I går så jeg på den 2 semifinalen i svenske Melodifestivalen “Mello” og jeg kan jo med en gang si at nivået på showet og låtene er noe helt annet enn på den norsk. Ja for den norske syntes jeg virkelig er noe tragiske greier i år. Sikkert mange som er uenig med meg, men sånn er det.
At jeg digger John Lundvik er ingen hemmelighet. Han har så mange flotte låter, og jeg blir helt mo i knærne når han synger. Da jeg oppdaget at han var med dette året også, var jeg spent på hvilken låt han kom med. Det ble en på svensk, og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har spilt den etter at jeg hørte den første gangen, men det er mange. Det svenske folket likte tydeligvis låten også, for han ble stemt fram til finalen 😊
Jeg vet ikke om jeg hadde lest det, men i så fall hadde jeg glemt det igjen. Bestisen sendte meg en melding i går, om at det var en gratis konsert med Knut Anders Sørum på Facebook kl 12. Så jeg åpnet linken og satt å lyttet mens jeg jobbet, innimellom arbeidsoppgavene svitsjet jeg over å kikket litt på konserten også. Beklager de dårlige bildene, som bare ble sånn når jeg tok dem rett av skjermen.
Knut Anders var der i anledning åpningen av Fellesskapshuset på Abildsø, som ligger ca 5-10 minutters kjøretur fra meg.
Konserten varte i ca 1 time og jeg kjente at julestemningen kom snikende inn under huden. Den var jo her, julestemningen altså, men forsvant igjen når Ronja ble syk og tilslutt sovnet inn. Jeg måtte logge av rett etter nest siste sang, som var “Deilig er jorden”, for jeg måtte på et møte kl 13.
Noen julekonsert i en konserthall eller i en kirke, blir det neppe på meg nå pga de nye restriksjonene for å få ned corona smitten igjen. Smittetallene er jo så vanvittig høye igjen at man har mest lyst til å stenge seg inne, men skal ikke gjøre det altså.
Som jeg fortalte på lørdagen, så skulle jeg i Folketeateret for å se The Phantom of the Opera. Det er sjelden jeg gleder meg så voldsomt til noe som jeg gjorde da. Jeg var jo også veldig spent på hvordan oppsetningen ville være, med hensyn til kulisser osv for scenen er jo ikke akkurat så stor på Folketeateret.
Anne og kusinen Brit kom til meg ca 1,5 time innen forestillingen begynte å så kjørte jeg oss ned til byen. Det fristet ikke meg å ta banen når vi skulle hjem igjen på kvelden. De andre syntes nok også at det var ganske greit. Vi hadde avtalt med Terje å møte han utenfor. Som jeg nevnte på lørdag så var det egentlig niesen til Anne, Kine som skulle være med oss. Så ble det jo sånn at hun ble gravid, og på tirsdagen kom to velskapte flotte eneggede tvillinggutter. Det sa seg selv at at hun ikke kunne være med.
Vi satt på Øvre Orkester, nesten bakerst, og derfra så vi godt ned til scenen. Ut i fra det jeg kunne se så var det ikke et ledig sete i hele salen. Det var litt i varmeste laget der vi satt, men det gikk greit å så fikk vi jo luftet oss godt i pausen ;o))
Forestillingen var helt magisk, og jeg satt helt stille å sugde til meg alt som skjedde på scenen. De hadde løst kuliss-skiftene på en utrolig flott måte, ved at de sirkulerte rundt å kunne brukes i flere forskjellige scener. Alle skuespillerne/sangerne hadde så flotte og kraftige stemmer. Espen Grjotheim er jo i en klasse for seg selv, og jeg ble helt satt ut av kraften i stemmen hans. Helt rått var det. I rollen som Christine Daaé blir det byttet på mellom Mira Ormala og Astrid Giske, og på lørdagen var det sistnevnte som sto på scenen. For en stemme hun hadde, så klar og nesten magisk ;o))
Hadde jeg fått sjansen så skulle jeg gjerne ha gått å sett den igjen jeg, bare for å ha sagt det ;o))
Jeg har ingenting negativt å si om selve forestillingen, MEN… På raden foran oss satt det et par, og de satt å pratet med jevne mellomrom under hele forestillingen. Eller så satt hun å sjekket noe på mobilen så det lyste opp. Terje forsøkte å hysje på dem, til ingen nytte. Jeg ble så irritert, for hva er poenget med å gå på en slik forestilling hvis du bare skal sitte å prate. Da kan man heller leie filmen, for det er laget film av Operafantomet, å se den hjemme. Så kan man skravle så mye man vil.
Litt sure oppstøt på slutten her, men jeg vil ikke påstå at det ødela opplevelsen for meg. Jeg bruker jo alltid propper i ørene pga av hørselsskade, så stemmene deres ble betraktelig dempet. Var nok verre for andre….
