Del 2 – torsdag 13.10.22 – husmannsplassen Synsterud

Heisann!

Planen min var at jeg skulle skrive om alt jeg gjorde om torsdagen på samme dagen, men sånn har det ikke blitt. Har jo hatt et og annet å gjøre hele tiden. Om du ikke har fått med deg at jeg var med hedre søskenbarna mine sin slektning Herman Isak Landau, så kan du lese mer om det HER.

Etter at vi hadde gjort oss ferdig på Skarnes, stablet vi oss inn i bilene og kjørte først opp til Mo Kirke. Der ligger våres felles besteforeldre gravlagt. Vi sto en stund ved graven, som var så pent pyntet for høsten, innen vi dro videre. Neste stoppested var besteforeldrenes husmannsplass Synsterud i Austvatn. Et sted hvor våre mødre vokste opp, og besteforeldrene våre bodde frem til de døde.

Stedet var først leid ut i flere år, før det ble solgt til de som nå bor der. Sist gang jeg var der, var det ennå ikke mulighet å kjøre fram med en vanlig personbil. Den nye eieren har nå laget en fin grusvei igjennom skogen 😊

Husmannsplassen Synsterud i Austvatn i Nord Odal
Husmannsplassen Synsterud i Austvatn i Nord Odal

Stedet var totalt forandret, og jeg sa da vi gikk ut av bilen at jeg kjente meg nesten ikke igjen. Huset så mye mindre ut enn jeg husket det, og alle referansepunktene som fjøs, utedo og låve var borte. Det gjorde at stedet så helt annerledes ut. Selv om huset virket mye mindre, så var det likt seg allikevel.

Den nye eieren, som jeg har glemt navnet på, viste seg å være en utrolig hyggelig og imøtekommende person. Vi ble stående ute å prate litt, og noen av oss ruslet litt rundt eiendommen å kikket.

Utsikt mot der fjøset, utedoen og låven en gang sto

Til venstre i bilde var det fjøset, utedoen og låven sto. Til høyre i bilde går det en sti ned mot bekken, og videre mot nærmeste nabo. Hos dem leide foreldrene mine det gamle ombygde bryggerhuset i flere år, for å ha noe for oss selv når vi var på besøk hos besteforeldrene.

Kusine Kari og huseier inne på kjøkkenet
Stua som jeg ikke husker var så liten
Kaffe og fersk julekake ved kjøkkenbordet, fra venstre søskenbarna Kari, Borghild, Gjermund, Gunnar og Karis svigerdatter Ann-Kristin
Huseier og fetter Georg og hans kone Turid utveksler historier om stedet.
Kusine Karis sønn Thomas, meg, huseier og fetter Georg. Bilde fikk jeg av kusine Kari.

Vi fikk en omvisning inne og ble fortalt hvilke endringer/oppgraderinger som var gjort i huset. Bortsett fra isolering og at døren til kammerset var fjernet og bygd inn, var den største forandringen et bad med vannklosett og dusj. Da mine besteforeldre bodde der, var det kun utedo og IKKE innlagt vann.

Etter omvisningen benket vi oss rundt kjøkkenbordet, og fikk servert kaffe og fersk julekake som smakte utrolig godt.

Vi hadde mange historier om livet på Synsterud, som den nye eieren lyttet og tok til seg. Han på sin side fortalte om ting han hadde gjort, og litt om planene videre. Jeg syntes denne mannen var helt fantastisk, som åpnet hjemmet sitt for 10 ukjente mennesker. Det var rene invasjonen 😉 Nå skal de sies at fetter Georg hadde vært i kontakt med han i forveien, og spurt om vi fikk komme. Når det er sagt, så vet jeg ikke om han var klar over at vi var så mange 🤔

Like før vi skulle dra igjen, kom han med bestefars gamle felebue som han hadde funnet på loftet. Den fikk jeg med hjem, da jeg har noen andre ting som har tilhørt bestefar og som skal doneres til museet Odalstunet. De har allerede felen hans og noen andre ting det.

Neste post i programmet var å spise middag, og det ble bestemt at vi skulle stoppe på Slobrua og spise der. Jeg og flere med meg valgte fjellaure med tilbehør, og det smakte helt nydelig. Da vi satt å drakk kaffe var det blitt helt mørkt ute, og jeg begynte å grue meg for å kjøre tilbake til Oslo alene.

Vi hadde ikke brukt alle bilene på turen rundt, og min bil sto parkert hos fetter Gjermund. Da jeg satte meg inn i bilen var jeg både sliten og trøtt, så for å holde meg våken skrudde jeg musikken opp og sang med hele veien innover. På de mørkeste strekningene valgte jeg å ligge bak en annen bil, selv om den kjørte saktere enn jeg ville ha gjort. Jeg trengte noe annet å se på enn de sterke lysene fra de møtende bilene. Heldigvis for meg svingte ikke bilen av før like før det ble lys langs veien. Det hadde regnet litt i løpet av dagen, men heldigvis var det opphold hele veien hjem.

