Hei!
Fra jeg var barn har jeg hørt historier om Herman Isak Landau, som på bygde munn ble kaldt Isak Jøde. Som ikke var noe hyggelig kallenavn akkurat. Han var jøde, og derfor fikk han det kallenavnet av bygdefolket. Jeg visste ikke den gangen at han var i slekt med min onkel Georg som var gift med mammas søster Klara, og mine 4 fire søskenbarn, Kari, Gunnar, Borghild og Georg Landau. Det var noe som kom fram i senere tid.
Tirsdag 30. august 2022 ble det satt ned en snublestein utenfor Rådhuset i Skarnes, men bare deler av familien var tilstede. Det vil si den delen jeg er i familie med var ikke der, og var heller ikke informert om at steinen skulle settes ned. Det ble derfor bestemt at det skulle være en ny markering nå torsdag som var, 13. oktober 2022, hvor resten av familien var representert. Min fetter Georg ville da samtidig at min fetter Gjermund og jeg skulle være med, som er etterkommer av hans tanter (Gudrun og min mamma Anne). Jeg satte stor pris på å få lov til å være med å hedre Herman Isak og høre mer om livet hans.
Jeg hadde aldri sett bilde av ham før nå nylig, men det å ha et ansikt å forholde seg til når man hører historien hans gjør et stor inntrykk. Jeg kommer ikke til å skrive livshistorien hans her, men litt om han kan leses på plaketten (se over) som skal festes på Rådhusveggen ved siden av der snublesteien er lagt ned. Da han ble arrestert 26. oktober 1942, hadde han nettopp fylt 64 år den 20. oktober. Han ankom Auschwitz 1. desember 1942 og ble ført rett til gasskammeret.
På øverste bilde er vi samlet inne på Rådhuset til kaffe og kake. Ordfører Knut Hvithammer (stående) holdt først en tale, og så sa Vidar Holstad fra Skarnes Grendeutvalg noen ord. Etterpå ble det delt historier og minner mellom familien og Sør Odal slekt- og historielags Reidun Opsahl som også hadde møtt Herman Isak.
På nederste bilde er vi samlet utenfor Rådhuset alle sammen hvor minne plaketten ble festet midlertidig på veggen. Til høyre står Ordfører Knut Hvithammer og Reidun Opsahl. Det var en sterk opplevelse for meg å være med på dette, og som jeg skrev lenger opp så satte jeg stor pris på å bli invitert med.
Reidun Opsahl ville gjerne vise familien hvor Herman Isak bodde ikke så langt fra Skarnes sentrum. På øverste bilde er det utsikt til hvor hjemmet hans lå, men det finnes ikke lenger. Det er kun en bod igjen som ble flyttet men som ikke kom med på bildet. På nederste bilde med meg i front, så er vi samlet og får høre litt mer om hvordan det var den gangen under krigen.
Det er fortsatt noen som fornekter det som foregikk i konsentrasjonsleirene under krigen, og det er så trist og det gjør vondt langt inn i hjerteroten når noen kommer med sånn uttalelser. Derfor er det ekstra viktig at vi snakker om dette, viser ansiktet til de som ble sendt dit, og som aldri kom hjem igjen. Vi skal selvsagt ikke glemme de som kom hjem, for de hadde det heller ikke lett etterpå. For det som skjedde den gangen må vi aldri glemme og vi må aldri slutte å snakke om det.
Fetter Georg hadde en stram timeplan for dagen, og etter besøket i bygda var det på tide å sette seg i bilene og dra videre. Å det skal jeg fortelle om i del 2, for det handler om noe helt annet.
Â
Det var litt av en dag og anledning for dere. Mange skjebner og historier av det tragiske slaget rundt det med krigen. Blir aldri glemt men heller ikke nevnt så ofte. Fikk vaska stua godt i dag, Utsetter en hylla til siden men den passer fint inn her. Den er 67cm lang, 20 cm dybde. Ellers har jeg vært hjemme i dag, kun en tur på kiwi. Deilig med litt egen pleie når man er alene hjemme. Nå starter Dagsrevyen og litt ymse. Ha en fin kveld.
Ja det var en stor dag med mange inntrykk, som sitter i fortsatt. Veldig mange skjebner som det er viktig at vi løfter fram. Godt å få tatt en runde med skurebøtta, noe jeg skulle ha gjort selv men utsetter til over helgen. Ha en fin søndag.
Det er så viktige historier å fortelle slik at vi aldri aldri glemmer grusomhetene som skjedde.
Godt at du fikk være med på markeringen.🥰
Ja det er veldig viktig å løfte fram og fortelle en slik historie, sånn at personen ikke blir glemt. I dette tilfellet var det jo også snakk om utveksling av historier fra begge sider, som også var viktig. Jeg satte enormt pris på å få lov til å være med 🥰
Veldig veldig sterkt Ã¥ lese dette <3 det gjør meg vondt……
Men sÃ¥ godt du var der, var det langt Ã¥ kjøre dit? Ble nok en lang dag dette…
Klem..
Det er en veldig sterk historie enda jeg ikke fortalte alt i innlegget. Så viktig å løfte fram sånne historier så det ikke blir glemt. Jeg satte enormt pris på å bli invitert med. Fra Oslo til Skarnes, om det ikke er kø, så tar det i underkant av en time. Slitsomt å kjøre hjem på kvelden, for det er lange strekninger uten belysning på veien. Klems 🤗
Ja, det var helt forferdelig det som skjedde med jødene under 2. verdenskrig, og at noen mener det ikke skjedde, er helt ubegripelig! Godt de blir hedret på denne måten og at det blir satt opp synlige minnesmerker. Bra du ble invitert! 🥰
Ja det er helt grusomt å tenke på at bare for at de var jøder, så skulle de utryddes. Man skulle jo tro at verden var så opplyst at det ikke er noen tvil om hva som skjedde den gangen. Satte veldig stor pris på at jeg fikk være med på minnestunden. Det var sterkt å høre på hva som ble fortalt. Klem 🤗
Det må ha vært veldig spesielt. Og jeg forstår ikke at noen kan benekte det som skjedde den gangen. Det er jo så mange sannhetsvitner, og ikke minst det en kan se i leirene som viser hva som skjedde. Sønnen min var med på De hvite bussene da han gikk på skolen, og jeg skulle ønske jeg hadde hatt mulighet til å være med. Fint å lese! <3
Tusen takk 🥰 Ja det ble en veldig spesiell dag, med mange sterke inntrykk. Nei det er uforståelig at noen kan benekte det som skjedde den gangen. Vet ikke hva som roterer i hode på dem. Jeg har ikke vært med de Hvite bussene…, planen var at jeg skulle for en del år siden. Onkelen til Bestisen var med som vitne, ettersom han selv hadde sittet der under krigen. Det er ikke for sent enda.