Hvis du lurer på om du skal prøve å skaffe billetter, har jeg bare en ting å si:GJØR DET, du kommer ikke til å angre ;o))
I kveld skal det endelig skje, etter å ha ventet i så mange år….
Jeg skal i Folketeateret for å se min favoritt musical over alle musicaler, Phantom of the Opera. Det kribler i hele kroppen for jeg gleder meg så vanvittig. Billettene ble bestilt for så lenge siden at jeg har nesten glemt når det var. De har jo fått utrolig bra kritikk for forestillingen, selv fra de som vanligvis slakter alt etter det jeg har fått med meg.
Det er gode artister i rollene, så dette kommer til å bli en fest fra start til ende.
Jeg kjøpte musicalen på audiokassett allerede det året den ble satt opp på 80-tallet, og kan alle sangene og hva skuespillerne sier på engelsk. Spilte dem så mye at jeg slet de ut, og erstattet dem etterhvert med CD. Det er noe magisk over sangene, hvis de som synger har den rette kraften i stemmen, noe jeg er sikker på at de norske artistene har.
Vi er fire som skal gå i kveld, Anne, kusinen hennes Brit, vår gode venn Terje og jeg. Egentlig var det Kine som skulle gå i stedet for Terje, men på tirsdag fødte hun verdens skjønneste tvillinger så hun kunne naturlig nok ikke være med.
Jeg har alltid hatt kun en favoritt som Operafantomet, og det er Michael Crawford. Det var han som hadde rollen i original oppsetningen sammen Sarah Brightman. Jeg elsker stemmen hans, og sliter litt med å syntes at andre gjør det like bra som han gjorde.
Her er en liten smakebit av Michael Crawford og Sarah Brightman.
At jeg er STOR fan av Eurovision Song Contest er ingen hemmelighet… Hvert år følger jeg semifinaler og finale med stor iver, og mener en masse om mange av låtene. Det er jo litt av gamet, å diskutere låtene og klærne og alt annet som foregår mens sirkuset er i gang.
Med hånden på hjertet så må jeg si at jeg ikke er overbegeistret for Alexander Rybak’s låt, men han representerer jo norge så da håper jeg jo at han skal gjøre det bra. I første semifinale på tirsdag kvalifiserte Finland seg, og i den andre klarte de andre tre skandinaviske landene og gjør det samme. Jeg kjenner ikke statestikken, men har en følelse av at dette er første gangen alle fire er med samtidig. Kan jo selvsagt ha feil…
Det skal bli spennende å følge finalen på lørdag, og se om vi får flere poeng en svenskene, hihi!! Jeg tror nemlig ikke at vi vinner, og da er det nesten mer viktig at svenskene ligger bak oss. Min favoritt blant de skandinaviske landene er Danmark, en låt som festet seg godt i hode mitt da jeg hørte den under den danske finalen.
I flere år har det gamle pioner-anlegget mitt stått pakket bort oppe i skapet, og jeg har ofte savnet det å kunne å kunne sette på en CD og høre musikk med skikkelig lyd, for det blir jo ikke det samme med de små høytalerne. Det har bare blitt med tanken så langt inntil i dag. I mens middagen lå på benken å tinet, hentet jeg anlegget ned å monterte det sammen. Nå er ikke det så veldig innviklet akkurat da ;o))
Bordet som hører til anlegget har jeg gitt bort for lenge siden, så foreløpig får det stå på en gammel stol jeg fant på balkongen til jeg finner noe annet. Det er jo bare CD-spilleren jeg får brukt, for kassetter har jeg ikke lenger, og det er ikke DAB radio.
I dette annlegget putter man ikke inn en og en CD, men en boks bestående av 6 CD’er. Det er veldig greit, for da har man mange timer med musikk når boksen er fylt opp.
Jeg er veldig glad i Celtisk musikk, så akkurat nå er det som strømmer ut av høytalerne, mens jeg kan lene meg tilbake i godstolen å lukke øynene for å nyte ;o))
Fra jeg var barn og frem til nå har Eurovision Song Contest, eller MGP som vi kaller det, vært noe jeg har gledet meg til… For noen uker siden hadde Danmark sin finale, og vinneren ble min favoritt Rasmussen. Denne helgen hadde både Norge og Sverige sine finaler, og jeg så begge sammen med Bestisen og niesen hennes. Det spiller ingen rolle om man liker eller ikke liker låtene, for jeg må se det og si min mening om hva jeg syntes om det jeg hører og ser. Det er litt av gamet å kunne diskutere, glede seg og irritere seg over alt fra sanger til hva artistene har på seg…
Jeg kan ikke påstå at jeg hadde noen favoritt under den norske finalen…. Når det er sagt så syntes jeg kanskje litt bedre om Alexander Walmanns låt, enn noen av de andre. Nå var det ikke han som dro hjem seieren, men en annen Alexander…, nemlig Rybak. Mange er sikkert totalt uenig med meg, men jeg syntes ikke om låta hans i det hele tatt. Jo da, den var fengende på en måte, men jeg er allikevel ikke overbegeistret for den. Siden han skal representere Norge, håper jeg jo at han kommer til å gjøre det bra ;o))
Det var nok langt flere låter jeg likte under den svenske finalen, men favoritten der var karen over her. En artist som heter John Lundvik som fremførte låten My Turn. Han sang seg langt inn i hjertet mitt, og sikkert til mange andre også. Allikevel var det ikke han som vant, men i stedet Benjamin Ingrosso. (sønn av Pernilla Walgren) Han hadde en fin og fengende låt, som nok kommer til å ligge høyt når stemmene avgis… Tror jeg i allefall.
