuset i Skarnes, men bare deler av familien var tilstede. Det vil si den delen jeg er i familie med var ikke der, og var heller ikke informert om at steinen skulle settes ned. Det ble derfor bestemt at det skulle være en ny markering nå torsdag som var, 13. oktober 2022, hvor resten av familien var representert. Min fetter Georg ville da samtidig at min fetter Gjermund og jeg skulle være med, som er etterkommer av hans tanter (Gudrun og min mamma Anne). Jeg satte stor pris på å få lov til å være med å hedre Herman Isak og høre mer om livet hans.
Jeg hadde aldri sett bilde av ham før nå nylig, men det å ha et ansikt å forholde seg til når man hører historien hans gjør et stor inntrykk. Jeg kommer ikke til å skrive livshistorien hans her, men litt om han kan leses på plaketten (se over) som skal festes på Rådhusveggen ved siden av der snublesteien er lagt ned. Da han ble arrestert 26. oktober 1942, hadde han nettopp fylt 64 år den 20. oktober. Han ankom Auschwitz 1. desember 1942 og ble ført rett til gasskammeret.
Bilde er tatt av: Skarnes Grendeutvalgs Vidar HolstadBilde er tatt av: Skarnes Grendeutvalgs Vidar Holstad
På øverste bilde er vi samlet inne på Rådhuset til kaffe og kake. Ordfører Knut Hvithammer (stående) holdt først en tale, og så sa Vidar Holstad fra Skarnes Grendeutvalg noen ord. Etterpå ble det delt historier og minner mellom familien og Sør Odal slekt- og historielags Reidun Opsahl som også hadde møtt Herman Isak.
På nederste bilde er vi samlet utenfor Rådhuset alle sammen hvor minne plaketten ble festet midlertidig på veggen. Til høyre står Ordfører Knut Hvithammer og Reidun Opsahl. Det var en sterk opplevelse for meg å være med på dette, og som jeg skrev lenger opp så satte jeg stor pris på å bli invitert med.
I dette område bodde Herman Isak, men husene er nå borte.Her er vi alle samlet, og får høre om hvordan det var den gangen.
Reidun Opsahl ville gjerne vise familien hvor Herman Isak bodde ikke så langt fra Skarnes sentrum. På øverste bilde er det utsikt til hvor hjemmet hans lå, men det finnes ikke lenger. Det er kun en bod igjen som ble flyttet men som ikke kom med på bildet. På nederste bilde med meg i front, så er vi samlet og får høre litt mer om hvordan det var den gangen under krigen.
Det er fortsatt noen som fornekter det som foregikk i konsentrasjonsleirene under krigen, og det er så trist og det gjør vondt langt inn i hjerteroten når noen kommer med sånn uttalelser. Derfor er det ekstra viktig at vi snakker om dette, viser ansiktet til de som ble sendt dit, og som aldri kom hjem igjen. Vi skal selvsagt ikke glemme de som kom hjem, for de hadde det heller ikke lett etterpå. For det som skjedde den gangen må vi aldri glemme og vi må aldri slutte å snakke om det.
Fetter Georg hadde en stram timeplan for dagen, og etter besøket i bygda var det på tide å sette seg i bilene og dra videre. Å det skal jeg fortelle om i del 2, for det handler om noe helt annet.
