Ronja Lillepuzdatter av Skånevik f: 30.05.09 – d: 02.12.2021 😢
I forrige uke måtte jeg ta det valget som alle dyreeiere gruer seg til. Nemlig at fine og gode Ronja skulle få sovne inn for godt. Det er noe av det verste jeg noen gang har gjort, og jeg følte meg som en bøddel. Det spilte ingen rolle om jeg bak i hode visste at det var den rette beslutningen, og det var tungt og vanskelig å ringe Evidensia DK Lørenskog og bestille timen.
Ronja hadde jo diabetes, og jeg trodde en stund at det var årsaken til at hun ikke var i form. Etter et dyrlegebesøk og en glukosemåling på onsdag 01.12., viste den litt høye verdier uten at jeg behøvde å justere på insulindosen. Noe var ikke som det skulle, for hun gjemte seg hele tiden bort og bare sov. Dyrlegen sa at de kunne gjerne undersøke henne ordentlig, men det ville i beste fall koste meg opp mot 10.000,-. Nå har jeg aldri tenkt på kostnader tidligere når det gjelder å holde kattene mine friske. Denne gangen følte jeg det var mest riktig ovenfor Ronja å ikke utsette henne for narkose og masse prøver, for så å finne ut at hun enten hadde en kronisk sykdom til. Eller at det var noe de ikke kunne gjøre noe med. På bakgrunn av det valgte jeg altså at hun skulle få slippe, og få lov til å sovne inn for godt.
Derfor plasserte jeg Ronja inn i transportburet for siste gang torsdag 02.12.21, og reiste til Evidensia.
Jeg hadde fortsatt dårlig samvittighet og følte meg helt elendig da jeg satt inne på stillerommet å ventet på dyrlegen. Ronja fikk først en sprøyte sånn at hun skulle bli trøtt og sovne. Det tok ca 10 minutter før det skjedde, og ettersom hun hatet dyrleger generelt så knurret hun seg inn i søvnen. Når hun hadde sovnet fikk hun en overdose med morfin (tror jeg det var). Litt før kl 14 sovnet hun inn i mens jeg holdt henne i armene mine, og jeg bare knakk helt sammen. Dyrlegen gikk ut og lot meg få være alene med Ronja for å ta ordentlig farvel med henne. Hun skal kremeres, og jeg får urnen tilbake rett før jul.
Den andre katten min Vinja, så ikke ut til å bry seg noe om at Ronja ikke var der de to første dagene. Nå derimot, går hun rundt å kikker å mjauer. Om det er for at hun ser etter Ronja vet jeg ikke. Vi får trøste hverandre så går det seg nok til etter hver tenker jeg.
Så nå vet dere hvorfor jeg har vært fraværende noen dager. Gleden til å blogge å være sosial har ikke vært tilstede, men jeg kjenner at det begynner å komme seg nå. Tror allikevel det kommer til å ta noen dager til innen jeg er tilbake igjen, føler at jeg ikke er helt klar enda.