I 10 år har Åge Sten Nilsen stått på scenen med The show must go on, men nå er det altså slutt. Selv har jeg vært å sett forestillingen 4 ganger, tror jeg at jeg ble enig med meg selv at det ble. Jeg har “digga” Queen helt siden jeg var tenåring, og så da dette showet ble satt opp første gangen var det en drøm.
På fredag var Bestisen og jeg i Lillestrøm Kulturhus for å se den siste forestillingen, som også var en ekstraforestilling, og jeg gledet meg noe helt vilt og hemningsløst. Jeg ble ikke skuffet, for Åge og resten av gjengen leverte på alle plan. Denne gangen hadde de tatt med en del låter, som ikke akkurat er av de som blir spilt på radioen. Noen av dem kunne jeg faktisk ikke huske at jeg hadde hørt før, og de var fra starten av karrieren til Queen.
Etter det jeg kunne se var det ikke en tom stol å se i salen, så forestillingen var nok utsolgt. På de andre showene jeg har vært, har det vært en mix av unge og litt eldre publikummere. Denne gangen var det nok flest av den eldre garden, og med det mener jeg fra min alder og oppover.
Det var lov å ha med seg drikke inn i salen, og en del valgte da å kjøpe øl. Enkelte ble nok litt ekstra happy, og tok litt av under showets gang. For de som var i følge var det kanskje ikke så gøy, men for oss som så på var det nok litt det, hihi!! Ofte er det jo sånn, at drikker man øl så må man jo også på toalettet ganske ofte, og da må jo alle reise seg… Heldigvis for oss satt alle i ro på vår rad under showet ;o))
Når det gjelder musikk så har jeg ganske variert smak, og kan høre på alt fra viser til opera… Jeg hører like mye på det som ligger på listene nå om dagen, som låter fra flere år tilbake. Nedenfor har jeg satt opp en liste over noen av de låtene jeg liker å høre på. At Kim Larsen står øverst betyr ikke nødvendigvis at det er han jeg hører mest på, nei her var det tilfeldighetene som gjorde at han havnet der ;o))
Jeg tenkte først at jeg skulle legge inn video’n i innlegget, men droppet da jeg syntes at det ville bli alt for langt. Dersom du har lyst til å sjekke ut låtene, tenkte jeg at du kanskje ville miste interessen hvis innlegget ble herfra til evigheten. Enjoy!!
I hele høst har jeg fulgt Stjernekamp på NRK slavisk hver eneste lørdag, og man har jo sin favoritt som man ønsker skal gjøre det bra å vinne. Jeg hadde i utgangspunktet Erlend Bratland som min favoritt, men han ble tidlig stemt ut. Samtidig var det en annen deltager som hadde klart å snike seg inn under huden, og som overtok plassen som min favoritt.
Det var den herlige amerikaneren Adam Douglas, som etter å ha funnet kjærligheten med en norsk jente og flyttet til Norge. Jeg ble bare mer og mer begeistret for ham, og hvor dyktig han var i alle sjangerne. Han synger så fantastisk, og da han gikk til finalen forrige lørdag sto jubelen i taket ;o))
I går var det altså finale, og det sto mellom Adam og Didrik (Solli-Tangen). Begge to sang helt fantastisk, og det var virkelig spennende når det gikk mot slutten av programmet å vinneren skulle kåres. Til min store glede var det Adam som dro hjem seieren, og ble den ultimate entertaineren. En verdig vinner 💖
Nå var han også Bestisens favoritt, og vi hadde fått med oss at han skulle ha konsert i Lillestrøm Kulturhus 3. februar 2018. De billettene måtte vi bare skaffe oss, men da vi leste om konserten var ikke billettene lagt enda. Bestisen har undersøkt hver dag for å se om de var lagt ut. Vi tenkte at det var viktig å skaffe seg billetter så fort som mulig, spesielt hvis han skulle vinne. Nå gjorde han jo det, og billettene ble lagt ut i uken som gikk å vi sikret oss et par. Veldig glad for at vi gjorde det, for iflg Romerike blad så forsvinner de raskt. Gleder meg virkelig til den konserten…