Hjemme ventet en veldig fornærmet, men også selskapssyk Vinja. Hun syntes ikke at det var greit at mamsen hadde hvert vekke hele dagen og kvelden. Etter at hun hadde fått medisin vanket et par timer med masse kos, og da var jeg tilgitt 😉

Det var resten av det som skjedde torsdag 13.10.22 🥰

 

21 kommentarer
      1. Ja det var veldig hyggelig å treffes igjen, for jeg hadde faktisk ikke sett flere av dem på ca 10 år. Tiden bare raser avgårde. Gøy å se igjen besteforeldrenes hjem, selv om det så annerledes ut. Ja den huseieren var fantastisk som åpnet døren og lot oss komme inn 🥰

      1. Huset er ikke stort, og består av kjøkken, kammers, gang og stue. I tillegg til loft og kjeller. Vi var mange der inne når det var bursdager ol, og det er utrolig hvor mange man kunne skvise inn 😉 Det var veldig spesielt å være tilbake, og jeg har ikke vært inne i huset siden vi hadde auksjon etter mormor døde på midten av 90-tallet. Det er en veldig koselig hus, og om vinteren er det så idyllisk 🥰

    1. Det må ha vært litt spesielt å være der 🙂 Utrolig av nåværende huseier å ta så godt imot dere også, og sikkert minst like hyggelig for han som for dere 🙂

      1. Ja dt var både spesielt og litt rart på en gang 😉 Helt fantastisk av mannen å ta i mot oss med åpne armer på den måten. Han syntes det var fint å høre om livet på plassen opp igjennom tiden, og vi hadde alle noen minner å komme med. Noen var selvopplevd, mens andre var gjenfortalt. 🤗

      1. Ja det var litt rart å være tilbake, spesielt ettersom alt var så forandret. Det var fint å treffe alle søskenbarna igjen, og den nye eieren å utveksle minner og historiere 🥰

    2. Så koselig å treffes igjen og være tilbake på barndomstraktene. Så bra at huset er så godt tatt vare på, – må ha vært moro å se! 🥰 Artig at du fikk med deg felebua også da, så blir felen komplett. Jeg er heller ikke noe glad i å kjøre i mørket, og det har blitt verre med årene.

      1. Det var fint at vi kunne samles og dra sammen til stedet som vi alle har fine minner fra. Huset er virkelig tatt vare på, og jeg syntes at det var ekstra hyggelig at den nye eieren hadde en stil som passet huset. Ja, buen hører jo sammen med fela, så de må jo føres sammen. Det var ordentlig ekkelt å kjøre hjem i mørket, spesielt når jeg var sliten i både hode og i kropp. Så var jeg jo litt engstelig for om det skulle komme vilt ut i veibanen, noe som skjer ganske ofte opp over den veien.

    3. Så spesielt å lese om opplevelsene dine her. Hørtes ut som det var en fin dag. Godt turen tilbake til Oslo gikk greit, å kjøre i mørket er ikke like greit lengre. Og du har så rett, slikt må ikke glemmes. Derfor er det så trist med ufreden som nå truer Europa. Klem <3

      1. Hele dagen var fylt med fin og sterke opplevelser, og jeg er så takknemlig for at jeg fikk være med. Det var både fint og litt merkelig å se plassen til besteforeldrene mine, ettersom det bare var det gamle huset igjen på tomten. Det ble en mye bedre dag enn jeg trodde den ville bli. Jeg ser nok ikke like godt i mørket lenger, i tillegg til at jeg var sliten hode og kroppen, så det var en utfordring å kjøre hjem alene. Hadde vært enklere om jeg hadde hatt noen i bilen med meg. Det ser ikke ut som enkelt har lært noe av tidligere kriger i verden, og tror at det vil løse noe. Noe vi med litt oppe i hode vet at det ikke gjør, for det bringer bare vold, fortvilelse og ødeleggelse med seg.

    4. Det var en fin dag for dere, ikke her dag søskenbarn treffer hverandre. Du lærte sikkert mye, ny viten om og på nye steder. Du verden – en slik gammel bue er en sjelden gave. Du burde ta bilde av den og legge ut. Mulig du lager en sak når du skal gi alt bort. Vil tro at dette er noe du husker lenge. Er trett her jeg sitter og vil ta tidlig kveld. Men oppvasken må jeg ta før jeg snuser på drømmeland. Ha en fin kveld.

      1. Ja det ble en innholdsrik og fin dag med mange inntrykk, ikke bare for meg men for oss alle sammen. Det er fint at besteforeldrenes sted får en ansiktsløftning, selv om man bak i hode skulle ønske det var som det alltid har vært. Jeg skal ta bilde av buen før jeg pakker den inn, så får dere se hvordan den ser ut. Var trøtt selv i kveld, og sovnet mens jeg så på Alle mot alle tidligere i kveld. Ha en fortsatt fin kveld.

    5. Denne torsdagen her opplevde du masse spennende altså, tenk å være til stede her. For en opplevelse. Og du er flink til å fortelle, for jeg følte jeg var med hele veien..både del 1 og del 2. Koselig lita stua og huset har blitt fint, god stemning med kaffe og julekake..
      Klem…

      1. Tusen takk 🥰 Det tok et par dager å fordøye alle inntrykkene og sette ord på det. Det ble en fantastisk dag, og jeg var så glad jeg fikk være med. Det var litt rart å være tilbake på besteforeldrenes sted, både pga av minnene men også for at det var så forandret ute. Veldig glad for at den nye eieren ikke har gjort noe drastiske forandringer inne. Klem 🤗

      1. Det var både artig og litt vemodig å komme tilbake, men mest artig. Jeg syntes den nye eieren var grei som tok i mot den store flokken på 10. Han syntes nok at det var koselig også, for vi kunne jo fortelle om ting han ikke visste om stedet. Klem 🤗

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg