I hele høst har jeg fulgt Stjernekamp på NRK slavisk hver eneste lørdag, og man har jo sin favoritt som man ønsker skal gjøre det bra å vinne. Jeg hadde i utgangspunktet Erlend Bratland som min favoritt, men han ble tidlig stemt ut. Samtidig var det en annen deltager som hadde klart å snike seg inn under huden, og som overtok plassen som min favoritt.
Det var den herlige amerikaneren Adam Douglas, som etter å ha funnet kjærligheten med en norsk jente og flyttet til Norge. Jeg ble bare mer og mer begeistret for ham, og hvor dyktig han var i alle sjangerne. Han synger så fantastisk, og da han gikk til finalen forrige lørdag sto jubelen i taket ;o))
Mer under bildet.
I går var det altså finale, og det sto mellom Adam og Didrik (Solli-Tangen). Begge to sang helt fantastisk, og det var virkelig spennende når det gikk mot slutten av programmet å vinneren skulle kåres. Til min store glede var det Adam som dro hjem seieren, og ble den ultimate entertaineren. En verdig vinner
Nå var han også Bestisens favoritt, og vi hadde fått med oss at han skulle ha konsert i Lillestrøm Kulturhus 3. februar 2018. De billettene måtte vi bare skaffe oss, men da vi leste om konserten var ikke billettene lagt enda. Bestisen har undersøkt hver dag for å se om de var lagt ut. Vi tenkte at det var viktig å skaffe seg billetter så fort som mulig, spesielt hvis han skulle vinne. Nå gjorde han jo det, og billettene ble lagt ut i uken som gikk å vi sikret oss et par. Veldig glad for at vi gjorde det, for iflg Romerike blad så forsvinner de raskt. Gleder meg virkelig til den konserten…
Når det gjelder musikk så er jeg nok en person som liker alt…, og da mener jeg alt også. Hva jeg lytter på kommer litt ann på i hvilket humør jeg er i akkurat der og da.
Akkurat nå følte jeg for noe rolig og behagelig… Det finnes ingen som kan få meg helt avslappet og harmonisk som Medwyn Goodall, og derfor falt valget på ham og albumet Stepping Stones – the Very Best of… De ble utgitt nå i 2017, og er en fin blanding av ting har har produsert. Å bare for å ha sagt det, mannen har produsert veldig mye vakker musikk.
Sjekk ut albumet på Spotify hvis du føler for avslappende og behagelig musikk ;o))
Som jeg fortalte i går så skulle jeg på konsert med Mikael Wiehe på Tveten Gård. Dette er en av flere gratiskonserter som arrangeres på gården i løpet av sommerhalvåret. Konserten var den siste for denne sesongen.
Vi dro fra meg, bestisen og jeg, sånn litt under en time før konserten begynte, for det tar ikke mange minuttene å kjøre dit. Det var allerede fult på parkeringsplassen uten for Tveita senter, så vi ble henvist inn på skolen som ligger rett ved siden av gården.
Jeg skjønte jo allerede da jeg så hvor fult med biler det var, at det ville være fult med folk… Allikevel var jeg ikke forberedt på at det skulle være så mange der når vi kom inn på gården. Omtrent alle krakkene var opptatt rett foran scenen. Jeg hadde ikke lyst til å sitte på siden, så vi gikk litt oppover og der fant vi en ledig krakk, hvor vi så rett på scenen. Den sto litt høyere enn de andre på gresset.
Da vi satt oss var det ingen bak oss, men de siste 20 minuttene fyltes det opp langt bakover på gresset. Ikke alle fikk sitte, og måtte nøye seg med å stå. Mens vi ventet kjøpte vi kaffe og et stykke med kake ;o))
Mikael Wiehe har jo hatt en veldig lang karriere, og har derfor utrolig mange gode låter å velge mellom. I går kveld hadde han valgt musikk av både eldre og nyere dato. Alle de gamle låtene kunne jeg, og nynnet med i men det var ikke helt det samme med de nyeste låtene.
Det er jo umulig å komme utenom Björn Afzelius, og det var nok mange av oss fikk litt hjertebank når han snakket om han. Det samme var det når han sang noen av sangene de hadde sunget sammen, og som Björn hadde sunget solo. En av damene som satt på raden foran meg, satt og tørket tårer hele tiden. Selv hadde jeg renneøye pga allergi, og bestisen trodde jeg satt og gråt. Jeg forklarte henne hvorfor tårene rant, men siden jeg er et følelsesmenneske ville det ikke vært så merkelig om jeg sittet der å tutet!!
Dette var en konsert hvor musikken var dempet, og hvor Mikael Wiehe sto alene på scenen sammen med en person på synth eller var det orgel. Det som var deilig var at jeg slapp å bruke ørepropper under konserten, noe som ikke skjer så veldig ofte.
Med denne konserten kan man vel også si at sommeren er over. Det blir nok ikke noen flere utekonserter på denne siden av jul, men håper det blir noen spennende musikkopplevelser til neste sommer :o))
Akkurat nå nyter jeg en litt sløv formiddagen, med kaffekoppen og noen repriser på tv.
I ettermiddag derimot skal jeg ned til Tveten gård, for å gå på konsert med Mikael Wiehe. Jeg gleder meg virkelig til konserten, som jeg vet kommer til å bli en fin musikkopplevelse. De har meldt bedre vær i dag, enn på den siste konserten jeg var på. Så jeg slipper å bli klissvåt inn til skinnet ;o))
Jeg har likt Mikael Wiehe i ganske mange år, både som soloartist og da han opptrådte med Björn Afzelius.
For noen dager siden fortalte jeg at jeg skulle på utekonsert med Kim Larsen, som skulle holdes utenfor Lillestrøm Kulturhus. Jeg håpet jo i det lengste at det skulle være oppholdsvær, men det hjalp lite med å krysse fingrene og håpe gitt for regnet kom det.
Det var opphold helt til jeg kom fra jobben, og satt meg til å spise litt… Så begynte det å sildre ned, ikke mye bare sånt fint regn. Valgets kvaler var da, hva skulle jeg ha på meg… Valgte til slutt den rosa litt tynnere vindjakken, noe som senere på kvelden skulle vise seg å være et dumt valg. Jeg ble nemlig klissvåt
Ettersom det ikke er så enkelt å få parkert på Lillestrøm, kjørte jeg til Anne og parkerte bilen hos henne. Så ruslet vi ned på bussholdeplassen og tok bussen til Lillestrøm. Det tar ikke lang tid, og så stopper bussen rett på andre siden av gaten omtrent fra Kulturhuset. Vi var ganske tidlig ute, og fant oss en plass bakerst, rett nedenfor teltet hvor de hadde utstyret som sørget for lyd og lys til konserten. Der hadde vi noe å lene oss til, og dessuten så vi fint ned på scenen.
Mange sto i ly av trærne inntil en kort stund før konserten skulle begynne, ettersom regnet silte jevnt og trutt ned. Akkurat der vi sto ble det etter hvert der folk gikk når de skulle på toalett eller skulle ha seg mer å drikke. Det gikk for det meste greit, bortsett fra en gang hvor en dame riktig trampet på ene foten min. Noe som gjorde så vondt at jeg skrek ut, og damen ble helt fortvilet hun stakkars å ba om unnskyldning flere ganger. Det er jo sånt som kan skje når man står trangt.
Bildene jeg tok er ikke mye å skryte av dessverre, for ettersom vi hadde valgt å stå bakerst så ble de utydelige når jeg zoomet. Kunne ha tatt med kamera, men siden det regnet ville jeg ikke det. Tror ikke det er vanntett gitt.
Kim han startet konserten med en av favorittene, og de andre kom som perler på en snor. De fleste av de låtene jeg bare elsker hadde han tatt med. Jeg sang av full hals til alt sammen, selv i de passasjene jeg ikke helt kunne. Ettersom jeg alltid går med ørepropper på konserter hører jeg ikke selv hvordan jeg høres ut, men jeg går ut fra at det ikke er så vakkert. But who cares, så lenge man koser seg og har det gøy….!!
De aller fleste som hadde møtt opp til konserten var voksne mennesker, rundt min egen alder. Nå skal jeg ikke være atal mot de som er yngre, men på mange av de andre Kim Larsen konsertene jeg har vært på lager de kvalm. Ikke alle, men en del av dem er så overstadig beruset at de ikke har noe særlig kontroll over armer og ben. Ytterst i armen sitter jo som vi alle vet hånden, og i den har disse berusede menneske gjerne en øl. Denne ølen, forblir dessverre ikke i glasset men finner veien ned over nakken, i hode eller andre steder på meg og andre som står i nærheten. Det liker jeg dårlig. Folk må gjerne drikke og bli litt ekstra blide på konserter, noe jeg gjerne gjør selv også når jeg ikke må kjøre bil. Men de må ikke bli så fulle at de ikke klare å holde drikkevarene oppe i glasset sitt.
(Jeg spurte Anne om jeg fikk lov til å poste dette fine bildet av oss, og det syntes hun var greit)
Som jeg fortalte regnet det jevnt og trutt hele kvelden, og den tynne vindjakken jeg hadde valgt å ta på meg holdt ikke regnet ute. Nei, den ble etter hvert veldig våt, og det ble også skjerfet, genseren jeg hadde under samt BH’n min. Så jeg ble ganske kald utover kvelden. Jeg hadde brukt en reel dose med hårlakk i håret, noe jeg angret bittert på når vannet sivet igjennom hetten. Hadde dette vært for en 10 – 20 år siden, hadde jeg nesten fått et anfall men nå så blåste jeg “nesten” i det.
Jeg storkoste meg under hele konserten, og regnet klarte ikke å ødelegge den fine opplevelsen. Det var stort å komme på Kim Larsen konsert igjen, for det var så lenge siden jeg hadde vært med på det nå. De siste årene har han vært alle andre steder i Norge, men ikke her i nærheten av der jeg bor.
Jeg har mange favoritter, men det er en sang som jeg er mer glad i enn noen annen. Det er “De smukke unge mennesker”, og den vil jeg dele den med dere. Opptaket jeg har valgt er av noe eldre dato, men det forringer ikke musikkopplevelsen :o))
Har du vært på en konsert i det siste, eller hatt en fin musikkopplevelse?
Hvert år arrangerer Lillestrøm byfest, hvor det er boder ute i gatene og telt med servering av god mat og drikke samtidig som man kan høre på musikk fra kjente artiser, uten å betale for det. I tillegg er det også konserter på den store scenen på Torvet.
På torsdag ettermiddag hastet jeg hjem fra jobb, skiftet og dro opp til bestisen Anne for å parkere bilen. Så ruslet damene ned til bussholdeplassen og tok bussen inn til Lillestrøm. Ingen av oss hadde spist noen middag, så vi gikk inn hos Peppeno’s Pizza og bestilte en pizza på deling. Ettersom det var så fint vær satte vi oss ute for å spise. Det var litt mye mygg som surret, og jeg er ikke så happy for å få myggstikk men jeg klarte nå å unngå å få noen, hihihi!!
Etter at vi hadde spist, ruslet vi igjennom gatene mot Torvet for å være med på åpningen av byfesten og konserten som skulle være kl 20:15. Det var Knut Anders Sørum som skulle på scenen først av artistene, og siden jeg ble syk og ikke fikk vært med på den konserten han hadde i Lillestrøm sist, så bare måtte jeg få med meg denne. Anne hadde avtalt med kusinen sin at vi skulle møte henne foran scenen, og hun kom under åpningsseremonien.
For en fantastisk konsert det ble…. Knut Anders har jo en så flott stemme at jeg får frysninger på ryggen, og han mestrer jo alle sjangere så flott. Noe vi fikk bevis for når han var med i Stjernekamp i vinter. Til tross for verkende ben og rygg, klarte jeg å holde takten å storkoste meg fra første sang til den aller siste :o))
De aller fleste sto litt tilbake på torvet, men ikke vi…. Nei da, vi sto helt framme med scenen sånn at vi kunne se ordentlig, men også få sjansen til å få noen fine bilder. Om de ble så fine vet jeg nå ikke, men jeg gjorde et godt forsøk… Ikke så greit vettu, når man samtidig skal danse litt med til den fine musikken, hihihi!!
Etter konserten solgte han selv cd’er og vinylplater ved siden av scenen, og da passet jeg på å stille meg i kø. Ikke bare fikk jeg kjøpt et par cd’er med autograf, men jeg fikk jammen meg et bilde av meg selv sammen med Knut Anders :o))
Det var disse to cd’ene jeg kjøpte, og i går fant jeg fram den lille rosa cd-spilleren min å koste meg med masse fin musikk :o)) Normalt pleier jeg ikke å kjøpe cd plater lenger, for jeg hører egentlig på all musikk på Spotyfi. Det var jo litt ekstra stas å få et album med autograf da, ikke sant??
I går var det flotte Hanne Boel og Ammunition m/Åge Sten Nilsen som skulle stå på scenen, og jeg hadde så lyst til å dra… Problemet var bare at kroppen min ville ikke. Jeg var helt gåen og orket knapt å stå opp når klokka ringte, måtte til treninge, men sånn er det dessverre blitt… Det straffer seg å ha det gøy den ene dagen…., for neste orker jeg ikke spesielt mye!!
I dag derimot har jeg det ganske bra, og jeg har satt meg ute på balkongen med pc’n og kaffekoppen å nyter balkonglivet til det fulle. Ute begynner himmelen å bli helt blå, og solen kommer snart tittende fram rundt hushjørnet, perfekt :o))
Som jeg nevnte i mitt forrige innlegg var Bay City Rollers mitt favoritt band da jeg var tenåring. Bandet besto av 5 kjekke gutter fra Scotland, brødrene Alan og Derek Longmuir, Eric Faulkner, Les McKeown og Stuart “Woody” Wood. Tenåringsjentene var helt på tuppa, og drømte seg bort. Noe jeg også gjorde, hihi!!
Legger ved en videosnutt av en av låtene deres. Dette var spilt inn på tidlig 70-tall, og det har skjedd mye på musikkfronten siden den gangen. Da tenker jeg på kvaliteten av video og lyden :o)) Enjoy!
På lørdagen var bestis Anne og jeg i Kolben Kulturhus på Kolbotn, for å se og høre Songs from above! En hyllest! Dette var en konsert som min fetter Morten Skaug hadde dratt i gang, hvor inntektene gikk/går til kreftsaken. Alle artistene hadde mistet noen til kreft, og det ble kun spilt musikk av artister som hadde tapt kampen til sykdommen. Det er mange som har gått den veien de siste årene, så det var dessverre ikke mangel på materiale.
Anne og jeg bestemte at vi skulle senke skuldrene og kose oss. Bilen ble derfor stående hjemme, og vi tok offentlig transportmidler. Meningen var at vi skulle ta toget, som ville ha brukt mellom 15 -20 minutter. Dessverre så skulle det gjøres noe med enten linjen eller signalsystemet, eller noe sånt så det gikk ikke noe tog. Derfor måtte vi ta bussen som gikk borte ved Tollboden, som ligger like ved Operaen. Bussen bruker 30 minutter, så vi måtte beregne litt lengre tid.
Bildet mitt ble ikke så bra, for jeg sto helt bakerst. Jeg burde ha tatt med et kamera hvis kvaliteten skulle blitt bedre. Nå er ikke bildene det viktigste, for det var musikken og stemningen rundt hele arrangementet
Etter det jeg vet så var alle artistene amatører, men det skulle man ikke tro når man hørte dem synge. Alle låtene var profesjonelt utført, og det svinger så rockebenet mitt sto ikke stille et øyeblikk. Masse hærlig musikk i nesten 2 timer, og stemningen var høy å alle koste seg. Mot slutten fremførte de Cerio eller hva den nå heter, som The Monroes sang. Jeg blir alltid rørt når jeg hører den, også på lørdagen.
Når vi skulle hjem gikk bussen rett foran nesen på oss, og vi måtte vente i 20 minutter på neste. Det snødde og var guffent, men tiden gikk allikevel ganske fort. Vi skravla som en foss som vanlig og da glemte vi “nesten” at det var kaldt. Vi var tilbake i Oslo ved 23 tiden, men det var allikevel nesten midnatt innen jeg låste meg inn hos meg selv. Da var jeg skikke!og frossen, og pakket meg inn i et par pledd å slang meg ned foran tv’en en stund.
Jeg har blitt så glad i denne versjonen av The Sound of Silence, som hardrockgruppa Disturbed gjorde i 2016. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har spilt den, og jeg blir ikke lei. Mange syntes originalen sunget av Simon & Garfunkel er den beste, og ja jeg elsker den også. Det er bare noe med stemmen til vokalisten som fanger interessen min
Den 4. mars skal bestis Anne og jeg på konserten Songs from above. En hyllest! Inntektene fra konserten går til kreftsaken, en sak som angår oss alle sammen. For de fleste av oss kjenner vel en eller har hatt et familiemedlem som har gått bort pga kreft. Selv har både min adoptivmamma og min biologiske mamma tapt kampen mot sykdommen.
Den som har sørget for å dra i gang denne konserten er min fetter Morten Skaug, det er han du ser helt nederst i bildet. Han mistet sin mor, min tante, til kreften. Han vet derfor veldig godt hvordan det er å minste noen man er glad i Du kan sjekke ut mer på Facebook-siden HER.
“Under her kan du lese et fint innlegg Morten la ut på Facebook i anledning konserten”
Vanligvis så pleier jeg å tulle å fjase på Facebook. Men denne gangen skal jeg snakke om noe jeg brenner for, noe jeg skulle ønske ikke fantes Nemlig Kreft.
Flere av dere har delt det som nærmest er kjedebrev om kreft, noen av de har nesten vært trusler. Jeg har ikke noe imot det, for det setter fokus på kreft, men det hjelper ingen.
32.592 menn og kvinner fikk kreft 2015. Av disse kommer fortsatt 70% til å leve etter fem år, som er målestokken kreftregisteret bruker når de måler overlevelse. Og det er jo flott! Men mange dør også.
Av alle typer kreft er det prostata kreft for menn og brystkreft for kvinner som har klart flest tilfeller. Så kjære dere mine mannlige venner: Den finger?n opp i rassen er ikke så ille, men den kan gjøre forskjellen på liv og død for deg. Jeg vet ikke hvordan det er å ha kreft. Men jeg vet mye om hvordan det er å være nærmeste pårørende til noen som har kreft. Jeg vet mye om hvordan det kjennes når du får vite at den du er mest glad i har kreft. Jeg vet mye om frykten for at den du er glad i skal dø.
Jeg har selv følt redselen de første gangene på Kreftsenteret, og kjent gleden når jeg forsto at dette kom til å gå bra. Jeg kan bare forestille meg hvordan de som har vært syke har hatt det. Jeg har også følt tryggheten fra fantastiske sykepleiere når de kjenner meg igjen og kommer bort og gir en klem og spør hvordan det går med meg. De er ikke bare opptatt av den som er syk. De er opptatt av meg også.
Jeg vet også noe om hvor vondt det er å se livet til den du er glad i ebbe ut i smerter.
Jeg vet at forskning redder liv. Hadde man visst det man vet i dag, den gang min mor fikk kreft, hadde hun kanskje fortsatt levd.
En mørk november kveld i 2013, langt nede i rødvinsglasset, når Movember barten hverken så bra ut eller hadde gitt noen penger i kreftkassa, bestemte jeg meg for å gjøre noe jeg aldri hadde gjort, men alltid hadde hatt lyst til. Lage en konsert til inntekt for Kreftforeningen.
Jeg samlet sammen en broket gjeng som aldri hadde stått på en scene og lagde et fantastisk show. Og samlet inn 62.000 kroner.
Lørdag 4 mars gjør vi det igjen.
Du må gjerne like, kommentere eller dele denne teksten, men det er ikke så viktig for meg. Det som er viktig for meg er at du kjøper en billett og tar turen til Kolben kulturhus på Kolbotn, enten med bil eller toget (som bare tar 15 minutter fra Oslo S og vi har bar med øl og vin :). De inntektene går også til Kreftforeningen) og har det gøy sammen med oss. Og ved å gjøre det, så kommer pengene av seg selv inn til Kreftforeningen.
Kim Larsen lun musikk i regnvær 
Du kan sjekke ut mer på Facebook-siden 